Mer rettferdig formuesverdsetting av boliger

Regjeringen forbedrer formuesskatten ved å innføre en ny og mer rettferdig formuesverdsetting av boliger. Samtidig økes bunnfradraget til 700 000 kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar. Totalt vil 120 000 færre enn i dag betale formuesskatt.

Se temaside om ny formuesverdsetting av boliger.

 

- Forslaget omfordeler fra by til land, fra vestlige til østlige bydeler i Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Dette skyldes først og fremst at en langt på vei fjerner skjevhetene i dagens ligningsverdier av bolig, som favoriserer dyre boliger i sentrale strøk, sier finansminister Kristin Halvorsen.

 

Regjeringen har gjort mye for å gjøre formuesskatten mer rettferdig. De med små formuer betaler mindre formuesskatt enn før denne regjeringen tok over, mens de med store formuer betaler mer. Med dagens forslag vil 520 000 færre betale formuesskatt i dag enn i 2005.

 

Regjeringen fortsetter arbeidet med å forbedre formuesskatten i budsjettet for 2010:

• Bunnfradraget i formuesskatten økes kraftig, fra 470 000 kroner til 700 000 kroner (1,4 millioner kroner for ektepar)
• Det innføres et enkelt, arealbasert system for formuesverdsetting av bolig, som tar sikte på å fastsette ligningsverdi av egen bolig til 25 prosent av omsetningsverdi
• Ligningsverdien for sekundærbolig økes til 40 prosent av omsetningsverdi
• Det innføres et arealbasert system for formuesverdsetting av næringseiendom som ikke leies ut
• Ligningsverdien av fritidseiendommer oppjusteres med 10 prosent
• Skattleggingen av pensjonister mv. med lavere og midlere inntekter gjøres gunstigere ved at ligningsverdien av egen bolig ikke lenger skal påvirke beregnet skatt etter skattebegrensningsregelen.

Forslaget innebærer samlede lettelser på 760 millioner kroner. Av dette tilfaller 310 millioner kroner pensjonister og enkelte enslige forsørgere gjennom lettelsene i skattebegrensningsregelen. Om lag 17 prosent av skattyterne (625 000 personer) vil betale formuesskatt i 2010. Det er en nedgang fra om lag 30 prosent i 2005. Om lag 85 prosent (760 000 personer) av alle som omfattes av endringen, får lavere skatt. Antallet som betaler formueskatt reduseres med 120 000. De som får en lettelse på mer enn 6 000 kroner, har en bruttoinntekt på om lag 300 000 kroner i gjennomsnitt. Om lag 15 prosent av de berørte får høyere skatt. Gruppen som anslås å få økt skatten med mer enn 15 000 kroner, har en gjennomsnittsinntekt på 3 millioner kroner.

I tillegg vil mange boligeiere som omfattes av skattebegrensningsregelen få skattelettelser uavhengig av om de er i formuesskatteposisjon.

 

Mer rettferdige ligningsverdier av bolig

Ligningsverdiene av bolig utgjør i dag en stor svakhet i formuesskatten. Nye boliger får gjerne fastsatt ligningsverdien til 30 prosent av det eieren har betalt for bygning og tomt. Eldre boliger har ofte vesentlig lavere ligningsverdier. Om lag 5 prosent av eneboligene anslås å ha en ligningsverdi under 5 prosent av omsetningsverdien (2007-tall). Særlig dyre boliger i sentrale strøk kan ha svært lave ligningsverdier i forhold til omsetningsverdien.

Regjeringen foreslår et enkelt, arealbasert system for å verdsette alle boliger unntatt fritidseiendom, våningshus og boliger i utlandet. Det etableres en sjablon for kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet). Sjablonen baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres årlig. Boligeierne vil kun måtte rapportere boligens areal, byggeår og eventuelt boligtype én gang. For boligselskap vil selskapet være ansvarlig for rapporteringen.

Regjeringen foreslår å skille mellom boligen eieren bor i (primærbolig), og andre boliger som ikke defineres som fritidseiendom eller næringseiendom (sekundærbolig). For primærboliger settes kvadratmetersatsen til 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris. Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien til 30 prosent av markedsverdi, endres ikke for primærboliger.

- Regjeringen viderefører en svært moderat formuesverdsettelse av folks hjem. Den viktigste forskjellen fra dagens regler er at en vil få mer ensartede og rettferdige ligningsverdier under taket på 30 prosent av markedsverdien, sier Kristin Halvorsen.

Sekundærboliger vil oftere ha karakter av å være rene investeringsobjekter. Stadig flere velger å investere oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Dette skaper økt press i boligmarkedet og kan drive prisene oppover. Regjeringen mener at det ikke er grunnlag for tilsvarende rabatt ved formuesverdsettelsen av slike boliger som for primærboliger. Regjeringen foreslår derfor å sette kvadratmetersatsen for sekundærboliger til 40 prosent av beregnet kvadratmeterpris. Sekundærboliger får dermed en formuesverdsetting på nivå med næringseiendom. Sikkerhetsventilen settes til 60 prosent av markedsverdi, tilsvarende som for næringseiendom.

Det nye, høye nivået på bunnfradraget betyr at et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 4,7 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, mens enslige kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 2,3 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt.

 

Nytt system for å fastsette ligningsverdier av ikke-utleid næringseiendom

Også ligningsverdiene av næringseiendom har variert mye mer enn markedsverdiene skulle tilsi, og gitt opphav til forskjellsbehandling. Det ble derfor i budsjettet for 2009 innført en ny metode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom som leies ut, og ligningsverdiene ble i gjennomsnitt økt til 40 prosent av anslått markedsverdi. Metoden etablerte en klar sammenheng mellom ligningsverdien og eiendommens utleieverdi.

Regjeringen følger nå opp signalene fra 2009-budsjettet om å innføre en ny metode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom som ikke leies ut, basert på samme prinsipp som for utleid eiendom. Målet er større likebehandling av næringseiendom uavhengig av utleie. Forslaget anslås ikke å øke den samlede formuesskattleggingen av næringseiendom.

Med utgangspunkt i selskapenes innrapportering av leieinntekter fra utleid næringseiendom utarbeides det satser per kvadratmeter for ikke-utleid næringseiendom. Det legges opp til å differensiere kvadratmetersatsene etter geografi og bygningstype. Ligningsverdien fastsettes til 40 prosent av anslått markedsverdi, det vil si eiendommens areal multiplisert med den beregnede kvadratmetersatsen. Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien til 60 prosent av markedsverdi, videreføres.

Forslaget til utfyllende forskriftsregler om verdsetting av ikke-utleid næringseiendom, herunder inndeling i eiendomskategorier, vil bli sendt på alminnelig høring tidlig i 2010.

Se også:

• Temaside om ny formuesverdsetting av boliger.