Utredning om bærekraftig utvikling og klima

Et utvalg som har utredet hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser i Norge, har i dag levert sin rapport til Finansdepartementet. Utvalget ble oppnevnt 30. mai 2008.

Administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, Øystein Olsen, har ledet utvalget som for øvrig har vært sammensatt av eksperter på økonomi, biologi og teknologi.

Hvordan ivareta langsiktige miljøhensyn?
I utredningen drøfter utvalget hvordan hensyn til miljø og framtidige generasjoner kan ivaretas i beslutningsprosesser i offentlig sektor. Utvalget har konsentrert sin diskusjon om de tre temaene klima, biologisk mangfold og miljøgifter. Disse miljøutfordringene er karakterisert ved at mulige skader på naturen er langsiktige og til dels irreversible, og virkningene på lang sikt avhenger i vesentlig grad av den politikken som føres i dag.

Hva bør Norge gjøre på klimaområdet?
Klimautfordringen er global i den forstand at skadevirkningene av klimagasser er uavhengige av hvor de slippes ut. En løsning krever derfor en global avtale.

Utvalget mener at prisen i EUs kvotemarked er et fornuftig utgangspunkt for å bestemme pris for norske utslipp. Prisanslag fra EU-markedet supplert med modellbaserte analyser bør benyttes til å lage en karbonprisbane til bruk i nytte-kostnadsanalyser og som utgangspunkt for å sette avgifter på klimagasser for ikke-kvotepliktige utslipp. Dersom myndighetene ønsker å ha et strengere innenlandsk mål for utslipp, tilrår utvalget at det etableres som et felles prismål for alle utslippskilder. Avgifter bør da benyttes for å stille alle utslippskilder overfor en høyere karbonpris enn i EU.

Utvalget tilrår at støtte til klimarelatert forskning og utvikling bør gis direkte via offentlige tilskudd og ikke gjennom særskilt prisøkning på norske klimagassutslipp. Lave globale priser på klimagassutslipp er et argument for særlig global satsing på klimarelatert FoU før en ev. ambisiøs klimaavtale er på plass. Norske bidrag til en slik satsing bør rettes mot teknologiløsninger som kan gi betydelige utslippsreduksjoner globalt, via spredning av teknologi.

Samlede planer for biologisk mangfold
Utvalget viser til at det biologiske mangfoldet er truet både av arealendringer, overbeskatning og spredning av fremmede arter.  Problemene på dette området forsterkes av klimaendringer, utslipp av miljøgifter og annen forurensing. Utvalget understreker at for å ivareta biologisk mangfold er det nødvendig å sette realistiske mål og koordinere beslutninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Utvalget tilrår at det utarbeides samlede planer for forvaltning av de viktigste kategorier økosystemer, og at det utredes tilskuddsordninger for å gi kommunene bedre incentiv for å ivareta arealer som er viktige for biologisk mangfold. Utvalget peker videre på at enkelte næringsrettede subsidier kan gi utilsiktede reduksjoner i biologisk mangfold (og øke utslippene av miljøgifter), og tilrår at slike støtteordinger gjennomgås med sikte på avvikling eller omlegging.

Utvalget påpeker at det bør arbeides videre med oppbygging av et bedre kunnskapsgrunnlag og systematiske beskrivelser av tilstand og utvikling for biologisk mangfold i Norge.

Miljøgifter – innenlandsk regulering og internasjonale avtaler
Spredning av miljøgifter er et alvorlig miljøproblem av irreversibel eller svært langsiktig karakter, der det er viktig med overvåkning og tidlig iverksetting av effektive tiltak (jf. føre-var-prinsippet). Utvalget mener at nåværende regulering av miljøgifter med forbud eller utslippsgrenser i hovedsak fungerer godt. Utvalget peker likevel på betydningen av å få på plass internasjonale avtaler som reduserer tilførselen av miljøgifter fra andre land til Norge og Arktis.

Utvalget peker på at avgifter bør vurderes i en utfasingsperiode og for stoffer som ikke krever totalforbud. Det bør vurderes hvordan en mest effektivt kan stimulere grunneiere og kommuner til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn.

Bruk av samfunnsøkonomiske analyser
Utvalget understreket viktigheten av å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser, for å bedre beslutningsgrunnlaget i offentlig sektor. Utvalget har foretatt en grundig gjennomgang av retningslinjene for nytte-kostnadsanalyser, spesielt med sikte på anvendelse på miljøområdet. Generelt påpeker utvalget behovet for i større grad å koordinere og kvalitetssjekke utførte nytte-kostnadsanalyser, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Selv om verdsetting av miljøkonsekvenser ofte er vanskelig, bør en i slike analyser søke å ta hensyn til at miljøgoder kan bli knappere over tid. Slike endringer i relative priser bør ivaretas i inntekts- og kostnadsstrømmer, ikke i diskonteringsrenten.

Når eksterne miljøvirkninger er tilstrekkelig regulert gjennom miljøavgifter eller et kvotesystem, skal avgift eller kvotepris inngå i verdsettingen. En ytterligere verdsetting av miljøkonsekvensene innebærer dobbeltregulering.

Kontaktperson
Utvalgsleder Øystein Olsen, telefon 21 09 49 90, mobil 918 27 944