Statens pensjonsfond – Utland: 2008 er det dårligste året i fondets historie

De internasjonale aksjemarkedene ble nesten halvert i verdi, og det har de siste 100 årene ikke vært et enkeltår med svakere avkastning enn 2008. Dette preger i stor grad resultatene for Statens pensjonsfond – Utland, hvor avkastning i fjor endte på -23,3 pst. målt i internasjonal valuta.

Fall i aksjemarkedene, store petroleumsinntekter, svekket kronekurs
Målt i kroner ble utslaget i fondets verdi påvirket av svakere kronekurs på slutten av året. Verdien av fondet steg fra 2 019 til 2 275 mrd. kroner i 2008. Økningen forklares av en svakere kronekurs og tilførsel av petroleumsinntekter, som bidro med hhv. 506 og 384 mrd. kroner, mens avkastningen trakk ned med 633 mrd. kroner.

Resultatene er uvanlig svake, men er innenfor det mulighetsrommet som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av investeringsstrategien. Erfaringsmessig har langsiktige investorer fått godt betalt for å påta seg investeringsrisiko i perioder med stor markedsuro.

- Vi investerer våre egne penger, ikke penger vi har lånt. Vi er ikke tvunget til å selge mens kursene er lave. Vurderingen har vært, og er, at Statens pensjonsfond – Utland er godt posisjonert til å bære slike utslag som følger med den markedsrisikoen fondet tar. Strategien er langsiktig og godt forankret, og jeg er trygg på at den vil tjene oss godt over tid, sier finansminister Halvorsen.

Fondets gjennomsnittlige eierandel i de internasjonale aksjemarkedene er nå på nesten 0,8 pst., som er en sterk økning fra året før. Det gir et tilhørende eierskap til framtidige overskudd fra børsnoterte bedrifter verden over.

Store utfordringer for den aktive forvaltning
Fram til og med 2006 hadde Norges Bank rapportert ni år med positiv meravkastning sammenliknet med avkastningen på referanseporteføljen. I de to årene 2007 og 2008 var det den samlede mindreavkastning i den aktive forvaltningen større enn den meravkastningen som ble skapt i årene 1998-2006.
Det var mindreavkastning innen både aksje- og renteforvaltningen i 2008, men renteforvaltningen står for en stor andel av samlet mindreavkastning i den aktive forvaltningen. Sett over en lengre periode har Norges Bank oppnådd meravkastning innen aksjeforvaltningen, mens det er oppnådd mindreavkastning innen renteforvaltningen.

Det hører imidlertid med i dette bildet at en stor del av verdifallet i obligasjonsporteføljen skyldes nedskriving av verdi på grunn av manglende omsettelighet (likviditet). En liten del av dette er endelig konstaterte tap i forbindelse med at låntaker ikke har oppfylt sine låneforpliktelser. Den delen av obligasjonsporteføljen som regnskapsmessig er nedskrevet på grunn av lav likviditet gir gjennomgående en relativt høy løpende avkastning, og nedskrivingene vil kunne reverseres ved økt likviditet i markedet eller ved at obligasjonene holdes til forfall. Dette understreker behovet for å vurdere resultatene også i den aktive forvaltningen over en lang periode.
- Likevel er resultatene i den aktive forvaltningen i Norges Bank i 2008 ikke tilfredsstillende, sier Halvorsen.
Norges Bank uttaler i sin rapport om forvaltningen at finanskrisen medførte store utfordringer for bankens risikostyring og risikohåndtering, og avdekket svakheter ved gjennomføringen av investeringsstrategien. Risikostyringsmodellene i banken undervurderte risikoen i forvaltningen.

Norges Bank har samtidig truffet en rekke tiltak for å bedre systemet. Hovedstyret har styrket oppfølgingen av kapitalforvaltningen. Banken har lagt om forvaltningen av obligasjonsporteføljen, der problemene har vært størst og resultatene svakest.

Departementet følger løpende opp den operative forvaltningen av fondet og Norges Banks arbeid med å sikre at risikostyringen innen kapitalforvaltningen fungerer tilfredsstillende. Dette er et arbeid det blir gjort grundig rede for i den årlige meldingen til Stortinget om forvaltningen av fondet.

Samtidig med framleggelsen av neste melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond før påske, vil det bli lagt fram forslag om endringer i sentralbankloven. Lovforslaget innebærer en presisering av tilsyns- og kontrollansvar til Norges Banks hovedstyre og representantskap, og endringer i revisjonsordningen. Videre vil banken bli underlagt regnskaps- og bokføringsloven, og det legges opp til en lovfesting av dagens ordning med internkontroll i banken.