Faktaboks - skattebegrensningsregelen

Den gjeldende skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-1 er et alternativ til den ordinære beregningen av skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift. Formålet er å verne minstepensjonister og andre trygdede med lav inntekt og liten skatteevne mot en urimelig skattebelastning.

Regelen omfatter personer som er 70 år eller eldre, personer mellom 67 og 70 år som mottar alderspensjon fra folketrygden, AFP-pensjonister, uførepensjonister hvor ervervsevnen er redusert med minst 2/3, mottakere av overgangsstønad, etterlattepensjon og pensjon til tidligere familiepleier, samt mottakere av ytelser etter lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Disse personene skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn de ordinære reglene.

Full skattebegrensning gis når alminnelig inntekt med et formuestillegg ikke overstiger beløpsgrenser tilpasset nivået på folketrygdens minstepensjon. Formuestillegget settes til en og en halv prosent av skattyters og ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen utover 200 000 kroner. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor ved beregningen av formuestillegget. Ved stigende inntekt over beløpsgrensene trappes skattebegrensningen gradvis ned, inntil den helt faller bort. Nedtrappingen gjennomføres slik at inntekt og formuestillegg over beløpsgrensene skattlegges med 55 prosent, inntil skattlegging etter ordinære regler gir lavere skatt.

Skattebegrensningsregelen innebærer at en enslig pensjonist som bare har pensjonsinntekt og ikke særlige fradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, ikke skal betale inntektsskatt før brutto pensjonsinntekt overstiger om lag 153 650 kroner, og har redusert inntektsskatt inntil inntekten overstiger om lag 257 300 kroner. Tilsvarende kan et pensjonistektepar ha en samlet brutto pensjonsinntekt på om lag 279 300 kroner uten å betale inntektsskatt, og 489 750 kroner før de betaler skatt etter ordinære regler (tall for 2010).