Endringer i flere lover på finansmarkedsområdet

Finansdepartementet har i dag lagt frem forslag til endringer i flere lover på finansmarkedsområdet.

Regulering av adgangen til å tilby betalingstjenester
Finansdepartementet foreslår å regulere adgangen til å tilby betalingstjenester i Norge, herunder å etablere en ny type foretak – betalingsforetak. Dette gjennomfører EØS-regler som svarer til de offentligrettslige delene av betalingstjenestedirektivet (2007/64/EF) i norsk rett. Formålet med direktivet er å etablere et enhetlig rammeverk for betalingstjenester i EØS-området. Etter lovforslaget vil alle tilbydere av betalingstjenester få rett til tilgang til betalingssystemer på vilkår som er objektive og ikke-diskriminerende. Dette gjelder likevel ikke for systemkritiske betalingssystemer som er notifisert i henhold til finalitetsdirektivet.

Det foreslås også enklere regler for, og mindre omfattende krav til, begrenset pengeoverføringsvirksomhet, for å legge bedre til rette for uformelle verdioverførings¬systemer som «hawala»-virksomhet og lignende. I dag drives slike verdioverføringssystemer stort sett utenfor myndighetenes kontroll. Ved å senke kravene for registrering, tillatelse og krav til kapital, legges det til rette for at slike virksomheter får en realistisk mulighet til å drive lovlig: Det er likevel vesentllig at disse virksomhetene også blir underlagt offentlig kontroll. For å sikre at foretakene ikke medvirker til hvitvasking og terrorfinansiering, legges det opp til at foretak som driver etter de enklere reglene, underlegges regnskaps- og revisjonsplikt, hvitvaskingsreglene, samt fullt tilsyn fra Finanstilsynet.

Utvidet forbud mot udekket shortsalg
Shortsalg er salg av finansielle instrumenter selger ikke eier. Udekket shortsalg innebærer at selger ikke har sikret tilgang til instrumentene på avtaletidspunktet. Det foreslås at gjeldende bestemmelser i verdipapirhandelloven om at verdipapirforetak ikke kan foreta eller formidle udekket shortsalg utvides, slik at det også blir forbudt å foreta udekket shortsalg utenom norsk verdipapirforetak, det vil si et forbud mot alt udekket shortsalg i Norge. Handler i derivatmarkedene omfattes ikke av det foreslåtte forbudet.

Manglende oversikt over kundenes ulike posisjoner i markedene, kan medføre at verdipapirforetakene villedes når det gjelder kundenes virkelige tilgang til instrumenter som selges, og således påføres høy oppgjørsrisiko. I tillegg kan udekket shortsalg være egnet til å manipulere prisdannelsen på finansielle instrumenter, gjennom kunstig stort tilbud av instrumenter. En utvidelse av gjeldende forbud mot udekket shortsalg vil derfor være egnet til å styrke tilliten til verdipapirforetakene og til verdipapirmarkedene som sådan. Overtredelser av reglene om shortsalg kan etter forslaget sanksjoneres med straff eller vinningsavståelse.

Hjemmel for midlertidig forbud mot shortsalg generelt
Det foreslås at Finanstilsynet får hjemmel for å nedlegge midlertidig forbud mot alle former for shortsalg, under markedsforhold hvor slike salg kan ha virkninger som er egnet til å forstyrre den finansielle stabilitet eller markedets integritet. Et midlertidig forbud kan etter forslaget også omfatte derivatkontrakter med tilsvarende virkninger.

Bakgrunnen for forslaget er at Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) i oktober 2008 vurderte at shortsalg i finansaksjer og grunnfondsbevis, i den situasjonen markedet da befant seg i, ville være i strid med forbudet mot urimelige forretningsmetoder i verdipapirhandelloven. Uttalelsen hadde i praksis virkning som et midlertidig forbud mot shortsalg. Etter Finansdepartementets syn bidro dette til å redusere faren for økt ustabilitet i det finansielle systemet. Departementet mener imidlertid at situasjonen viste at det er gode grunner til at Finanstilsynet får uttrykkelig hjemmel for å nedlegge midlertidig forbud mot shortsalg.

Eiendomsmegling – fagansvarlig og forvalter
Det foreslås at Finanstilsynet skal kunne gi tillatelse til at samme person er fagansvarlig for mer enn ett eiendomsmeglingsforetak/én filial. Dette antas å bidra til å øke kvaliteten på eiendomsmeglingstjenestene, ved at det legges til rette for økt spesialisering og profesjonalisering av rollen. Videre foreslås det at Finanstilsynet får uttrykkelig hjemmel til å oppnevne en forvalter (avvikler) i tilfeller der eiendomsmeglingsforetak ikke lenger har tillatelse til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Dessuten foreslås at Finansdepartementet får hjemmel til å fastsette nærmere regler om forvalterens rettigheter og plikter i forskrift, samt til å gjøre unntak fra eiendomsmeglingsloven ved enkeltvedtak der det er nødvendig for å sikre en forsvarlig avvikling av løpende oppdrag.

Verdipapirhandel – meldeplikt
Det foreslås å oppheve bestemmelsen om at selskaper notert på regulert marked har meldeplikt for handel i aksjer i samme konsern. Videre foreslås det å presisere i verdipapirhandelloven at primærinnsideres meldeplikt omfatter derivater med finansielt oppgjør. Det foreslås også at Finanstilsynet får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr som administrativ sanksjon ved mindre alvorlige brudd på reglene om primærinnsideres meldeplikt.

Finansiering av prospektkontroll og regnskapskontroll
Det foreslås videre enkelte endringer i verdipapirhandelloven og finanstilsynsloven knyttet til overføring av prospektkontrollen fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Herunder foreslås det at Finanstilsynet skal kunne utligne eventuelle utgifter som ikke dekkes av gebyrer fra prospektkontrollen på noterte utstedere direkte. Videre foreslås det at Finanstilsynet skal utligne utgifter til regnskapskontroll direkte på utstederforetakene. I dag fakturerer Finanstilsynet regulert marked for slike utgifter, som igjen viderefakturerer utstederselskapene.

Bruk av kjønn som faktor i livsforsikring
Regjeringen foreslår også en presisering i forsikringsvirksomhetsloven slik at det uttrykkelig framgår av loven at forsikringsselskapene kan benytte kjønn som faktor ved beregning av premie og ytelser i livsforsikring, når dette kan begrunnes med statistiske og aktuarmessige data som viser at risikoen er vesentlig forskjellig for kvinner og menn, slik at kjønn blir en bestemmende faktor ved beregningen av risiko. Dette er en lovfesting av gjeldende rett. Lovforslaget har sammenheng med gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2004/113/EF om likebehandling av kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester.