Innstramming i fritaksmetoden

Fritaksmetoden innebærer at aksjeinntekter med visse unntak er skattefrie for en aksjonær som selv er et selskap. Kostnader med tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden er likevel fradragsberettiget. Regjeringen foreslår nå en endring slik at tre prosent av alle skattefrie inntekter skal inntektsføres. Inntektsføringen er en sjablonmessig reversering av de fradragsførte kostnadene. Det foreslås at endringen skal gjelde fra og med 7. oktober i år.

Etter fritaksmetodene er aksjeinntekter (aksjeutbytte og gevinster) mv. med visse unntak skattefrie for aksjonærer som selv er selskap. Etter hovedregelen om fradrag i skatteloven § 6-1 gis det bare fradrag for ”kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt”. Kostnader med tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden er likevel fradragsberettiget etter en særregel i skatteloven § 6-24. Dette er blant annet begrunnet med de praktiske problemene med å skille ut kostnader som har tilknytning til skattefrie aksjeinntekter.

Kostnader knyttet til skattefrie inntekter bør normalt ikke være fradragsberettiget. Direkte avskjæring av retten til fradrag for slike kostnader vil imidlertid skape avgrensingsproblemer mot andre fradragsberettigede kostnader. Regjeringen foreslår derfor en regel der tre prosent av alle skattefrie inntekter etter skatteloven § 2-38 (fritaksmetoden) skal inntektsføres. Inntektsføringen er en sjablonmessig reversering av de fradragsførte kostnadene. For å unngå tilpasninger i forbindelse med ikrafttredelsen, foreslås det at endringen skal gjelde fra og med 7. oktober i år.