Forskrift om bonusordninger i finanssektoren
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Pressemelding | Nr: 70/2010 | Dato: 01.12.2010
Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
– Et velfungerende finansmarked er en viktig del av infrastrukturen i samfunnet, og nødvendig for å spare, låne og overføre midler på en effektiv og trygg måte. Å legge til rette for finansiell stabilitet er derfor en svært viktig oppgave for myndighetene. For stor risikotaking antas å være en viktig årsak til finansiell ustabilitet. Godtgjørelsesordninger i finansbransjen har ofte vært strukturert slik at de gir sterke insentiver til for høy risiko på vegne av foretaket, og kundenes midler. Jeg mener det derfor er viktig å fastsette regler for godtgjørelse og bonuser som fremmer god risikostyring og finansiell stabilitet, og som motvirker for høy risikotaking og ikke gir insentiver til kortsiktig profitt, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Under og etter den internasjonale finanskrisen har det blitt økt oppmerksomhet om godtgjørelse og godtgjørelsesstrukturer i finansinstitusjoner og betydningen av dette for finansiell stabilitet. På denne bakgrunn har blant annet G-20, Financial Stability Board (FSB) og EU gått inn for nasjonal regulering av godtgjørelse i foretak i finanssektoren for å motvirke uheldige godtgjøringsstrukturer.
– EU har nylig fastsatt både en anbefaling og et direktiv om godtgjøring, og vi har i vår forskrift lagt oss tett opp mot det som ser ut til å bli regelverket i EUs medlemsstater. Vår forskrift skal gjelde for alle finansinstitusjoner. Norske myndigheter legger generelt stor vekt på å ha en finansmarkedsregulering som dekker hele finanssektoren, og som regulerer ulike deler av finansmarkedet på en konsistent og helhetlig måte, uansett størrelse og kompleksitet, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Forskriften pålegger styret i ethvert foretak å fastsette retningslinjer og rammer for en godtgjørelsesordning som skal gjelde for hele foretaket, og som skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring og kontroll med foretakets risiko på lengre sikt. Forskriften regulerer utbetaling til ansatte og tillitsvalgte personer i foretaket, og gjelder ikke avtaler om godtgjørelse mellom juridiske personer.
Ordningen skal ha særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, og for andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Dersom disse gruppene skal få variabel godtgjørelse, må sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert, og slik at den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen. For daglig leder og andre medlemmer av ledergruppen i en bank skal variabel godtgjørelse ikke kunne utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. Utover dette stilles det ikke begrensninger for nivå på variabel godtgjørelse. Det er imidlertid forbud mot å utbetale godtgjørelse gjennom indre selskap eller på annen måte som innebærer omgåelse av reglene.
Opptjening av variabel godtgjørelse skal baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og foretaket som helhet. Perioden for vurdering av foretaket som helhet skal være minst to år.
Minst halvparten av variabel godtgjørelse skal utbetales i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket, eller i form av betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling. Slik godtgjørelse kan ikke disponeres fritt av den enkelte raskere enn jevnt fordelt over tre år.
Den skattemessige behandlingen av bundet godtgjørelse vil avhenge av den konkrete utformingen av den enkelte godtgjørelsesordning. I utgangspunktet vil man ikke bli skattlagt for en ytelse før man har overtatt rådigheten over ytelsen. I visse tilfeller, typisk for aksjer, kan man anses å ha overtatt rådigheten og bli skattlagt ved tildelingen, selv om aksjene er bundet gjennom et tidsbegrenset salgsforbud. Kan man i bindingstiden motta utbytte, stemme på generalforsamling og så videre, anses man normalt skattemessig for å ha mottatt ytelsen. Dersom den bundne delen av ytelsen ikke kan anses som mottatt, kan dette imidlertid igjen få betydning for hvor mye variabel godtgjørelse man kan motta uten binding.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2011, og får anvendelse på avtaler som inngås, forlenges eller fornyes 1. januar 2011 eller senere. Bonus opptjent i 2010 eller tidligere som utbetales i 2011 omfattes ikke av forskriften. Bonus opptjent i 2010 eller tidligere som ikke er utbetalt i løpet av 2011 må tilpasses reglene i forskriften.
Finanstilsynet skal føre tilsyn også med denne del av virksomheten i finansinstitusjoner, og kan gi pålegg, og mulkt dersom pålegg ikke følges.
Komiteen for de europeiske banktilsyn, CEBS, har utarbeidet utkast til retningslinjer om godtgjørelse basert på reglene i EU-direktivet. Endelige retningslinjer ventes fastsatt i løpet av desember. Disse retningslinjene vil være relevante i den utstrekning de passer med det norske regelverket, men vil for eksempel ikke innskrenke virkeområdet for forskriften.
Tilsvarende bestemmelser skal, så langt de passer, gjelde for forvaltningen av henholdsvis Statens pensjonsfond utland, Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond, og dermed omfatte ansatte som arbeider med kapitalforvaltning i Norges Bank og Folketrygdfondet. Departementet tar sikte på å innarbeide nødvendige bestemmelser i de relevante mandatene innen årsskiftet.
__________________________
Oppdatert 21. feb 2011:
Rundskriv fra Finanstilsynet: 11/2011:
Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond (pdf)