Spørsmål og svar om e-momsen

Hvorfor innfører man merverdiavgiftsplikt på elektroniske tjenester kjøpt av utenlandske selgere?

Framveksten av ny teknologi og økende handel over landegrensene gjør at stadig flere tjenester som for eksempel bøker, musikk, filmer og programvare selges over internett til norske privatpersoner. Andelen av forbruket som går til elektroniske tjenester må ventes å øke i årene framover. Siden dagens merverdiavgiftsregler innebærer at det må betales merverdiavgift ved kjøp av slike tjenester fra norske leverandører, mens tilsvarende tjenester kan kjøpes uten merverdiavgift fra utlandet, oppstår det en betydelig konkurransevridning i disfavør av leverandører som er etablert i Norge. Derfor foreslår Regjeringen at det skal betales merverdiavgift med ordinær merverdiavgiftssats på 25 prosent uavhengig av om tilbyderen er etablert utenfor eller innenfor det norske merverdiavgiftsområdet.

 

Hvem får dette forslaget konsekvenser for?

Forslaget får konsekvenser for tilbydere av elektroniske tjenester som ikke har fast forretningssted i Norge. Disse leverandørene vil få tilbud om å registrere seg etter en forenklet registrerings- og rapporteringsordning.

Forslaget vil ikke medføre endringer for tilbydere som i dag er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Elektroniske tjenester er allerede avgiftspliktige med 25 prosent ved innenlands omsetning.

Når det gjelder næringsdrivende og offentlig virksomhet som kjøper elektroniske tjenester fra utlandet, skal disse allerede etter dagens regler selv beregne og betale merverdiavgift. For disse mottakerne innebærer forslaget ikke endringer.

 

Hvordan skal innkrevingen foregå i praksis?

Ansvaret for beregning og betaling av norsk merverdiavgift skal ligge hos leverandør når kjøper er en privatperson. Forslaget medfører derfor ikke ekstra arbeid for kjøpere av elektroniske tjenester.

I prinsippet kreves ikke merverdiavgiften opp på en annen måte enn ved alminnelig innenlandsk omsetning. Det vil si at leverandøren fakturerer vederlaget for tjenesten med tillegg av merverdiavgift. Leverandøren innberetter og innbetaler deretter merverdiavgiften til staten.

Forslaget innebærer at det blir nødvendig å registrere utenlandske leverandører som ikke allerede er etablert innenfor merverdiavgiftsområdet. Finansdepartementet arbeider med en forenklet registreringsordning på linje med den som er etablert i EUs merverdiavgiftsregelverk og som vil gjøre etterlevelsen så enkel som mulig for utenlandske tilbydere. Les mer om EUs registreringsordning her .

 

Hvilke erfaringer har man hatt i EU med dette?

Medlemslandene i EU har hatt tilsvarende regler siden 2003.

EU-kommisjonen publiserte en rapport i 2006 hvor de fokuserte på de praktiske sidene knyttet til direktivet om avgiftsplikt på elektroniske tjenester og erfaringer siden ikrafttredelsen. EU-kommisjonen fastslo at endringene innført ved direktiv 2002/38/EF hadde fungert tilfredsstillende og etter sitt formål. Ordningen sørget for å gjenopprette balansen mellom leverandører etablert i EU og leverandører etablert utenfor EU. EU-kommisjonen pekte også på at selv om det ikke var det primære målet med endringene, har ordningen bidratt til medlemsstatenes skatteinntekter. Dette gjelder både inntekter gjennom den forenklede registreringsordningen og proveny som følge av at flere leverandører har valgt å etablere seg i EU. EU-kommisjonen opplyste at det er vanskelig å kvantifisere provenyet, men framhevet også den positive effekten som ligger i at reglene fjerner incitamenter for å flytte virksomhet ut av EU.

Les mer om rapporten i COM (2006) 210.

Dagen regler i EU er midlertidige, men Rådet har nå vedtatt direktiv 2008/8/EF som etablerer permanente regler om forenklet registreringsordning både for leverandører som er etablert i EU og som er etabler i tredjeland.

 

Når skal dette gjelde fra?

Finansdepartementet tar sikte på å innføre en forenklet registreringsordning på linje med den som er etablert i EUs merverdiavgiftsregelverk. Det tar noe tid å få på plass de praktiske og tekniske forhold for en slik forenklet ordning. Derfor vil merverdiavgiftsplikten for elektroniske tjenester fra utlandet først tre i kraft fra 1. juli 2011.

 

Hvordan vil det videre arbeidet med utvikling av de praktiske og tekniske løsningene foregå og hvilke sanksjonsmuligheter ser man for seg?

Forutsatt at Stortinget slutter seg til lovforslaget, vil de andre nødvendige lovendringene bli sendt på høring før Finansdepartementet vil fremme et nytt lovforslag knyttet til den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen. Parallelt med arbeidet med systemtekniske løsninger, vil departementet vurdere den forenklede ordningen opp mot blant annet reglene gitt i bokføringsloven, skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven for øvrig, herunder sanksjonsmuligheter.

 

Er elektroniske tjenester kjøpt av utenlandsk tilbyder med en verdi på under 200 kroner fritatt for avgifter?

200 kronersgrensen, fritaket for forsendelser under 200 kroner, gjelder varer. Som hovedregel er all innførsel av varer avgiftspliktig. Dette sikrer at det blir lik avgiftsbelastning på de varer som forbrukes i Norge uavhengig av hvor de kjøpes. Hvis man ikke hadde hatt en slik regel ville det vært en betydelig konkurranseulempe for norske butikker som ved varesalg da måtte konkurrere med eksempelvis en utenlandsk nettbutikk hvor varene verken ble ilagt merverdiavgift i avsenderlandet eller i mottagerlandet. Det er som nevnt likevel gitt et unntak fra denne hovedregelens ved at varer under 200 kroner er fritatt for merverdiavgift og dermed også tollbehandling. Varefritaket er begrunnet ut fra administrative hensyn knyttet til tollbehandling, samt hensynet til et enklere og mer brukervennlig system for privatpersoner.

I statsbudsjettet for 2011 er det foreslått at det skal beregnes merverdiavgift med 25 prosent når privatpersoner kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Forslaget vil omfatte alle elektroniske tjenester uavhengig av verdi. Ved kjøp av elektroniske tjenester skjer det ingen tollbehandling. Ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgiften skal ligge hos den utenlandske leverandør av elektroniske tjenester når kjøper er en privatperson hjemmehørende i Norge. Forslaget vil derfor ikke medføre ekstra arbeid for norske privatpersoner, som avgiftsmessig ikke vil merke om tjenestene kjøpes fra utlandet eller i Norge. Det er derfor ikke grunnlag for en verdigrense.

 

Gjelder beløpsgrensen på 6000 kroner for toll- og avgiftsfri innførsel av reisegods også for elektroniske tjenester?

Dagens regler om fritak for merverdiavgift ved innførsel av reisegods gjelder for varer, ikke for tjenester. Det er ikke foreslått endringer i disse reglene i statsbudsjettet for 2011.

Som utgangspunkt vil det ikke være behov for tilsvarende regler for elektroniske tjenester. Etter forslaget vil tilbydere uten forretningssted i Norge bli merverdiavgiftspliktige for leveranser av elektroniske tjenester til privatpersoner som bor i Norge. Reiser til utlandet vil som hovedregel ikke endre hvor en mottaker anses hjemmehørende.

 

Hva er en elektronisk tjeneste?

Det er foreslått en generell definisjon av begrepet elektroniske tjenester i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav j):

j) elektroniske tjenester: fjernleverbare tjenester som leveres over internett eller annet elektronisk nett og som ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi, hvor leveringen av tjenestene hovedsakelig er automatisert,

Det er tatt utgangspunkt i definisjonen av elektroniske tjenester i EU, gitt i Rådets forordning (EF) nr. 1777/2005 artikkel 11 nr. 1. Definisjonen i lovforslaget har to hovedelementer. Det første er at tjenestene det er tale om faktisk må leveres over internett eller annet elektronisk nett og at tjenestene ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi. Det andre elementet er at levering av tjenestene hovedsakelig må være automatisert..

I tillegg er det foreslått en forskriftsfullmakt slik at begrepet nærmere kan fastlegges i merverdiavgiftsforskriften.

 

Dere vil uansett få inn mindre inntekter til neste år. Hvorfor innfører dere dette nå når det likevel er så mye usikkerhet om systemet?

Som nevnt er det i dag ikke merverdiavgiftsplikt på elektroniske tjenester som kjøpes fra utlandet av privatpersoner som bor i Norge. Dette er ikke en ønsket rettstilstand. Over tid kan omfanget av slik tjenesteomsetning fra utlandet bli stort, og det er viktig at merverdiavgiftssystemet også omfatter dette forbruket. Elektroniske tjenester har dessuten vært merverdiavgiftspliktig ved innenlands omsetning siden 2001, og det er viktig å gi like avgiftsmessige konkurransevilkår for alle som tilbyr slike tjenester til norske forbrukere.

Finansdepartementet mener at det er nødvendig med en endring i merverdiavgiftsloven så raskt som mulig. Bakgrunnen for at reglene ikke trer i kraft før 1. juli er at det vil ta noe tid å få på plass de praktiske og tekniske forhold for en forenklet registrerings- og rapporteringsordning. Det er viktig at løsningen vil innebære en reell forenkling.

________

Se også pressemelding Endringer i e-momsen