Nøkkeltall i budsjettet for 2009

De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i den sterkeste konjunkturoppgangen siden tidlig på 1950-tallet. Det er nå klare tegn til at konjunkturtoppen er passert, det antas lavere vekst innenlands og ute, og utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden har gjort de økonomiske utsiktene mer usikre. I budsjettet for 2009 har Regjeringen lagt opp til en bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, på 92 milliarder kroner. Bruken av oljeinntekter er om lag 14 milliarder kroner høyere enn i årets budsjett, og på linje med anslått forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.

Det siste året har vært preget av betydelig uro i de internasjonale finansmarkedene. Problemene har tiltatt de siste månedene og gitt økt usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Uroen i de internasjonale finansmarkedene påvirker også de norske rente-, valuta- og aksjemarkedene. Svakere vekstutsikter internasjonalt vil dessuten trekke i retning av lavere vekst også i Norge. Rammeverket for den økonomiske politikken legger et godt grunnlag for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi.

Pengepolitikken og finanspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil økonomisk utvikling. Pengepolitikken skal rettes inn med sikte på lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer at man over tid skal bruke av petroleumsinntektene tilsvarende forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Dette gir en gradvis økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. På den måten får også framtidige generasjoner glede av oljeinntektene. Handlingsregelen åpner for at bruken av petroleumsinntekter kan avvike fra den langsiktige trenden for å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien.

En stor offentlig sektor med gode ordninger for inntektssikring for innbyggerne virker i seg selv stabiliserende på den økonomiske utviklingen. Rammeverket for budsjett­politikken gir et viktig bidrag ved at bruken av oljeinntekter knyttes opp mot det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Varierende skatteinntekter fra fastlands­økonomien som følge av skiftende konjunkturer får dermed liten betydning for handlings­rommet i de årlige budsjettene. Ved beregning av det strukturelle, olje­korrigerte underskuddet tas det også hensyn til at utbetalingene av ledighetstrygd avhenger av konjunktursituasjonen. Dette rammeverket innebærer at et konjunktur­tilbakeslag i norsk økonomi ikke vil møtes med innstramminger i budsjettpolitikken, men slå ut i en midlertidig svekkelse av det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.

Regjeringens budsjettforslag for 2009 er i tråd med handlingsregelen og understøtter en balansert utvikling i norsk økonomi. Forslaget innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd som er på linje med fire prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til året, etter at bruken av oljepenger de siste tre årene har ligget under fire-prosentbanen. Det er i tråd med handlingsregelen at bruken av oljepenger nå kan vokse opp til fire-prosentbanen.

Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2009

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2009 kan oppsummeres i følgende punkter:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 92 milliarder kroner. Det tilsvarer forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.
• En økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009, målt i 2009-priser. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er økningen 0,7 prosentpoeng, som innebærer at 2009-budsjettet bidrar til økt innenlandsk etterspørsel.
• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 3¼ prosent fra 2008 til 2009, tilsvarende 24,5 milliarder kroner i 2009-priser.
• Et uendret skatte- og avgiftsnivå.
• Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd anslås til 48,7 milliarder kroner. Underskuddet dekkes av en overføring fra Statens pensjonsfond – Utland.
• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 407 milliarder kroner.
• Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til i underkant av 359 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, det vil si inklusive renter og utbytte på fondskapitalen, anslås til om lag 446 milliarder kroner.
• Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2009 anslås til om lag 2 794 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 2 300 milliarder kroner. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond, som også inkluderer innenlandsdelen av fondet, anslås ved utgangen av 2009 til om lag 2 915 milliarder kroner. Til sammenlikning anslås statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden til 4573 milliarder kroner ved utgangen av 2009.
• En reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 på 8,4 milliarder kroner, eller 3 prosent. Kommunenes frie inntekter økes reelt med i underkant av 4,7 milliarder kroner, tilsvarende 2,3 prosent. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner¹

