Historisk arkiv

God utvikling i norsk økonomi

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

– Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Flere er kommet i arbeid, og arbeidsledigheten har falt. Den økonomiske veksten er på vei opp og ventes å bli høyere enn trendveksten i inneværende år. Med Regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2011 legger vi grunnlaget for at den gode utviklingen skal fortsette, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

– Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Flere er kommet i arbeid, og arbeidsledigheten har falt. Den økonomiske veksten er på vei opp og ventes å bli høyere enn trendveksten i inneværende år. Med Regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2011 legger vi grunnlaget for at den gode utviklingen skal fortsette, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

– Vi foreslår en bruk av oljeinntekter som målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er 15,2 milliarder kroner lavere enn i budsjettet som ble vedtatt i høst. Dermed er bruken av oljepenger 10,3 milliarder kroner under fireprosentbanen. Skatteinntektene og utbytteinntektene er vesentlig oppjustert siden i fjor høst. Regjeringen foreslår i hovedsak å bruke de økte inntektene til å styrke budsjettbalansen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

- Vi følger handlingsregelen. Under finanskrisen brukte vi budsjettet aktivt for å dempe nedgangen i norsk økonomi. Nå er veksten sterkere enn vi kan regne som normalt, og ledigheten har gått ned. Da er det riktig å stramme noe inn i budsjettet og redusere bruken av oljeinntekter. På denne måten letter vi også presset på pengepolitikken. En sterkere norsk renteoppgang enn i andre land framover kan gi en sterkere krone. Dette vil være uheldig for det konkurranseutsatte næringslivet og sette arbeidsplasser i fare, sier finansminister Johnsen.

Innenfor rammen for budsjettet har Regjeringen styrket satsingen på enkelte prioriterte områder. Bevilgningene til vei og jernbane økes med til sammen 186 millioner kroner. Regjeringen foreslår også å bevilge til sammen 162 millioner kroner til kartlegging i nordområdene. I tillegg foreslås økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, til Ny Giv og til styrking av NAV. Det foreslås også en rekke andre utgifts- og inntektsendringer. Det gjelder blant annet norsk deltakelse i den militære delen av operasjonen for å gjennomføre FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1973 om Libya. Regjeringen foreslår videre å bevilge 235 millioner kroner i kompensasjon til Opplysningsvesenets fond for inntektstap som følge av Høyesteretts dom om at tomtefesteinstruksen ikke kan gjelde for dette fondet. Det vises til egen pressemelding om bevilgningsendringene.

Hovedtrekk i Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2011

Regjeringens forslag til budsjettrevisjonen gir følgende hovedtall i budsjettet for 2011:

  • Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte under­skuddet er bruken av oljeinntekter på 112,9 milliarder kroner i 2011, ned fra 128,1 milliarder kroner i saldert budsjett. Forslaget innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 10,3 milliarder kroner under 4-prosentbanen, mens bruken av oljeinntekter i Nasjonalbudsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 milliarder kroner over 4-prosentbanen.

  • Bruken av oljeinntekter reduseres med 3,3 milliarder 2011-kroner fra 2010 til 2011, tilsvarende en innstramming på 0,3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. I Nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt opp til en reelt uendret bruk av oljeinntekter, som innebar en innstramming på 0,2 prosentpoeng.

  • Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra 2010 til 2011 anslås til 2,8 prosent.

 

Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

 

Regnskap

Anslag

 

2009

2010

2011

Totale inntekter

1 051,9

1 064,8

1 160,3

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

304,5

296,1

336,4

1.1 Skatter og avgifter

169,0

159,2

189,2

1.2 Andre petroleumsinntekter

135,5

136,9

147,2

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

747,4

768,7

824,0

2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

684,7

713,5

754,6

2.2 Andre inntekter

62,6

55,1

69,3

Totale utgifter

868,7

892,9

964,8

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

24,7

20,1

25,0

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

843,9

872,7

939,8

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland

183,2

171,9

195,5

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

279,8

276,0

311,3

= Oljekorrigert overskudd

-96,6

-104,1

-115,8

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland

107,2

109,4

115,8

= Overskudd på statsbudsjettet

10,7

5,3

0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

172,6

166,6

195,5

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

91,3

90,5

117,5

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

274,5

262,4

313,0

Memo:

     

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland1

2 642,0

3 080,9

3 350,0

Markedsverdien av Statens pensjonsfond1

2 759,1

3 215,9

3 492,3

Statens alderspensjonsforpliktelser i folketrygden1

4 577

4 843

5 143

1) Ved utgangen av året.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 

 

Hovedtrekk og nøkkeltall for den økonomiske utviklingen

Ny vekst på usikkert grunnlag i internasjonal økonomi

Aktiviteten i internasjonal økonomi har tatt seg klart opp etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen. Veksten er blitt mer selvdrevet og er særlig høy i framvoksende økonomier som Kina, India og Brasil. Aktiviteten har imidlertid også tatt seg godt opp i blant annet Sverige og Tyskland. BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere var i fjor 3,7 prosent, ½ prosentpoeng høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2011. Veksten anslås til om lag 3 prosent både for i år og neste år, om lag som lagt til grunn i fjor høst.

Oppgangen internasjonalt har så langt bare gitt en svak nedgang i arbeidsledigheten. I USA har veksten i sysselsettingen vært svak, men på grunn av fall i arbeidsstyrken har ledigheten likevel gått noe ned. I Sverige og Tyskland har ledigheten falt, mens den ellers i Europa har endret seg lite. Ledigheten hos Norges handelspartnere anslås å falle fra vel 8 prosent i 2010 til om lag 7½ prosent i år og 7¼ prosent neste år. Dette er klart høyere enn før krisen.

