20 milliarder kroner til nye tiltak for arbeid

Regjeringen legger i dag fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2009. Regjeringen foreslår nye tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette er 16¾ milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3¼ milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet.

- Dette er de kraftigste tiltakene som er foreslått mot arbeidsløshet på over 30 år og blant de sterkeste virkemidlene i et internasjonalt perspektiv. Regjeringen gjør dette for å dempe virkningene av den internasjonale finansuroen på norsk økonomi. Tiltakene er rettet inn mot de problemene som nå melder seg i arbeidsmarkedet. Vi har lagt vekt på at tiltakene skal være målrettede, midlertidige, og løse viktige samfunnsoppgaver, samtidig som vi forbereder oss på framtidas utfordringer ved å gjøre økonomien grønnere og mer kunnskapsbasert på lang sikt, sier finansminister Kristin Halvorsen.

I tillegg øker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med nærmere 7 milliarder kroner som følge av endrede utgifts- og inntektsanslag, slik at bruken av oljeinntekter øker med 27 milliarder kroner. Med disse endringene øker bruken av oljeinntekter totalt med 43 milliarder kroner fra 2008 til 2009. Dette innebærer en etterspørselsimpuls som svarer til 2,3 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Regjeringen foreslår også utvidelse av låne-, garanti- og investeringsrammer, herunder økte lånerammer for Husbanken og økt egenkapital i Argentum, på i alt 8 milliarder kroner.

- Vi har hatt flere år med svært høy vekst i norsk økonomi, og en avdemping i aktiviteten var ventet, sier finansminister Kristin Halvorsen. Omslaget er imidlertid blitt forsterket av den vanskelige situasjonen i finansmarkedene og den meget svake utviklingen i internasjonal økonomi. Et bredt spekter av norske virksomheter rammes nå av svakere etterspørsel fra norske og utenlandske markeder. Den økonomiske politikken kan ikke forhindre et tilbakeslag i norsk økonomi, men med denne pakken bidrar Regjeringen til å dempe økningen i arbeidsledigheten, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Regjeringen og Norges Bank har tidligere gjennomført tiltak rettet spesielt mot finanssektoren og penge- og kredittmarkedene, og Regjeringen legger fram nye tiltak 9. februar som skal styrke bankenes utlånsevne, slik at næringslivet og husholdningene lettere skal få nye lån.

Utviklingen i internasjonale finansmarkeder forverret seg kraftig rundt midten av september i fjor. Tilliten mellom finansinstitusjonene falt til et lavmål, og risikopåslagene i penge- og kredittmarkedene økte til svært høye nivåer. Den økte usikkerheten innebar at det ble svært vanskelig for banker og andre finansinstitusjoner å skaffe finansiering. Samtidig økte tapene, og myndighetene i en rekke land måtte sette i verk omfattende tiltak for å unngå sammenbrudd i markedene. Selv om myndighetenes tiltak har bidratt til å bedre situasjonen, er den langt fra normal.

Økt usikkerhet, behov for finansiell konsolidering og vanskeligere tilgang på finansiering for bedrifter og husholdninger har bidratt til at utsiktene for internasjonal økonomi er blitt kraftig forverret de siste månedene. For 2009 forventes det nå en nedgang i BNP på 1½ prosent for våre handelspartnere.

Også norsk økonomi påvirkes av denne utviklingen. Til tross for omfattende penge- og kredittpolitiske tiltak og et ekspansivt budsjett for 2009, ligger det an til svært svak utvikling i norsk økonomi i inneværende år, med en klar nedgang i sysselsettingen gjennom første halvår og en økning i arbeidsledigheten.

Det anslås nå nullvekst i BNP for Fastlands-Norge fra 2008 til 2009. Til sammenlikning ble BNP for Fastlands-Norge anslått å øke med knapt 2 pst. i Nasjonalbudsjettet 2009. Antall sysselsatte anslås å avta med om lag 1 prosent fra 2008 til 2009, tilsvarende om lag 25000 personer. Arbeidsledigheten er ventet å øke gjennom 2009 for så å flate ut. På årsbasis et det anslått at AKU-ledigheten vil øke fra vel 2½ prosent i 2008 til om lag 3½ prosent i 2009.

Tiltakspakken innebærer at budsjettet for 2009 nå framstår som meget ekspansivt både i en historisk og en internasjonal sammenheng:

