Etiske hensyn i forvaltningen av Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond – Utland er et av verdens største fond, og fondet vokser stadig. Vi har to verktøy til hjelp i å nå de etiske forpliktelsene for fondet: utøvelse av eierrettigheter og utelukkelse av selskaper. Eierskap skal potensielt utøves overfor alle selskapene i aksjeporteføljen, i overkant av 7 000 selskaper per i dag. Utelukkelse skal kun tas i bruk i de alvorligste tilfellene, hvor fondet risikerer å medvirke til grovt uetisk aktivitet.

Norges Bank har gitt en grundig beskrivelse av arbeidet av eierskapsarbeidet i årsrapporten for 2007. I løpet av fjoråret innledet eller videreførte Norges Bank kontakt med rundt 95 selskaper i fondets portefølje som del av eierskapsutøvelsen. Denne kontakten vedrører først og fremst spørsmål knyttet til bankens satsingsområder: god selskapsstyring, barnearbeid og miljø. Målsettingen med satsingen på barnearbeid, er å sikre barns rettigheter og helse innenfor verdikjeden til de selskapene der fondet er investert. På miljøområdet, har banken et særlig fokus rettet mot selskapers lobbyvirksomhet hva gjelder lovgivning som kan medføre betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser.

Hvis Finansdepartementet utelukker et selskap vil det gi oppmerksomhet. Men vi har ikke lenger noen innflytelse på selskapets oppførsel, og de som kjøper aksjene vi selger kan ha helt andre agendaer enn oss når det gjelder etikk, sier finansminister Kristin Halvorsen. Dette er en viktig grunn til at utelukkelse kun skal brukes i unntakstilfeller. Men i visse saker vil departementet måtte si klart fra at vi ikke kan være med å finansiere grovt uetisk aktivitet. Departementet har utelukket 27 selskaper fra Statens pensjonsfond – Utland.

I fjor vår besluttet Regjeringen at Norges Bank eksplisitt skulle avskjæres fra å investere Pensjonsfondets kapital i obligasjoner utstedt av staten Burma. I november 2007 sluttet Norge opp om EUs utvidede tiltak som bl.a. rammer visse typer investeringer i Burma. Dette gjelder forbud mot finansiering av, og nye erverv eller utvidelser av, kapitalinteresser i bestemte burmesiske statseide foretak, samt forbud mot finansiering av og nye erverv eller utvidelser av kapitalinteresser i bestemte foretak i Burma som er engasjert i utvinning av tømmer, metaller, mineraler og edelstener. Statens pensjonsfond - Utland har ikke og skal heller ikke i framtiden ha investeringer i disse selskapene.

Regjeringen legger nå opp til at fondet ikke skal investeres i selskaper som selger våpen og våpenteknologi til regimer som står oppført på listen over de lands statsobligasjoner Statens pensjonsfond – Utland er avskåret fra å investere i. Dette betyr at fondet ikke skal investere i selskaper som selger våpen til det burmesiske regimet. En foreløpig gjennomgang indikerer at det ikke er slike selskaper i fondets portefølje nå, men situasjonen vil bli overvåket av Etikkrådet for fondet slik at det heller ikke skjer i framtiden.

Målsettingen for evalueringen vi går inn i dette året, er å sikre at de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland har virket etter intensjonen, sikre bred politisk oppslutning om videre utvikling av retningslinjene, samt styrke den etiske profilen for fondet. Mye ved dagens system fungerer godt. Det er flere elementer og prinsipper vi bør ta med oss videre. Det gjelder for eksempel den store graden av åpenhet og rapportering, den høye kvaliteten på beslutningsgrunnlaget i de vedtak som fattes, fokuset på noen særlige områder i eierskapsarbeidet, samt sikringen av troverdighet og seriøsitet i alt arbeidet som gjøres.

Basert på erfaringer som er gjort og innspill som departementet har mottatt, vil et relativt bredt utvalg av temaer bli berørt i evalueringsprosessen. Vi vil bl.a. foreta en vurdering av hvilke produkter som skal føre til automatisk utelukkelse fra porteføljen. I den sammenheng er det særlig viktig å bevare en bred politisk enighet om hvilke retningslinjer som skal legges til grunn, slik at disse i størst mulig grad reflekterer viljen til eierne av fondet, det norske folk.

Vi ønsker å styrke og synliggjøre eierskapsarbeidet. For å lykkes som aktive eiere må vi alliere oss med andre eiere. Dette gjør forvalteren av fondet – Norges Bank – i stor utstrekning i dag. Som ledd i evalueringsprosessen vi nå går inn i, vil vi legge til rette for at dette spillerommet kan utnyttes i størst mulig grad videre framover. Vi vil også se på rommet for samspill mellom eierskap og utelukkelse av selskaper. Trusselen om utelukkelse vil i seg selv kunne øke muligheten for at fondet kan påvirke selskaper gjennom aktivt eierskap, sier Kristin Halvorsen.

Positiv utvelgelse av selskaper i forkant av en investering ble ikke anbefalt som et virkemiddel for fondet da Graver-utvalget la fram forslag til dagens etiske retningslinjer. Det er flere grunner til dette, bl.a. at antallet selskaper fondet kan investere i vil kunne bli betydelig redusert og at fondets evne til å spre risiko vil kunne bli svekket. Utvalget anså at eierskap er et bedre virkemiddel for å oppnå positive endringer på ulike områder enn positiv utvelgelse. Regjeringen vil foreta en ny vurdering av denne problemstillingen i forbindelse med evalueringen av de etiske retningslinjene. Finansielle og etiske virkninger av å skille ut en liten del av fondet til et eget fond øremerket for miljøinvesteringer, vil bli vurdert spesielt.

I forbindelse med evalueringen skal det gjennomføres en offentlig høring. Finansdepartementet vil sende ut et høringsnotat til en bred gruppe samfunnsaktører i løpet av denne våren. Det tas sikte på å invitere høringsinstansene til et informasjonsmøte i forbindelse med at dette notatet sendes ut.

Seminaret og pressekonferansen om Statens pensjonsfond kan også sees på nett-tv.