	Regnskap		Anslag
	2006	2007	2008	2009
Totale inntekter	994,9	1 030,1	1 188,8	1 206,5
1   Inntekter fra petroleumsvirksomhet	376,6	337,4	448,5	433,8
1.1 Skatter og avgifter	217,3	191,2	247,1	255,0
1.2 Andre petroleumsinntekter	159,3	146,3	201,4	178,8
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	618,3	692,7	740,3	772,6
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	562,5	632,9	679,7	702,8
2.2 Andre inntekter	55,9	59,8	60,6	69,8
Totale utgifter	683,5	715,1	778,1	848,0
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	21,2	21,2	23,9	26,7
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	662,3	694,0	754,1	821,3
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond – Utland	311,4	315,0	410,8	358,5
-    Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	355,4	316,4	424,6	407,1
=   Oljekorrigert overskudd	-44,0	-1,3	-13,8	-48,7
+   Overført fra Statens pensjonsfond – Utland	57,4	2,8	13,8	48,7
=   Overskudd på statsbudsjettet	13,4	1,5	0,0	0,0
+   Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland	298,0	313,6	410,8	358,5
+   Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	64,1	78,4	84,2	87,2
=   Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond	375,5	393,5	495,0	445,7
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland2	1 782,8	2 018,5	2 300,0	2 793,6
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2	1 889,8	2 135,8	2 414,4	2 915,4
Statens alderspensjonsforpliktelser i folketrygden	3 676	3952	4 251	4 573

1. Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet.
2. Ved utgangen av året.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Nøkkeltall for norsk økonomi

Stor usikkerhet i finansmarkedene og internasjonal økonomi

Utviklingen i internasjonal økonomi har i stor grad vært preget av den betydelige uroen i finansmarkedene det siste året. Uroen, som hadde sitt utspring i boliglånsmarkedet i USA, har tiltatt de siste månedene. Politiske myndigheter, sentralbanker og tilsynsmyndigheter i både USA og Europa har grepet inn med tiltak for å stabilisere markedene. Det er fortsatt stor usikkerhet i både rente-, valuta- og aksjemarkedene i store deler av verden.

Etter flere år med markert oppgang har den økonomiske veksten internasjonalt avtatt det siste året. Boligprisene har falt markert i både USA og flere europeiske land, og veksten i privat konsum har avtatt. I euroområdet har veksten avtatt klart, og også i store, framvoksende økonomier som Kina og India er det tegn til avdemping. Økt usikkerhet og strammere kredittilgang som følge av finansuroen kan bidra til en avdemping i veksten også framover. En markert oppgang i prisene på energi- og matvarer har ført til økende inflasjon i mange land. Siden i sommer har imidlertid råvareprisene falt noe tilbake igjen. Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen internasjonalt. I Nasjonalbudsjettet 2009 anslås BNP-veksten hos handelspartnerne å avta fra 2 prosent i år til 1½ prosent neste år.

Utsikter til noe lavere vekst i norsk økonomi etter flere år med historisk høy vekst

Norsk økonomi er inne i en kraftig høykonjunktur etter fire år med historisk høy vekst. Fra 2003 til 2007 økte BNP for Fastlands-Norge med hele 5 prosent per år i gjennomsnitt. Vi må helt tilbake til 1950-tallet for å finne en fireårsperiode med sterkere oppgang i økonomien.

Flere indikatorer tyder imidlertid på at veksten i norsk økonomi har avtatt betydelig i inneværende år. Også i tiden framover ligger det an til en mer moderat vekst i fastlandsøkonomien enn det vi har sett de siste årene. Som følge av den internasjonale finansuroen er usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen større enn vanlig også i Norge. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta fra 6,2 prosent i fjor til vel 3 prosent i år og knapt 2 prosent neste år.

Rekordhøy vekst i sysselsettingen de siste årene

Veksten i sysselsettingen har vært rekordhøy de siste årene. Siden omslaget i norsk økonomi våren 2003 har rundt 300 000 flere personer kommet i jobb. Arbeidsledigheten begynte å falle høsten 2005, og har nå falt til det laveste nivået på 20 år.

Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte sysselsettingen med 95000 personer. Veksten var særlig sterk innen varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og innen helse- og sosialtjenester. Lavere vekst i fastlandsøkonomien gir grunn til å forvente en mer moderat vekst i sysselsettingen i tiden framover. I Nasjonalbudsjettet 2009 legges det til grunn at antall sysselsatte vil øke med 70 000 personer fra 2007 til 2008 og med 10 000 personer fra 2008 til 2009.