Økte priser på olje, mat og andre råvarer har ført til at anslagene for inflasjonen er oppjustert for flere av Norges handelspartnere både for i år og neste år. Uroen i Nord-Afrika og Midtøsten utover våren bidro til å løfte oljeprisen til over 120 dollar per fat, men tidlig i mai gikk oljeprisen ned igjen til rundt 110 dollar per fat. Dersom uro rundt tilbudet i oljemarkedet skulle gi vedvarende høye oljepriser, kan veksten i internasjonal økonomi bli lavere enn anslått.

Målt som andel av BNP økte budsjettunderskuddene i OECD-landene sett under ett med 6½ prosentpoeng fra 2007 til 2009. Underskuddene er fortsatt svært høye, selv om mange land har iverksatt tiltak for å styrke sine budsjetter. Bare for å stabilisere offentlig sektors gjeld som andel av BNP kreves budsjettinnstramminger på over 5 prosent av BNP for OECD-området sett under ett. Japan, USA, Storbritannia og flere mindre land må stramme inn betydelig mer. Høy statsgjeld og stort innstrammingsbehov bidrar til usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover.

God utvikling i norsk økonomi

BNP for Fastlands-Norge økte med 2,2 prosent i fjor, etter en nedgang på 1,3 prosent i 2009. Oppgangen gjennom 2010 var særlig drevet fram av økt etterspørsel fra husholdningene og offentlig sektor. Ny statistikk for de siste månedene indikerer at den positive utviklingen har fortsatt inn i 2011. Oppgangen ventes å tilta i styrke framover. Stor grad av optimisme, lavere arbeidsledighet, fortsatt lave renter, økende boligpriser og et historisk sett relativt høyt nivå på husholdningens sparing legger et godt grunnlag for videre vekst i privat forbruk. Dessuten ventes betydelig vekst i oljeinvesteringene i 2011 og 2012, etter en nedgang i 2010. Også investeringene i fastlandsbedriftene ventes å ta seg opp.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3¼ prosent i 2011 og nær 3½ prosent i 2012, det vil si klart over den beregnede trendveksten i økonomien på 2½ prosent.

Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingsveksten har tiltatt, og arbeidsledigheten har gått ned. Etter å ha ligget på rundt 3½ prosent av arbeidsstyrken gjennom 2010, har ledigheten ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt gradvis de siste månedene. Justert for normale sesongvariasjoner utgjorde ledigheten 3,1 prosent av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Sysselsettingen anslås nå å øke med om lag 30 000 personer i 2011, rundt 15 000 personer mer enn lagt til grunn i fjor høst. Med om lag samme oppgang i arbeidsstyrken anslås ledigheten å holde seg rundt dagens nivå både i 2011 og 2012. Ledighetsanslaget for i år er om lag ½ prosentpoeng lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2011, og klart lavere enn det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene på 4¼ prosent.

I lys av resultatet av lønnsoppgjørene legges det nå til grunn en samlet årslønnsvekst på 3,9 prosent for inneværende år. Det er en oppjustering på nærmere ¾ prosentpoeng fra anslaget i Nasjonalbudsjettet 2011. Samtidig har kronen styrket seg noe siden i høst. Høyere lønnsvekst og sterkere krone svekker isolert sett lønnsomheten for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse.

 

Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før

 

Mrd. kroner2

 
 

2010

2010

2011

       

Privat konsum

1 072,6

3,7

3,5

Offentlig konsum

555,1

2,2

2,3

Bruttoinvesteringer i fast kapital

496,0

-8,9

6,8

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

126,6

-12,6

7,5

         Bedrifter i Fastlands-Norge

186,0

-4,2

7,4

         Boliger

77,2

-3,5

7,0

         Offentlig forvaltning

83,1

-5,9

5,5

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3

1974,0

1,8

3,7

Eksport

1050,5

-1,3

1,7

  Herav: Råolje og naturgass

483,7

-6,5

-2,0

         Tradisjonelle varer

302,5

5,0

4,5

Import

708,5

8,7

6,5

  Herav: Tradisjonelle varer

442,0

8,4

6,8

Bruttonasjonalprodukt

2505,1

0,4

2,1

  Herav: Fastlands-Norge

1944,8

2,2

3,2

Andre nøkkeltall:

     

  Sysselsetting, personer

 

-0,2

1,1

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

3,6

3,2

  Årslønn4

 

3,9

  Konsumprisindeksen (KPI)

 

2,5

1,8

  KPI-JAE

 

1,4

1,3

  Råoljepris, kroner pr. fat5

 

484

575

  Driftsbalansen (pst. av BNP)

 

12,9

14,2

  Tremåneders pengemarkedsrente

 

2,5

3,0

  Konkurransekursindeksen

 

95,7

94,4

  Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt

 

7,4

7,3

1) Beregnet i faste 2007-priser der ikke annet er angitt.
2) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.
3) Utenom lagerendring.
4) Regnskapstallet for 2010 er et foreløpig anslag fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Nasjonalregnskapets anslag for 2010, som ble publisert noe tidligere, er på 3,6 pst.
5) Løpende priser.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

__________________________

Les mer:

Andre pressemeldinger:

 Dokumenter: