Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2012

I tråd med skatteløftet holder Regjeringen skatter og avgifter om lag uendret i 2012. Regjeringen foreslår endringer som gir mer rettferdig fordeling, bidrar til forenkling, styrker miljøprofilen, øker likebehandling og tetter skattehull.

Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå skapte Regjeringen rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Denne politikken videreføres ved å holde samlede skatter og avgifter om lag uendret i 2012.

Følge opp evalueringen av skattereformen 2006
Evalueringen av skattereformen 2006 viser at reformen var vellykket, se Meld. St. nr. 11 (2010-2011). Skattesystemet fungerer i hovedsak godt.

Evalueringsmeldingen peker samtidig på mulige forbedringer av skattesystemet. Det følges nå opp med forslag som vil bidra til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull:

• Tap på fordring mellom nærstående selskaper avskjæres etter nærmere vilkår.
• Regelen om korreksjonsinntekt fjernes.
• Treprosentregelen i fritaksmetoden begrenses til å gjelde kun utbytte, ikke gevinster. I tillegg justeres treprosentregelens anvendelsesområde.
• Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte fjernes.

Se pressemelding 40/2011. 

Skatt på arbeid og aksjeinntekt
Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter opprettholdes. Med fortsatt små forskjeller i høyeste marginalskatt på aksjeinntekt og arbeidsinntekt unngås alvorlige problemer med skattetilpasning i form av at arbeidsinntekt framstilles som aksjeinntekt, slik tilfellet var før reformen.

Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen opprettholdes ved å øke personfradraget, maksimale minstefradrag i lønn og pensjon samt innslagspunktene i toppskatten i takt med forventet lønnsvekst (4 prosent). Samtidig prioriterer Regjeringen skattelettelser til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 36 til 38 prosent. Det kan stimulere deltidsarbeidende til å øke sine stillingsandeler.

Særfradraget for store sykdomsutgifter
Særfradraget for store sykdomsutgifter foreslås faset ut over 3 år. Fradraget henger dårlig sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer, utelukker svake grupper som ikke betaler skatt og påfører Skatteetaten uforholdsmessig mye arbeid. Regjeringen mener det er bedre å benytte de økte skatteinntektene til å styrke eksisterende støtteordninger på helseområdet enn å videreføre særfradraget.

Se pressemelding 44/ 2011.

Formuesskatt
Regjeringen opprettholder nivået på og innretningen av formuesskatten. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 700000 til 750000 kroner for å ta hensyn til veksten i formue. Ektepar får dobbelt bunnfradrag, dvs. 1,5 millioner kroner. Ligningsverdiene av fast eiendom i utlandet og fritidseiendom økes med 10 prosent. For slik eiendom er det fortsatt nødvendig å justere ligningsverdiene opp særskilt for å ta hensyn til verdiutviklingen. Andelen av skattyterne som betaler formuesskatt, vil holdes om lag uendret på 17 prosent, som er en nedgang fra 33 prosent i 2005.

Eiendomsskatt
Regjeringen foreslår å gi kommunene et nytt utskrivningsalternativ der det gis anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom. Det betyr at de kan skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som det lokale næringslivet skjermes. Det foreslås også justeringer i eiendomsskatten på kraftverk som sikrer vertskommunene en større andel av inntektene i kraftsektoren sammenlignet med dagens system.

Øke avskrivningssatsen for bygg og anlegg med kort levetid
I RNB 2011 varslet Regjeringen at Finansdepartementet ville vurdere avskrivningssatsene for visse produksjonsanlegg i industrien og komme tilbake til saken i budsjettet for 2012. Regjeringen imøtekommer nå behovet for å klargjøre disse reglene, og foreslår at driftsmidler i saldogruppen for bygg og anlegg skal kunne avskrives med en forhøyet sats på 10 prosent dersom brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. Videre presiseres det i skatteloven at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Bakgrunnen er to rettssaker i senere tid hvor spørsmålet har vært om slike driftsmidler, som antas å ha en levetid på om lag 20 år, skal avskrives i saldogruppen for maskiner der satsen er 20 prosent, eller i saldogruppen for anlegg der satsen er 4 prosent.

Forslaget vil gjøre avskrivningssatsene mer i tråd med prinsippet om at skattemessige avskrivningsregler skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall, samtidig som en unngår å komplisere skattesystemet unødig.

Endringer for jordbruk, skogbruk og reindrift

• I tråd med det som ble varslet i forbindelse med jordbruksforhandlingene, økes trygdeavgiften for jord- og skogbruk fra 7,8 til 11 prosent og jordbruksfradraget med om lag 17 prosent. Trygdeavgiften på næringsinntekt fra reindrift og reindriftsfradraget foreslås økt tilsvarende.
  
• Inntekter fra utleie av og tjenesteyting med maskiner mv. skal kunne inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget så lenge maskinene mv. brukes minst 60 prosent i egen jordbruksvirksomhet, mot 80 prosent tidligere.
  
• Avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket foreslås økt fra 4 til 6 prosent.
  
• Skattereglene for investeringer i landbruket med støtte til bygdeutvikling (BU-støtte) endres innenfor det distriktspolitiske virkeområdet slik at investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr ikke skal anses som skattepliktig inntekt for mottakeren.

Avgifter
Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen på matvarer økes fra 14 til 15 prosent. Det foreslås også å avvikle matproduksjonsavgiftene. Dette kan redusere deler av prisøkningen som følge av økt merverdiavgift på matvarer. Se pressemelding 43/2011 om at endringene ikke forventes å gi økte matvarepriser.

Miljøprofilen i engangsavgiften på kjøretøy styrkes ytterligere, se pressemelding 41/2011.

Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet sett med om lag 730 millioner kroner. Ved innførsel av varer må importørene betale et fast gebyr per tollkredittdeklarasjon. Gebyret er vesentlig høyere enn kostnadene ved å administrere ordningen. I 2012 foreslås denne overprisingen redusert med 100 millioner kroner. Den foreslås også noen endringer av sektoravgifter under Finansdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Andre endringer

• Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3660 til 3750 kroner.
  
• Fradraget for reiser mellom hjem og arbeid økes for dem som har de lengste arbeidsreisene ved at grensen for overgang mellom satsene på 1,50 kroner og 0,70 kroner økes fra 35 000 til 50 000 km per år).
  
• For å unngå at gifte uførepensjonister mv. må betale skatt på minstepensjon økes den skattefrie nettoinntekten til 107 600 kroner i 2011 og 112 200 kroner i 2012.
  
• Oslo har i mange år hatt en særskilt lempelig praktisering av skattebegrensningsregelen for enslige forsørgere som mottar overgangsstønad. For å bringe ligningspraksis i overensstemmelse med gjeldende lovregel og sikre likebehandling mellom kommuner, avvikles denne praksisen gradvis fra 2012.
  
• Utleie av del av egen tomannsbolig likebehandles skattemessig med andre boliger. Det vil si at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen vil kunne leies ut skattefritt.
  
• Innslagspunktene i arveavgiften opprettholdes nominelt i likhet med en del andre beløpsgrenser.
  
• Det gjennomføres enkelte endringer i skattereglene for Svalbard for å motvirke skatteomgåelser og sikre at reglene er godt tilpasset internasjonale rammebetingelser.
  
• Fra 1. januar 2012 blir system for handel med klimagasskvoter for luftfarten innført. Forslaget innebærer at også utenriks luftfart blir omfattet av CO₂-priser. I den forbindelse legger Regjeringen opp til at CO₂-prisen innenriks luftfart blir holdt uendret. CO₂-avgiften på innenriks luftfart blir redusert tilsvarende den forventede kvoteprisen i 2012.
  
• Avgiftene på klimagassene HFK og PFK utvides og økes til nivå med CO₂-avgiften på mineralolje (lett olje og diesel).
  
• Skattefritaket for AS Vinmonopolet oppheves samtidig som vinmonopolavgiften avvikles.
  

Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2012. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til et referansesystem for 2012. Mill. kroner

1) Særfradraget for store sykdomsutgifter fases ut over tre år. Innstrammingen motsvares av økt støtte til eksisterende ordninger på helseområdet på budsjettets utgiftsside. Netto provenyvirkning settes derfor til null.
2) Tiltakene omfatter økt jordbruksfradrag (-111 mill. kroner), økning av trygdeavgiften på næringsinntekt fra jordbruk og skogbruk fra 7,8 pst. til 11 pst. (206 mill. kroner) og omdisponering av bidraget over jordbruksavtalen som til nå skulle dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift, til inntektsgivende tiltak (-86 mill. kroner etter skatt). Provenyene påløper og bokføres i 2012.
3) Forslaget innebærer at påløpt proveny økes med 100 mill. kroner hvert av årene 2013, 2014 og 2015 som følge av at også fradraget for korreksjonsinntekt faller bort når regelen om korreksjonsinntekt fjernes. Netto påløpt provenyvirkning av forslaget er dermed null for perioden 2012-2015.
4) Medregnet inntekter ved salg av klimagasskvoter til luftfart. 
5) Økningen av vrakpanten og vrakpantavgiften er regnet netto, dvs. ingen endring av proveny.
6) Forslaget innebærer en provenyøkning på 5 mill. kroner som påløper i 2013 og bokføres i 2014. Samtidig reduseres statens utbytte fra AS Vinmonopolet med 2,5 mill. kroner gitt dagens regler for fordeling av utbytte.

Kilde: Finansdepartementet.