Arbeidsledigheten har flatet ut på rundt 2½ prosent av arbeidsstyrken det siste året. Lavere vekst i etterspørselen etter arbeidskraft trekker i retning av en forsiktig økning i arbeidsledigheten framover. Historisk sett vil imidlertid nivået fortsatt være lavt. Det anslås en gjennomsnittlig AKU-ledighet på 2½ prosent i 2008 og 2¾ prosent i 2009.

Økt lønnsvekst har gitt høyere underliggende inflasjon

Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til at lønnsveksten er kommet opp på et høyt nivå. På bakgrunn av resultatene i lønnsoppgjørene anslås nå den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2008 til 6 prosent, mens veksten i 2007 var 5,4 prosent. Avdempet vekst i norsk økonomi i 2008 og 2009 tilsier at knappheten på arbeidskraft etter hvert vil avta, og at lønnsveksten vil gå noe ned. Årslønnsveksten neste år anslås til 5 prosent.

Høy kapasitetsutnyttelse og økt lønnsvekst har bidratt til at den underliggende prisstigningen har tatt seg klart opp det siste året. Konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har hittil i år økt med 2,3 prosent sammenliknet med samme periode i fjor, og tolvmånedersveksten var 2,8 prosent i august. Andre indikatorer for den underliggende prisstigningen viser en enda høyere prisvekst i år. Lavere lønnsvekst og kapasitetsutnyttelse kan bidra til at den underliggende prisveksten avtar noe gjennom 2009. I Nasjonalbudsjettet 2009 legges det til grunn at KPI-JAE øker med 2½ prosent i 2008 og med 2¾ prosent i 2009. Utviklingen i energiprisene bidrar nå til å trekke opp den samlede konsumprisindeksen (KPI), etter å ha bidratt negativt i 2007. Det legges til grunn at KPI øker med 3¾ prosent i 2008 og med 3 prosent i 2009.

Fortsatt høye oljepriser

Oljeprisen har svingt mye gjennom inneværende år. Gjennomsnittlig oljepris har hittil i år vært 583 kroner per fat (til og med 24. september). I Nasjonalbudsjettet 2009 legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 585 kroner per fat i 2008 og 500 kroner per fat i 2009 målt i løpende priser.

Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før ¹

	Mrd kroner2
	2007	2007	2008	2009
Privat konsum	946,1	6,4	2,3		2,5
Offentlig konsum	449,3	3,6	3,8		3,4
Bruttoinvesteringer i fast kapital	473,1	9,3	4,6		-0,3
Herav: Oljeutvinning og rørtransport	107,9	5,5	11,0		5,0
Bedrifter i Fastlands-Norge	168,0	12,5	7,9		-2,4
Boliger	105,3	5,5	-8,2		--2,0
Offentlig forvaltning	69,2	7,8	6,2		2,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge3	1 737,9	6,2	2,7		2,0
Eksport	1 042,7	2,8	2,2		2,5
Herav: Råolje og naturgass	479,9	-2,8	-1,5		2,6
Tradisjonelle varer	302,4	9,0	5,9		1,8
Import	686,3	8,7	5,3		1,8
Herav: Tradisjonelle varer	450,7	8,1	5,5		1,9
Bruttonasjonalprodukt	2 276,8	3,7	2,0		2,3
Herav: Fastlands-Norge	1 714,6	6,2	3,1		1,9
Fastlands-Norge uten el	1 669,0	6,1	3,2		2,2
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting, personer		4,0	2,8		0,4
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		2,5	2½		2¾
Årslønn		5,4	6		5
Konsumprisindeksen (KPI)		0,8	3¾		3
KPI-JAE		1,4	2½		2¾
Råoljepris, kroner per fat2		423	585		500
Driftsbalansen (pst. av BNP)		15,4	20,5		16,6

1) Beregnet i faste 2005-priser.
2) Løpende priser.
3) Utenom lagerendring.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.