Ny og enkel registreringsordning for tilbydere av elektroniske tjenester i utlandet som skal beregne merverdiavgift fra 1. juli 2011

Fra 1. juli 2011 skal det beregnes merverdiavgift når tilbydere i utlandet leverer elektroniske tjenester til privatpersoner i Norge. Finansdepartementet foreslår nå en ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for disse tilbyderne som skal være på plass til avgiftsplikten trer i kraft. Ordningen etablerer færre plikter enn ved registrering i Merverdiavgiftsregisteret og legger til rette for enkel etterlevelse av disse.

En grunnleggende forutsetning da Stortinget vedtok at det skulle beregnes merverdiavgift når norske privatpersoner kjøper tjenester fra utlandet var at tilbyderne skal ha ansvaret for å beregne avgiften. Næringsdrivende eller offentlig virksomhet som kjøper elektroniske tjenester fra utlandet, vil selv være ansvarlige for å beregne merverdiavgift etter reglene om omvendt avgiftsplikt. Denne mekanismen er imidlertid lite egnet for privatpersoner og andre ikke-næringsdrivende mottakere.

I prinsippet kreves ikke merverdiavgiften opp på en annen måte enn ved alminnelig innenlands omsetning. Det vil si at leverandøren fakturerer/oppkrever vederlaget for tjenesten med tillegg av merverdiavgift. Leverandøren innberetter og innbetaler deretter merverdiavgiften til staten.

Det var også en viktig forutsetning at tilbydere i utlandet skal få tilbud om en forenklet registrerings- og rapporteringsordning. Regjeringen legger nå fram Prop. 117 L (2010-2011) med forslag om en ny og enkel registreringsordning for disse tilbyderne.

I proposisjonen fremmes nødvendige forslag for gjennomføring av den materielle avgiftsplikten. Målsetningen om å etablere en ny og enkel registreringsordning for tilbydere i utlandet som leverer elektroniske tjenester til privatpersoner og andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet (omtalt som privatpersoner) hjemmehørende i Norge følges opp.

Forslaget omfatter hovedsakelig tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet. Det kan både være den som er ansvarlig for innholdet i tjenesten og den som formidler slike tjenester til norske privatpersoner. Forslaget kan også få betydning for norske innholdsleverandører og formidlere av elektroniske tjenester.

Det foreslås blant annet følgende endringer:

• Merverdiavgift på privatpersoners avgiftspliktige innførsel av elektroniske tjenester skal beregnes og betales av tilbyderne i utlandet. Tilbydere kan være både den som er ansvarlig for innholdet i tjenestene (selger) eller den som leverer (formidlere). For å unngå vanskelige grensedragninger foreslås det at dersom leveringen skjer ved bruk av formidler, er det formidleren som skal anses som tilbyder. Dette vil i utgangspunktet også gjelde norske formidlere, men her vil både selger og formidler kunne ha plikt til å beregne merverdiavgift.
  
  
• Aktuelle tilbydere vil i utgangspunktet være registreringspliktige i Merverdiavgiftsregisteret, men kan velge forenklet registreringsordning.
  
  
• Tilbydere i forenklet registreringsordning kan kommunisere elektronisk med ett skattekontor, de vil møte forenklede registreringsprosedyrer, forenklet rapportering og forenklede dokumentasjonskrav.
  
  
• Tilbydere i forenklet registreringsordning kan ikke føre inngående merverdiavgift til fradrag i utgående merverdiavgift på omsetningsoppgaven, men kan søke refusjon.

Tilbydere i forenklet registreringsordning vil være underlagt de fleste av merverdiavgiftslovens generelle forvaltningsregler. Det innebærer blant annet at tilbyderne vil ha en generell opplysningsplikt om forhold av betydning for avgiftskontrollen, og at avgiftsmyndighetene kan innhente informasjon om tilbyderne fra tredjeparter. Det innebærer også at avgiftsmyndighetene kan fastsette merverdiavgift ved skjønn, og for øvrig ilegge sanksjoner som tilleggsskatt og straff, dersom tilbyderne gir uriktige eller ufullstendige opplysninger eller ikke sender inn omsetningsoppgave.

Foruten å kunne bli ilagt merverdiavgiftslovens generelle sanksjoner, skal tilbyderne kunne slettes fra ordningen dersom merverdiavgiftslovens regler gjentatte ganger er brutt. Tilbydere som er slettet og som fortsatt har avgiftspliktig aktivitet, vil ha plikt til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret ved representant. Tilbydere som er slettet kan imidlertid registreres på ny på nærmere angitte vilkår.

Forslaget om den forenklede registreringsordningen har store likheter med de reglene medlemslandene i EU har hatt siden 2003. Flere tilbydere som berøres av forslaget vil derfor allerede være kjent med innholdet.

Det viktigste formålet med oppdateringene er å gi like konkurransevilkår til norske og utenlandske tilbydere. EU-kommisjonen publiserte en rapport i 2006 hvor de fokuserte på de praktiske sidene knyttet til direktivet om avgiftsplikt på elektroniske tjenester og erfaringer siden ikrafttredelsen. EU-kommisjonen fastslo at endringene innført ved direktiv 2002/38/EF hadde fungert tilfredsstillende og etter sitt formål. Ordningen sørget for å gjenopprette balansen mellom leverandører etablert i EU og leverandører etablert utenfor EU. EU-kommisjonen pekte også på at selv om det ikke var det primære målet med endringene, har ordningen bidratt til medlemsstatenes skatteinntekter. Dette gjelder både inntekter gjennom den forenklede registreringsordningen og proveny som følge av at flere leverandører har valgt å etablere seg i EU. EU-kommisjonen opplyste at det er vanskelig å kvantifisere provenyet, men framhevet også den positive effekten som ligger i at reglene fjerner insitamenter for å flytte virksomhet ut av EU. Les mer om rapporten i COM (2006) 210.

Tabell 1 – Levering av elektroniske tjenester før 1. juli 2011

Tabell 2 – Levering av elektroniske tjenester etter 1. juli 2011

Under forutsetning av at Stortinget vedtar forslaget, vil Skatteetaten publisere praktisk informasjon knyttet til endringen på www.voesnorway.com innen 1. juli. Skatteetaten vil også være klar til å besvare henvendelser fra aktører som må foreta endringer av merverdiavgiftshåndteringen.