Forskrift om Statens finansfond fastsatt

Statens finansfond er en viktig del av de tiltakene Regjeringen har satt i verk for å gjøre det lettere for bedrifter og husholdninger å få tilgang til lån og for å stabilisere finansmarkedet.

- Ved utformingen av reglene for Statens finansfond har vi lagt vekt på balanse mellom hensynet til at ordningen skal være tilstrekkelig attraktiv for bankene slik at ordningen blir tatt i bruk, hensynet til å motvirke uheldig atferd fra bankene og deres ledelse, og hensynet til statens finansielle interesser, understreker Halvorsen.

Lov om Statens finansfond ble sanksjonert og satt i kraft 6. mars. Stortinget har etter forslag fra Regjeringen bevilget en kapital på 50 milliarder kroner til fondet. Formålet med Statens finansfond er å bidra midlertidig med kjernekapital til norske banker for å styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet. Dette skal bidra til at foretak og husholdninger lettere får lån.

Styret for Statens finansfond ble oppnevnt 6. mars. Det er etablert en liten intern administrasjon og fondet er i ferd med å engasjere juridiske og finansielle rådgivere.

- Vi har løpende hatt en god og konstruktiv dialog med finansnæringen, Kredittilsynet, Norges Bank og Statens finansfond i prosessen med å utforme nærmere detaljer for ordningen, sier Halvorsen.

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift om Statens finansfond med nærmere regler for hvilke krav som vil stilles til bankene for å få kjernekapitaltilskudd fra fondet, nærmere regler for hvor mye kjernekapital fondet kan bidra med overfor den enkelte bank, og nærmere regler for hvordan Statens finansfond kan utforme avtalene med bankene om tilførsel av kjernekapital.

Fordi Statens finansfond er et statsstøttetiltak har det vært nødvendig med EFTAs overvåkingsorgan, ESAs, godkjenning av ordningen før den kan settes i verk. Finansdepartementet har hatt en grundig og konstruktiv dialog med ESA om dette, og ESA har i dag truffet vedtak om at ordningen godkjennes.

- Etableringen av fondet viser at norske myndigheter er beredt til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre tilliten til det norske banksystemet, sier Halvorsen.

Hovedelementer i forskrift om Statens finansfond
Ordningen er forbeholdt solide banker. Banker som søker om kapitalinnskudd fra fondet skal legge ved en bekreftelse fra Kredittilsynet om at de oppfyller krav til kjernekapitaldekning med god margin, også når en tar hensyn til sannsynlig utvikling i nær framtid.

Banker med kjernekapitaldekning under 7 prosent kan oppkapitaliseres til inntil 10 prosent kjernekapitaldekning, banker med kjernekapitaldekning fra og med 7 prosent til og med 10 prosent kan oppkapitaliseres med inntil 3 prosentpoeng, men ikke over 12 prosent kjernekapitaldekning, og banker med kjernekapitaldekning over 10 prosent kan oppkapitaliseres med inntil 2 prosentpoeng kjernekapital. For banker som søker om oppkapitalisering til en kjernekapitaldekning over 12 prosent, og for banker som søker om oppkapitalisering med mer enn 2 prosentpoeng, skal det være en særskilt behovsprøving i forhold til formålet med ordningen.

Ordningen vil i tråd med retningslinjer for statsstøtte være åpen for utbetalinger fra fondet i 6 mnd fra den settes i kraft, dvs. fra 15. mai til 15. november 2009. Siste frist for søknader er 30. september 2009. Det vil bli vurdert om det er nødvendig å videreføre ordningen i løpet av høsten 2009. Dette krever ny godkjenning fra ESA.

Fondet har foreleggelsesplikt for Finansdepartementet i viktige saker, og departementet har instruksjonsrett.

Fondet kan skyte inn kjernekapital i form av enten fondsobligasjon eller preferansekapital. Det fastsettes en løpende rente på kapitalinnskuddet som et påslag på renten på norske statspapirer. Fondet skal plassere hver enkelt bank i en av tre risikoklasser, basert på objektive kriterier. Rentepåslaget differensieres etter hvilken risikoklasse banken plasseres i. Fondsobligasjoner har noe mindre risiko enn preferansekapital. Rentepåslaget for preferansekapitalinstrumentet er derfor høyere enn påslaget for fondsobligasjonen.

