Like muligheter til alle - en bred fordelingspolitikk

Rettferdig fordeling og utjevning er grunnleggende verdier for Regjeringen. - Vi ser nå at forskjellene er redusert siden 2006. Vi vil fortsette arbeidet med å redusere de økonomiske forskjellene i Norge. Det er et mål i seg selv at forskjellene er små, fordi et samfunn uten store forskjeller skaper bedre vilkår for å utvikle et mer rettferdig og solidarisk samfunn, sier finansminister Sigbjørn Johnsen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Finansdepartementet legger i dag fram fordelingsmeldingen som presenterer Regjeringens langsiktige strategi for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom.

- Først og fremst vil vi videreutvikle den nordiske modellen. Gjennom denne har vi sikret sterk økonomisk vekst kombinert med omfattende fellesskapsløsninger, et godt sosialt sikkerhetsnett og en jevn lønnsstruktur, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Arbeidslinja er sentral i den nordiske modellen og i Regjeringens politikk. Sysselsettingen i Norge er høy, og vi har samtidig Europas laveste arbeidsledighet. Dette er viktig for finansieringen av velferdsstaten. Sammen med en koordinert lønnsdannelse bidrar det også til jevnere inntektsfordeling. Tilknytning til arbeidslivet er i tillegg den viktigste enkelfaktoren som hindrer fattigdom for den enkelte. Det er et overordnet mål å sikre fortsatt høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, blant annet gjennom den økonomiske politikken, det inntektspolitiske samarbeidet, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og ved å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv, sier Johnsen.

Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet om et organisert arbeidsliv og forebygge useriøsitet i arbeidsmarkedet og sosial dumping. Regjeringen jobber aktivt for å øke sysselsettingen for de som har vanskelig for å få innpass på arbeidsmarkedet og vil legge fram en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig skal gode inntektssikringsordninger gi økonomisk trygghet for de som av ulike årsaker er avskåret fra arbeidslivet.

En utdanning for livet
- Vi vil at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Gode barnehager og et godt utdanningssystem som er tilgjengelig for alle er de viktigste arenaene for å sikre det. Ikke noe er viktigere for å skape mindre forskjeller på lang sikt, sier Kristin Halvorsen
I dag har alle barn rett til barnehageplass, og en viktig milepæl i norsk barnehagehistorie er dermed nådd. Etter en kraftig satsing på barnehageutbygging vil Regjeringen rette innsatsen mot kvalitet og innhold i barnehagen. Regjeringen ønsker at flere skal gjennomføre videregående opplæring. Fullført videregående opplæring er i økende grad en forutsetning for deltakelse i arbeidslivet. Regjeringen vil også legge til rette for at så mange som mulig skal kunne fullføre en formell utdanning og oppgradere sin kompetanse gjennom hele livsløpet. Det innføres blant annet forsøk i tre fylker knyttet til arbeidslediges mulighet til å fullføre fagbrev.

Gode oppvekstvilkår
Norge er blant landene i verden med minst forskjeller i levekår. Det er færre med lavinntekt enn i de fleste andre land, og lavinntekt går i mindre grad i arv. Selv om andelen av befolkning med lavinntekt har vært relativt stabil de siste årene, er det likevel bekymringsfullt at antallet barn som lever i lavinntektsfamilier har økt. En viktig årsak til dette er den økte innvandringen de senere årene.

- Et hovedmål med fordelingspolitikken er å hindre dårlige levekår og fattigdom blant barn. Vi ønsker å gi alle barn muligheter til å delta og utvikle seg, uavhengig av foreldrenes økonomi. Like muligheter og gode oppvekstvilkår er nøkkelen til jevn fordeling og gode levekår, sier Kristin Halvorsen.

Gode fellesskapsløsninger som sikrer alle barn og unge deltakelse er særlig viktige for familier med fattigdomsproblemer. Regjeringen vil i tillegg utrede hvordan aktivitetsstøtte til barn og unge i familier berørt av fattigdomsproblemer kan ivaretas. Regjeringen vil også styrke barnevernet og utvikle et mer samordnet velferdstilbud til barn i utsatte livssituasjoner. 

Bred fordelingspolitikk
Fordelingsmeldingen presenterer også regjeringens politikk på andre områder som er viktige for fordelingen.

Skattesystemet er et viktig redskap i fordelingspolitikken fordi det bidrar til rettferdig fordeling og gir økonomisk handlingsrom til å løse viktige fellesoppgaver. Skattereformen har bidratt til økt omfordeling. I tillegg har regjeringen styrket omfordelingen gjennom endringer i formuesskatten. Hensynet til fordeling vil fortsatt veie tungt i utformingen av skattepolitikken framover og Regjeringen vil prioritere fellesskap framfor kutt i det generelle skatte- og avgiftsnivået.
Et kjennetegn ved den nordiske modellen er et bredt offentlig helsetilbud som bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller i samfunnet.  Sosiale helseforskjeller henger nært sammen med forskjeller i levekår og ulikeheter i inntekt. Arbeidet for å redusere sosiale helseforekjeller krever langsiktig og målrettet innsats på mange områder, og Regjeringen vil forsterke innsatsen for å styrke folkehelsen.

En god bolig og et trygt bomiljø er en forutsetning for en stabil tilknytning til arbeidslivet, for å ta utdanning og for et godt sosialt nettverk. Det er også en viktig del av barns oppvekstvilkår. Den sosiale boligpolitikken vil være en viktig del av fordelingspolitikken også framover.

_____________________

Les mer:

• Meld. St. 30 (2010–2011) Fordelingsmeldingen
• Lysark til presentasjonen