Pressemelding fra Banklovkommisjonen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 17.10.2013
Banklovkommisjonens utredning nr. 22 – NOU 2009: 2 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv.
Banklovkommisjonen overleverer fredag 9. januar 2008 kl. 0930 sin utredning nr. 22, NOU 2009: 2 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. til finansminister Kristin Halvorsen.
I utredningen fremlegges utkast til et omfattende regelverk som foreslås inntatt i tre nye kapitler i finansieringsvirksomhetsloven fra 1988. Et hovedformål er å imøtekomme ønskemål fra sparebanknæringen om ny lovgivning om sammenslåing, deling og overdragelse av virksomhet mellom sparebanker som legger til rette for struktur- og foretaksendringer innenfor sparebanksektoren selv. Slike tiltak skal fremtre som gode alternativer til omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form etter finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24, bl.a. for å kunne innhente nye egenkapital via verdipapirmarkedet. En forutsetning er imidlertid at sparebanker samtidig gis tilgang til et egenkapitalinstrument som i hovedsak kan markedsmessig sidestilles med aksjer. I utredningen fremlegges derfor også utkast til et modernisert regelverk om egenkapitalbevis som skal erstatte forskriften av 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og som er utformet på bakgrunn av enkelte hovedregler om egenkapital og andre kapitalformer i finansinstitusjoner.
Det nye regelverket om egenkapitalbevis skal gjøre det lettere for sparebanker å skaffe seg ny egenkapital uten å foreta omdanning til bank i aksjeselskaps form. Samtidig skal egenkapitalbevis være et fleksibelt kapitalinstrument som også skal kunne utstedes ved struktur- og foretaksendringer innenfor sparebanksektoren for å sikre at kapitalen i den enkelte sparebank fortsatt bevares for det lokale miljø hvor kapitalen er opparbeidet over tid. Ved foretaksendringer, herunder omdanning til aksjebank, skal således egenkapitalbevis og aksjer som utstedes ved konvertering av egenkapitalen i sparebanken tilføres en stiftelse for å sikre lokalt forankret forvaltning av verdiene. Den tredje del av lovutkastet i utredningen inneholder utførlige regler om slike finans- og sparebankstiftelser.
Formålet med lovutkastet er først og fremst å legge til rette for struktur- og foretaksendringer innenfor sparebanksektoren – i tillegg til at lovutkastet omfatter tilsvarende endringer for gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Felles for slike institusjoner er at gjeldende lov- og forskriftsverk inneholder få bestemmelser om struktur- og foretaksendringer, og at det foreligger et klart behov for avklaring av rettstilstanden på en rekke viktige områder som hittil ikke har vært gjenstand for lovregulering. Lovutkastet er derfor utformet som et regelverk om struktur- og foretaksendringer som i hovedsak er felles for disse tre typene av finansinstitusjoner, og som bare på enkelte punkter har særlige regler for sparebanker. Lovutkastet erstatter dessuten reglene om omdanning i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24 og reglene om grunnfondsbevis i forskriften av 7. februar 2001 nr. 108. Som etter gjeldende regler er lovutkastet også her utformet som felles for sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, det vil si finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form.
En sentral føring i Finansdepartementets oppdrag til Banklovkommisjonen er at lovutkastet skal legge til rette for at tradisjonell sparebank og eierandelskapitalbank videreføres som hovedmodeller i sparebanksektoren. Banklovkommisjonen er derfor bedt om også å vurdere de konsesjonsspørsmål som oppstår ved omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form, og særskilt hvilken adgang departementet har og bør ha til å avslå søknad om slik omdanning. Banklovkommisjonen frarår at slike spørsmål detaljreguleres i lovgivningen. Banklovkommisjonen legger til grunn at dette fortsatt bør avgjøres av konsesjonsmyndigheten ved en samlet vurdering i det enkelte tilfellet, og at omdanning fortsatt bør være et realistisk alternativ for en sparebank med et konkretisert behov for å skaffe egenkapital fra aksjemarkedet eller for strukturell tilpasning til utviklingen i finansmarkedet.
Spørsmål i forbindelse med utredningen kan rettes til:
- Banklovkommisjonens leder, prof. dr. juris Erling Selvig, tlf.: 22 85 97 45/ 906 87 499
- Banklovkommisjonens fungerende hovedsekretær, Jørgen Keiserud, tlf.: 22 31 63 92