Fondsobligasjonen har bedre prioritet enn aksjekapital/grunnfondsbevis. Fondsobligasjonen er evigvarende, men kan innløses av banken til enhver tid, betinget av tillatelse fra Kredittilsynet. Kredittilsynet vil ved søknad om tillatelse til innløsning vurdere den enkelte banks kapitalnivå og risikoeksponering før tillatelse eventuelt gis. For å stimulere til innløsning settes renten opp i år 4 og år 5. Etter år 5 kan Statens finansfond selge fondsobligasjonen.

Preferansekapitalinstrumentet har samme prioritet som innskutt aksjekapital/grunnfondsbevis. Preferansekapitalinstrumentet løper i fem år, og konverteres deretter automatisk til ordinære aksjer/grunnfondsbevis dersom banken ikke innløser det. Banken kan innløse preferansekapitalinstrumentet etter tre år. Innløsning er betinget av tillatelse fra Kredittilsynet. Kredittilsynet vil ved søknad om tillatelse til innløsning vurdere den enkelte banks kapitalnivå og risikoeksponering før tillatelse gis. For preferansekapitalinstrumentet kan det også avtales ytterligere risikobærende evne. Fondet har der en viss fleksibilitet. Forskriften fastsetter imidlertid at metode for beregning av innløsningsverdi og hvor stor gevinstmulighet Statens finansfond skal ha, skal stå i et rimelig forhold til hvordan konverteringen beregnes og hvor stor nedside Statens finansfond skal være med på å bære. For å stimulere til innløsning skal innløsningsverdien øke i år 4 og år 5.

Finansdepartementet har i dag fastsatt en endring i grunnfondsbevisforskriften som åpner for at sparebanker kan opprette en egen klasse av grunnfondsbevis, og dermed gjøre seg nytte av instrumentene.

Nærmere om fastsettelse av løpende rente/utbytte
Statens finansfond skal ha fortrinnsrett til et ikke-kumulativt krav på årlig rente eller utbytte forutsatt at banken har overskudd. Renten fastsettes med utgangspunkt i norsk statspapirrente, enten rente med fem års bindingstid eller rente med 6 måneders bindingstid, med et fast påslag. Statens finansfond skal plassere en bank i en av tre risikoklasser. For fondsobligasjonen er påslaget mellom 5 og 6 prosentpoeng, avhengig av hvilken risikoklasse fondet plasserer banken i.  For preferansekapitalinstrumentet er påslaget mellom 6 og 7 prosentpoeng avhengig av risikoklasse.

Ytterligere vilkår for banker som deltar i ordningen
Banker som deltar i ordningen og mottar kapitalinnskudd fra Statens finansfond vil bli underlagt restriksjoner på utbytte og annen utdeling til aksjonærer, grunnfondsbeviseiere mv., og begrensninger på lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Fondet skal også sette vilkår om at kapitaltilskuddet ikke skal benyttes i strid med formålet og vilkår om at banken ikke kan utnytte kapitaltilskuddet i sin markedsføring eller til å gjennomføre aggressive kommersielle strategier, og kan fastsette andre vilkår for kapitalinnskuddet. Banker som mottar kapitalinnskudd vil også bli underlagt krav om å rapportere utlån, utlånspolitikk mv.

Nærmere om begrensninger på lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
For banker som deltar i ordningen settes det begrensninger i lønn, bonuser og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Hvem som regnes som ledende ansatte skal fastsettes i avtalen med Statens finansfond. Lønnsnivået fryses fram til 31. desember 2010. For toppledere som har fastlønn over 1,5 millioner kroner innføres det bonusstopp. For de med fastlønn under 1, 5 millioner kroner kan det honoreres bonus med inntil 20 prosent av fastlønnen, men summen av samlede utbetalinger kan ikke overstige 1,5 millioner kroner. Etter frysperioden skal Statens finansfond forhandle fram betingelsene for lønn i banken. Vilkårene kan da ikke gå utover statens retningslinjer for lederlønn. Avtaler om pensjon, sluttvederlag mv. skal utformes i tråd med de samme retningslinjene. Se også tidligere pressemelding om lønnsfrys for ledende ansatte i banker.

Lenker:

• ESAs pressemelding
• Pressemelding fra Statens finansfond
• Regjeringens kredittpakke - februar 2009