• Den samlede budsjettimpulsen, slik den tradisjonelt måles ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av BNP for Fastlands-Norge, anslås til 2,3 prosent i 2009, hvorav rundt halvparten skriver seg fra de nye tiltakene. Dette er en kraftigere stimulans enn i noe annet enkeltår på over 30 år.
• Regjeringens budsjettforslag innebærer at budsjettet for 2009 er meget ekspansivt sammenliknet med de aller fleste andre land. Europakommisjonen har nylig beregnet at vedtatte og annonserte tiltak for EU-landene sett under ett summerer seg til 1 prosent av BNP i 2009. For Tyskland anslår Kommisjonen en strukturell budsjettsvekkelse på 1,5 prosent av BNP. For Storbritannia, som er særlig hardt rammet av finanskrisen, anslås det at den strukturelle budsjettbalansen svekkes med vel 2½ prosent av BNP i 2009. I USA har president Obamas administrasjon varslet en ny stimulansepakke på i størrelsesorden 825 milliarder dollar fordelt på 2009 og 2010 for å møte landets store økonomiske utfordringer. Ved jevn fordeling over de to årene gir dette en ytterligere økning i underskuddet på nær 3 prosent av BNP i 2009.
• Bruken av oljeinntekter målt ved det strukturelle underskuddet anslås til
  119 milliarder kroner, som er 28 milliarder kroner høyere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland (4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter). Regjeringen utnytter dermed den fleksibiliteten som ligger i handlingsregelen, og som innebærer at man ved et konjunkturtilbakeslag kan bruke mer enn forventet fondsavkastning for å stimulere økonomien.
• De såkalte automatiske stabilisatorene i budsjettet er antakelig større i Norge enn i mange andre land pga. våre godt utbygde fellesskapsordninger. Medregnet effekten av automatiske stabilisatorer øker det faktiske oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra 0,5 prosent av trend-BNP i 2008 til 5,4 prosent i 2009, det vil si en økning på hele 4,9 prosentpoeng. Europakommisjonen har til sammenligning anslått at når det også tas hensyn til de automatiske stabilisatorene, svekkes den faktiske budsjettbalansen for EU-landene tilsvarende 2½ prosent av BNP fra 2008 til 2009.
• Den underliggende realveksten i utgiftene på statsbudsjettet anslås til 6¼ prosent fra 2008 til 2009. Dette er den høyeste registrerte utgiftsveksten de siste 25 årene, som er den perioden det finnes sammenliknbare tall for.

Sammen med betydelige etterspørselsimpulser fra pengepolitikken vil den økonomiske politikken med dette bidra til å dempe utslagene i sysselsetting og arbeidsledighet.

De finanspolitiske tiltakene kan bidra til at sysselsettingen ved utgangen av 2009 vil være i størrelsesorden 15 000 personer høyere enn uten tiltakene. Forslagene kan bidra til å øke BNP for Fastlands-Norge med rundt ¾ prosent i 2009. Virkningene av rentenedsettelsene og øvrige penge- og likviditetspolitiske tiltak kommer i tillegg til dette.

 

Tabell 1 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

	Regnskap		Anslag
	2006	2007	2008	2009
Totale inntekter	994,9	1030,1	1 182,1	1 049,4
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	376,6	337,4	437,3	303,9
1.1 Skatter og avgifter	217,3	191,2	246,0	176,8
1.2 Andre petroleumsinntekter	159,3	146,3	191,3	127,1
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	618,3	692,7	744,8	745,5
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	562,5	632,9	683,4	677,4
2.2 Andre inntekter	55,9	59,8	61,4	68,1
Totale utgifter	683,5	715,1	777,6	870,2
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	21,2	21,2	24,4	28,0
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	662,3	694,0	753,2	842,2
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond – Utland	311,4	315,0	404,5	179,2
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.	355,4	316,4	412,9	275,9
= Oljekorrigert overskudd	-44,0	-1,3	-8,4	-96,7
+ Overført fra Statens pensjonsfond – Utland	57,4	2,8	8,4	96,7
= Overskudd på statsbudsjettet	13,4	1,5	0,0	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland	298,0	313,6	404,5	179,2
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond	64,1	78,4	96,1	91,3
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond	375,5	393,5	500,6	270,5

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 

Tabell 2. Hovedtall for norsk økonomi. Anslag i Nasjonalbudsjettet 2009 (NB09) og anslag til Tilleggsproposisjonen 2009 (TP09). Prosentvis endring fra året før¹⁾

	Regnskap	2008		2009
	2007	NB09	TP09	NB09	TP09
Privat konsum	6,0	2,3	1¼	2,5	0
Offentlig konsum	3,4	3,8	3,8	3,4	5¼
Bruttoinvesteringer i fast kapital	8,4	4,6	3½	-0,3	-3½
Oljeutvinning og rørtransport	5,5	11,0	5	5,0	7¾
Bedrifter i Fastlands-Norge	12,2	7,9	8½	-2,4	-12½
Boliginvesteringer	5,3	-8,5	-9	-2,0	-12
Offentlig forvaltning	7,9	6,2	4,4	2,7	12
Etterspørsel fra Fastlands-Norge	6,0	2,7	2	2,0	0
Eksport	2,5	2,2	1¾	2,5	-2½
Herav: Råolje og naturgass	-2,6	-1,5	-¾	2,6	-2¾
Tradisjonelle varer	8,7	5,9	5¼	1,8	-3
Import	7,5	5,3	3¾	1,8	-½
Herav: Tradisjonelle varer	6,7	5,5	3½	1,9	-1¾
Bruttonasjonalprodukt	3,1	2,0	1¾	2,3	-½
Herav: Fastlands-Norge Norge	6,1	3,1	2¼	1,9	0
Andre nøkkeltall:
Sysselsatte personer	4,1	2,8	3	0,4	-1
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)	2,5	2½	2½	2¾	3½
Årslønn	5,4	6	5¾	5	4¼
Konsumprisindeksen (KPI)	0,8	3¾	3,8	3	2
KPI-JAE	1,4	2½	2,6	2¾	2½
Råoljepris, kroner pr. fat2) …………	423	585	527	500	350
Driftsbalansen (pst. av BNP) …………	15,9	20,5	19½	16,6	11

1) Anslagstallene er beregnet i faste 2005-priser.
2) Løpende priser.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.