- Et budsjett for fellesskapet

Regjeringen prioriterer å styrke fellesskapet framfor skattelette. Budsjettforslaget for 2009 bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi. Det vil gi en kvalitetsheving av brede fellesskapsløsninger innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes, og innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning får et betydelig løft.

Konjunkturtoppen passert

- De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i den sterkeste konjunkturoppgangen siden 1950-tallet. Det er nå klare tegn til at konjunkturtoppen er passert, og utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden har gjort de økonomiske utsiktene mer usikre også for Norge. Regjeringens forslag til budsjett bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi. Vi står bedre rustet enn mange andre land til å møte et internasjonalt tilbakeslag. Vi har en omstillingsdyktig økonomi og betydelig handlingsrom, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- Budsjettet balanserer to hensyn. På den ene siden hensynet til å unngå høy kostnadsvekst og ytterligere tap av konkurranseevne for norsk næringsliv. På den andre siden hensynet til at vekstimpulsene fra verden rundt oss kan bli betydelig lavere framover enn det vi har opplevd de siste årene, sier Halvorsen.

 

Skatteprofil med rettferdig fordeling

- Regjeringen har de siste årene styrket fordelingsprofilen i skattesystemet, og vi viderefører dette arbeidet i årets budsjettforslag. Ved å fjerne 80-prosentregelen i formuesskatten og øke formuesverdien av næringseiendom skjerpes skatten kraftig for de med store formuer. På samme tid øker vi bunnfradraget i formuesskatten vesentlig, og reduserer arveavgiften for de fleste, i første rekke ved at satsene reduseres betydelig og fribeløpet økes. Samlet vil nå 920 000 personer ha fått lettelser i formuesskatten siden 2006, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- Regjeringen fortsetter også arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning, og samlede skatter og avgifter føres videre på 2004-nivå, sier finansminister Kristin Halvorsen.

 

Viktige prioriteringer

- Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår derfor den største bevilgningsøkningen til fattigdomstiltak noensinne, og øker bevilgningen med 1,25 milliarder kroner i 2009. Helårseffekten av tiltakene vil utgjøre over 1,9 milliarder kroner. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom øke minstepensjoner, utvidet bostøtteordning og innsats for arbeidsledige, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Regjeringens barnehagesatsing de siste årene har gitt resultater.
- I løpet av perioden 2006-2008 er det lagt til rette for etablering av nye barnehageplasser til 40 000 barn, og det ligger an til at de aller fleste kommunene vil ha full barnehagedekning ved utgangen av 2008, sier finansministeren.

Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2008 til 2009, og det legges opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 kroner målt i 2005-priser.

Regjeringen foreslår bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 19,7 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2009, en økning på 1,6 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Forslaget innebærer blant annet økte basisbevilgninger til universitetene og høyskolene, oppstart av nye universitetsbygg og 200 nye rekrutteringsstillinger.

- Vi ønsker videre å opprette regionale forskningsfond med i alt seks milliarder kroner og å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med seks milliarder kroner, til 72 milliarder kroner fra 1. januar 2009, sier Halvorsen.

- Vi fortsetter satsingen på fellesskolen med å øke bevilgningene til grunnopplæringen med 600 millioner kroner. Dette skal blant annet brukes til oppfølging av Kunnskapsløftet, nye tiltak for å rekruttere lærere til videregående opplæring og tilbud til videreutdanning av lærere og skoleledere, sier Halvorsen.

Det fremmes en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren.
- Bevilgningene til helseforetakene økes med om lag 6,5 milliarder kroner. Dette skal blant annet dekke økte pensjonskostnader, vekst i pasientbehandlingen og generell styrking av sykehusenes driftsøkonomi. I tillegg økes innsatsen innenfor rusfeltet med 300 millioner kroner, og det foreslås investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, sier Kristin Halvorsen.

- Vei og jernbane gis et betydelig løft i dette budsjettforslaget. Regjeringen foreslår å bevilge nærmere 2,4 milliarder kroner mer enn de årlige økonomiske rammene for Nasjonal transportplan 2006-2015 skulle tilsi, sier Kristin Halvorsen.

Regjeringen foreslår en nominell økning i bevilgningene til vegformål på om lag 1,6 milliarder kroner, og en økning på 1,3 milliarder kroner til Jernbaneverket. Det foreslås også en dobling av bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

- Regjeringen legger fram et budsjettforslag med en historisk satsing på miljø og utvikling. Med en bistandsbevilgning på 26,2 milliarder kroner er målet om én prosent av bruttonasjonalinntekten nådd, sier Halvorsen.

- Vårt budsjettforslag har en klar og framtidsrettet miljøprofil, slik som tidligere budsjetter vi har lagt fram. Vi følger blant opp klimaforliket med 300 millioner kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, og økte bevilgninger til jernbane og kollektivtrafikk i byene, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Regjeringen foreslår å bevilge over 1,9 milliarder kroner til arbeid med CO2-håndtering, inkludert prosjektene for CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 10 milliarder kroner. – Vi ønsker å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk, sier Kristin Halvorsen.

Forslaget til klima- og skogsatsing i utviklingsland er på 3 milliarder kroner i samlet bevilgning og tilsagnsfullmakt i 2009. Regjeringen foreslår videre en bevilgning på 715 millioner kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 6,3 milliarder kroner.