Statens finansfond – Kjernekapital til bankene

Bankenes evne til å yte kreditt påvirkes av uroen i finansmarkedene og av tilbakeslaget i norsk og internasjonal økonomi. Regjeringen og Norges Bank har derfor iverksatt en rekke tiltak for å bedre norske bankers tilgang til innlån. Disse tiltakene har hatt god effekt på likviditets- og innlånssituasjonen for bankene. Vi står nå overfor nye utfordringer som krever andre tiltak.

En rekke lands myndigheter har varslet eller iverksatt tiltak for å bedre bankenes kjernekapitaldekning. Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi tilsier at kjernekapitaldekningen også i norske banker bør styrkes. Hensynet til norske låntakere og norsk økonomi tilsier at styrkingen av kjernekapitaldekningen bør skje uten at bankene strammer for sterkt inn på kredittytingen.

Opprettelsen av Statens finansfond vil sikre at solide norske banker har tilgang til tilstrekkelig kjernekapital til markedsmessig akseptable vilkår. Formålet er å bidra midlertidig med kjernekapital, for å sette bankene i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet i en periode med store vanskeligheter i finansmarkedene.

Statens finansfond
Statens finansfond som nå opprettes kan tilføre bankene kjernekapital innenfor rammen på 50 milliarder kroner.

Statens finansfond foreslås opprettet som et eget rettsubjekt, med et eget styre oppnevnt av Kongen. Det foreslås lovfestet at styret skal forelegge viktige saker for Finansdepartementet, og at departementet skal ha instruksjonsrett i særlig tilfelle.

Beslutningen om å tilføre en bank kapital vil bli tatt av Statens finansfond etter søknad fra den enkelte bank. Enhver norsk bank kan søke om kapitaltilførsler fra Statens finansfond. Kredittilsynet må bekrefte at banken oppfyller regulære soliditetskrav. Fondet skal inngå avtale med hver enkelt bank, som skal bygge på en standardavtale fastsatt av Finansdepartementet. De nærmere vilkårene for kapitaltilførselen vil bli fastsatt i denne avtalen.

Prinsippene for kapitaltilførsler fra Statens finansfond
Norsk bankvesen er preget av stor variasjon. Èn viktig forskjell er mellom banker som har utstedt aksjer eller grunnfondsbevis, og sparebanker uten grunnfondsbevis. En annen viktig forskjell er om bankens egenkapitalinstrument er børsnotert eller ikke. Kapitaldekningen varierer mellom bankene, og mange små sparebanker har meget god kapitaldekning. Dette tilsier at fondet bør kunne tilby alternative instrumenter som kan tilfredsstille noe ulike behov i ulike banker.

Statens finansfond skal ha mulighet til å tilføre banken kjernekapital gjennom to ulike kapitalinstrumenter. Det ene baseres i stor grad på fondsobligasjoner, som er et instrument som allerede er utstedt og godkjent som kjernekapital. I tillegg utformes et preferansekapitalinstrument som ligger nærmere aksjer/grunnfondsbevis og i stor grad er med på å bære nedside og oppside parallelt med eiere av aksjer. Vilkårene for kapitaltilskudd vil bli utformet slik at de på en balansert måte ivaretar hensynet til at ordningen skal være frivillig, hensynet til at den ikke skal stimulere til uheldig atferd, og hensynet til at den skal ivareta statens økonomiske interesser.

Begge instrumentene utformes med et løpende avkastningskrav som skal avspeile både risiko knyttet til utsteder og risiko knyttet til type instrument. Risikovurderingen baseres på objektive kriterier. Kravet til løpende avkastning er betinget av at det er tilstrekkelig årlig overskudd. Instrumentene utformes med økonomiske insentiver til innløsning, med sikte på at de skal innløses etter en viss periode.

Sentrale vilkår som bestemmer avkastning og risiko for staten vil være instrumentenes prioritet under løpende drift og ved avvikling, eventuelle rettigheter for utsteder knyttet til underskuddsdeling, konvertering mv., og utforming av innløsningsrett.

Dersom banken ikke innløser kapitalen innen fem år, konverteres kapitalinnskuddet til vanlig aksjekapital. Denne konverteringskursen blir fastsatt når kapitalen skytes inn, basert på markedsverdi.

Statsstøtte
En ordning for å tilføre kjernekapital til banker for å styrke bankene og deres utlån til foretak og husholdninger, vil være statsstøttetiltak. De nærmere detaljene i ordningen vil bli utformet slik at ordningen tilfredsstiller statsstøttereglene i EØS-avtalen, ESAs retningslinjer for tillatt statsstøtte og ECBs anbefalinger om utforming av prisstruktur.

Lønn og bonus
For banker som ønsker å benytte seg av ordningen med tilførsel av kjernekapital, settes det krav om begrensninger i lønn, bonuser mv. for bankens toppledelse. Lønnsnivået fryses fram til 31. desember 2010. For toppledere som har fastlønn over 1,5 millioner kroner innføres det bonusstopp. For de med fastlønn under 1, 5 millioner kroner kan det honoreres bonus med inntil 20 prosent av fastlønnen, men summen av samlede utbetalinger kan ikke overstige 1,5 millioner kroner.

Etter frysperioden skal Statens finansfond forhandle fram betingelsene for lønn i banken. Vilkårene kan da ikke gå utover statens retningslinjer for lederlønn. Avtaler om pensjon, sluttvederlag mv. skal utformes i tråd med de samme retningslinjene.

Se også egen pressemelding om lønn.

Andre vilkår
I avtalen med hver enkelt bank vil det også bli stilt vilkår om utbyttebegrensning, rapporteringskrav mv. 

Nærmere om prosessen
Regjeringen har under forberedelsen av lovforslaget mottatt forslag og kommentarer fra Norges Bank og Kredittilsynet. Ut fra hensyn til blant annet ønsket om å legge fram forslag til tiltak raskt og behovet for å holde forslagene unntatt offentlighet fram til framleggelsen, har det ikke vært gjennomført høring av forslagene utover en begrenset kontakt med representanter for Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen, samt med representanter for Folketrygdfondet.

 

_________________

Les også:

Samleside om Regjeringens kredittpakke

Nett-TV fra pressekonferansen

Nye tiltak for næringsliv og husholdninger
Statens obligasjonsfond styrker lånemulighetene
Lønnsfrys for ledende ansatte i banker

Spørsmål og svar – Statens finansfond
Spørsmål og svar Statens obligasjonsfond (SOF)
Spørsmål og svar - Lederlønn