Spørsmål og svar – skatt og pensjon

Hvorfor er det nødvendig å endre skattereglene for pensjonister?
Skattereglene bør endres slik at det blir mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter fylte 62 år. Dette er også ett av hovedmålene med pensjonsreformen. Med ny alderspensjon blir det mulig å kombinere arbeidsinntekt med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes. Det er viktig at skattereglene støtter opp under pensjonsreformen og motiverer eldre til å stå lenger i arbeid.

Hovedproblemet i dag er at pensjonister med så lav inntekt at de skattlegges etter skattebegrensningsregelen, får høy marginalskatt på arbeidsinntekt. Mange pensjonister som ønsker å øke arbeidsinnsatsen, må derfor betale mer skatt av denne ekstrainntekten enn vanlige lønnstakere. Dessuten kan det, etter dagens regler, lønne seg å ta ut litt pensjon og samtidig redusere arbeidsinnsatsen. Disse konsekvensene motvirker pensjonsreformens mål om å gi bedre insentiver til å arbeide. I tillegg fører dagens regler til at de som omfattes av skattebegrensningsregelen får høy marginalskatt på kapitalinntekt (55 prosent) og ekstra beskatning av formue.

Hva består endringene i?

• Dagens skattebegrensningsregel skal erstattes av et nytt skattefradrag for  alders- og AFP-pensjonister. Skattefradraget skal fastsettes individuelt for den enkelte skattyter, uavhengig av ektefelles inntekt.
• Særfradraget for alder oppheves.
• Trygdeavgiften for pensjonsinntekt økes.
• Øvre beløpsgrense i minstefradraget for pensjonsinntekt økes til samme nivå som for lønnsinntekt.
• Dagens skattebegrensningsregel videreføres for uførepensjonister og mottakere av visse behovsprøvde ytelser, slik som overgangsstønad, pensjon til etterlatte og pensjon til tidligere familiepleier. Imidlertid endres regelen slik at skattereduksjonen beregnes individuelt for ektefeller, ikke samlet som i dag.

Hvor stort blir det nye skattefradraget for pensjonsinntekt?
Maksimalt skattefradrag skal fastsettes årlig av Stortinget. Det skal tilpasses folketrygdens satser, slik at de pensjonistene som bare har pensjon tilsvarende garantipensjon fra folketrygden å leve av (minstepensjonister), ikke skal betale skatt. For pensjonister som har større pensjon enn nivået på garantipensjonen, skal skattefradraget avkortes gradvis med en prosentandel av overskytende pensjonsinntekt. Skattefradraget skal også reduseres for pensjonister som tar ut gradert alderspensjon, og for AFP-pensjonister som får pensjonen redusert mot arbeidsinntekt.

Basert på skattereglene for 2010 vil maksimalt skattefradrag være 28 000 kroner. Skattefradraget skal avkortes for de med samlet pensjonsinntekt mellom 156 500 kroner og 321 200 kroner.

Hvorfor skal ikke uførepensjonister få det nye skattefradraget?
Fremtidens uføreordning er under utredning. Arbeidsdepartementet tar sikte på å fremme et lovforslag om ny uførestønad og alderspensjon til uføre, i løpet av 2010. Skattereglene for mottakere av ny uførestønad vil bli vurdert i den forbindelse. Inntil videre vil derfor uførepensjonister omfattes av gjeldende skattebegrensningsregel.

Hvorfor foreslår man å fjerne særfradraget for alder?
Det nye skattefradraget for pensjonsinntekt vil føre til en gunstigere skattlegging av AFP- og alderspensjonister. Fjerningen av særfradraget for alder skal bidra til å finansiere deler av denne skatteletten.

Særfradraget for alder, slik det fungerer i dag, er svakt begrunnet. Det ble innført i 1969 og hadde opprinnelig som formål å sikre skattefritak for minstepensjon. Etter at skattebegrensningsregelen ble innført har særfradraget mistet denne funksjonen. Særfradraget fungerer i stedet som en skattelette for de pensjonistene som har såpass høy formue og inntekt at de ikke omfattes av skattebegrensningsregelen.

Hvem vil bli berørt av forslaget om å fjerne særfradraget for alder?
De 50 prosent av alderspensjonistene som har høyest inntekt, det vil si de alderspensjonistene som ikke omfattes av skattebegrensningsregelen i dag.

Flere av disse har likevel en såpass lav pensjonsinntekt at de vil få det nye skattefradraget. I tillegg vil disse pensjonistene også få fordel av økt minstefradrag.

Hvorfor foreslår man å øke trygdeavgiften for pensjonsinntekter?
Det nye skattefradraget for pensjonsinntekt vil føre til en gunstigere skattlegging av AFP- og alderspensjonister. Økning i trygdeavgiften skal bidra til å finansiere deler av denne skatteletten.

Hvor mye trygdeavgiften må økes blir avgjort når det endelige forslaget til satser fremmes for Stortinget til høsten. Trygdeavgiften for pensjonsinntekt vil uansett fortsatt være lavere enn for lønnsinntekt.

Hvorfor foreslår man å øke minstefradraget for pensjonsinntekt?
Minstefradraget for pensjonsinntekt er i dag lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. Ved å øke den øvre beløpsgrensen i minstefradraget for pensjonsinntekt til samme beløp som for lønnsinntekt, kan dagens kompliserte samordningsregler oppheves.

Får de nye skattereglene for pensjonsinntekt virkning for de som allerede er pensjonister?
Ja, de nye reglene skal tre i kraft 1. januar 2011 og vil gjelde for alle pensjonister, både de som allerede er pensjonister på dette tidspunktet og de som blir det senere.

Hvem vil få redusert skatt med de nye reglene?
Beregninger viser at AFP- og alderspensjonister med under 300 000 kroner i bruttoinntekt i gjennomsnitt vil få redusert skatt med forslaget. Dette utgjør flertallet av alle AFP- og alderspensjonistene. Samlet sett vil ca 64 pst. av disse få økt eller om lag uendret inntekt etter skatt. I gjennomsnitt får AFP-pensjonister en skattelettelse på om lag 2 900 kroner, mens alderspensjonister får en gjennomsnittlig lettelse på 1 300 kroner.

Forslaget vil også ha virkning for uførepensjonister og andre med behovsprøvde pensjonsytelser som f.eks. overgangsstønad. Uførepensjonister får i gjennomsnitt en lettelse på om lag 500 kroner. Dette har sammenheng med økt minstefradrag og at skattebegrensningsregelen endres slik at det bare er ektefellers egen inntekt som skal inngå i beregningen. Dette er særlig gunstig for ektefeller med lav inntekt som er gift med en som har relativt høy inntekt.

Hvem vil få økt skatt med de nye reglene?
Om lag 34 prosent  av AFP- og alderspensjonister vil få økt skatt med forslaget. Dette skyldes først og fremst økt trygdeavgift og fjerning av særfradraget for alder. Disse gruppene har imidlertid en relativt god skatteevne, og vil fremdeles ha en betydelig skattefordel sammenlignet med andre skattytere.

Vil skattekortet for 2011 være tilpasset de nye reglene?
Skattedirektoratet og NAV må etablere rutiner og tilpasse sine systemer til de nye skattereglene, slik at forskuddstrekket for 2011 så langt som mulig tilsvarer utlignet skatt.

Hvordan kan jeg finne ut hva som blir de skattemessige konsekvensene av å ta ut gradert alderpensjon mens jeg er i arbeid?
Det er nødvendig at skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten samarbeider for å sikre god og tilstrekkelig informasjon om de nye reglene og hvilke konsekvenser de kan ha. Dette kan blant annet gjøres ved internettbaserte selvbetjeningsløsninger som viser konsekvensene av ulike valg, f.eks. ulike kombinasjoner mellom arbeid og pensjon.

Hvorfor er det nødvendig å dekke inn skattelettelsene som følger av nytt skattefradrag og økt minstefradrag, innenfor pensjonistgruppen?
Pensjonister skattlegges allerede gunstigere enn lønnstakere med tilsvarende inntekt, og med en aldrende befolkning vil offentlige finanser stilles ovenfor store utfordringer. Det er viktig at også pensjonister bidrar til finansieringen av offentlige velferdsgoder. Det er derfor ikke ønskelig å øke skattefordelene for pensjonister utover dagens nivå.