Regjeringen foreslår ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

Finansdepartementet la i dag frem forslag til ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.
 - Kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering er viktige byggesteiner i arbeidet med å skape et tryggere samfunn og begrense økonomisk kriminalitet. Nye regler skal sikre at Norge bidrar til den internasjonale kampen mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Finansdepartementet har i dag lagt frem forslag til ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering som skal erstatte gjeldende hvitvaskingslov. Lovforslaget gjennomfører EØS-regler som svarer til EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2005/60/EF). Departementet har i lovforslaget også tatt i betraktning nye internasjonalt anerkjente anbefalinger fra Financial Action Task Force (FATF), en organisasjon som Norge deltar aktivt i. Formålet med lovforslaget er å gjøre det vanskeligere å utnytte det finansielle systemet til hvitvaskingsformål og bygger på forslag fremmet i NOU 2007:10 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Lovforslaget viderefører og forsterker sentrale elementer i gjeldende hvitvaskingslov, med krav om at finansinstitusjoner og enkelte andre skal gjennomføre kundekontroll etter kjenn-din-kunde-prinsippet og melde mistenkelige transaksjoner til Økokrim. På enkelte sentrale punkter foreslår departementet å utvide tiltakene mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Etter lovforslaget skal hvitvaskingsloven utvides til å omfatte tilbydere av virksomhetstjenester. Det omfatter foretak og personer som har som virksomhet å opprette selskaper for andre, blant annet de som tilbyr norske virksomheter å opprette norskregistrert utenlandsk foretak (NUF).

Finansdepartementet har kommet til at det ikke bør innføres et forbud mot kontantbetaling. Etter lovforslaget skal forhandlere av gjenstander fortsatt omfattes av hvitvaskingsloven ved kontanttransaksjoner på 40 000 kroner eller mer, og de pålegges kundekontroll dersom transaksjonen er misstenkelig. Hensynet til enkelhet og reduserte byrder for de berørte tilsier at departementet ikke følger opp lovutvalgets forslag om at forhandlere av gjenstander må utføre obligatorisk kundekontroll ved alle kontanttransaksjoner over 40 000 kroner, kun ved mistenkelige transaksjoner. Ut over dette må forhandlere utføre kundekontroll ved transaksjoner over 100 000 kroner.

Departementet foreslår å innføre mer omfattende og detaljerte krav til kundekontroll. Samtidig foreslås det at kravene til kundekontroll skal tilpasses risikoen for hvitvasking av penger og terrorfinansiering i det enkelte tilfelle. I samsvar med dette foreslås det krav om både forsterkede og forenklede kontrolltiltak. Risikobasert kundekontroll etter lovforslaget medfører rett og plikt til å vurdere risikoen for hvitvasking og å tilpasse kundekontrollen ut fra risikovurdering. Departementet avviser ut fra personvernhensyn å gjøre unntak fra taushetsplikt på generelt grunnlag for å bidra til mer effektive risikovurderinger innen konserner. Forslaget åpner for at kundekontroll kan utføres av nærmere angitte tredjeparter eller utkontrakteres, og det vil innenfor disse rammene åpnes for utveksling av informasjon.

Departementet legger vekt på at det bør legges til rette for elektronisk kundeidentifikasjon uten at det skal være nødvendig for kunden å møte personlig hos den rapporteringspliktige for å få kontrollert identiteten. Etter lovforslaget skal kundens identitet bekreftes på bakgrunn av ”gyldig legitimasjon”. Det foreslås en adgang til å fastsette forskrift med nærmere regler om gjennomføring av kundekontroll, herunder hva som anses som ”gyldig legitimasjon”. Departementet legger opp til at de nærmere kravene til gyldig elektronisk legitimasjon fastsettes i forskrift.