God utvikling i norsk økonomi

- Samtidig opplever flere av våre handelspartnere nedgangstider med økende arbeidsledighet. Høy statsgjeld, lav økonomisk vekst og utsatte banker har ført til ny uro i finansmarkedene den senere tiden. Dette gir utfordringer også for virksomheter i Norge, sier Johnsen.

- Vi foreslår å redusere bruken av oljeinntekter med 6 milliarder kroner sammenliknet med vedtaket fra i fjor høst. Forslaget innebærer at bruken av oljepenger bringes 16 milliarder kroner under 4-prosentbanen, sier Johnsen.

Skatteinntektene er justert noe opp, mens utgiftene i folketrygden er justert noe ned. Av hensyn til kronekurs og konkurranseutsatt sektor har Regjeringen lagt vekt på at økte inntektsanslag og reduserte utgiftsanslag i hovedsak benyttes til å styrke budsjettbalansen.

- Vi følger handlingsregelen. Det betyr at vi må holde igjen på pengebruken når økonomien går godt, slik at vi kan bruke mer i dårlige tider. Denne handlefriheten var god å ha under finanskrisen. Når vi nå holder igjen, demper vi også presset på kronekursen og konkurranseutsatte næringer, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Hovedtrekk i Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2012

• Bruken av oljeinntekter er 116,2 milliarder kroner i 2012. Det er 6 milliarder kroner mindre enn lagt opp til sist høst. Det brukes 16 milliarder kroner mindre enn den forventede normalavkastningen i Statens pensjonsfond utland i år (4-prosentbanen). Bruken av oljeinntekter er her målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.
• Finanspolitikken virker omtrent nøytralt på etterspørselen etter varer og tjenester i de to årene 2011 og 2012 sett under ett, slik det også var sist høst, men budsjettet for inneværende år framstår nå som noe mer ekspansivt. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås budsjettet å gi en positiv etterspørselsimpuls i 2012 på ¾ prosentenhet.
• Statsbudsjettets utgifter anslås å vokse med 3,1 prosent reelt eller med 26,5 milliarder kroner i år. Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter er da holdt utenom. Den nominelle veksten anslås til 6,2 prosent.

Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

1) Ved utgangen av året
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Hovedtrekk og nøkkeltall for den økonomiske utviklingen

Svak vekst i euroområdet og fortsatt stor usikkerhet, men bedring i USA

Veksten internasjonalt ser ut til å bli lavere i inneværende år enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2012. Det er særlig i euroområdet at utviklingen er svak, og aktiviteten faller nå i flere av landene. I USA har økt økonomisk aktivitet bidratt til en viss bedring i arbeidsmarkedet. Veksten i BNP avtar noe i Kina og India, men er fremdeles langt høyere enn i de tradisjonelle industrilandene. Samlet sett anslås veksten i BNP for Norges viktigste handelspartnere til 1,3 prosent i 2012, en halvering fra i fjor og 1 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i fjor høst. For neste år er det utsikter til at veksten kan gå noe opp igjen, men usikkerheten er stor.

Veksten i industrilandene er for svak til å øke sysselsettingen i vesentlig grad, og arbeidsledigheten har økt i flere land fra allerede høye nivåer. Særlig i de kriserammede eurolandene har oppgangen vært stor. For euroområdet sett under ett har arbeidsledigheten økt til nærmere 11 prosent, og i noen av landene ventes ytterligere oppgang. Samlet sett anslås ledigheten hos våre handelspartnere til knapt 8 prosent i 2012.

Store utlån fra Den europeiske sentralbanken til europeiske banker i desember og februar bidro til å stabilisere finansmarkedene. Senere har imidlertid uroen tiltatt igjen. Rentene, særlig på spansk statsgjeld, har økt på nytt. Uroen bunner i en krevende kombinasjon av høy og økende statsgjeld og lav og fallende økonomisk vekst. I markedene stilles det spørsmål ved den politiske evnen til å håndtere situasjonen. For enkelte land, særlig Spania, har det også vært økt bekymring for bankenes finansielle situasjon.

Risikoen for et markert tilbakeslag i internasjonal økonomi framstår som litt mindre enn i fjor høst og vinter, men situasjonen er fortsatt skjør. På kort sikt er usikkerheten særlig knyttet til at krisen i euroområdet igjen kan blusse opp. I Kina og India er tegnene til avtakende vekst blitt noe tydeligere.

God vekst i norsk økonomi

Lavere aktivitet hos handelspartnerne ga fall i den tradisjonelle vareeksporten mot slutten av fjoråret. Norske husholdninger ble mindre optimistiske og holdt igjen i sin forbruksetterspørsel. Sterk vekst i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og i boliginvesteringene bidro likevel til å holde veksten i norsk fastlandsøkonomi oppe. På årsbasis økte BNP for Fastlands-Norge med 2,6 prosent i 2011, litt i underkant av anslaget fra i fjor høst, jf. tabell 2.

I inneværende år har både tilliten og forbruket til norske husholdninger tatt seg opp. Lave renter, god inntektsvekst og høy sparing gir grunn til å vente at denne utviklingen vil fortsette framover. Samtidig ligger det an til kraftig vekst i petroleumsinvesteringene også i år og mange fastlandsbedrifter rapporterer om bedrede vekstutsikter. Samlet sett anslås veksten i fastlandsøkonomien til 2¾ prosent i 2012. Det er 0,4 prosentenheter lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet i fjor høst, men om lag på linje med gjennomsnittlig vekst de siste 40 årene. Veksten kan gå ytterligere litt opp neste år.

Arbeidsmarkedet har fortsatt å bedre seg. Sysselsettingen passerte i fjor nivået fra før finanskrisen, og viser fortsatt klar vekst. Arbeidsledigheten har holdt seg på rundt 3¼ prosent av arbeidsstyrken. Bedriftene er optimistiske, og ifølge NAV øker tilgangen av ledige stillinger. Veksten i sysselsettingen ligger an til å bli noe sterkere i år enn i fjor, og arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens lave nivå, både i år og til neste år.

Norsk økonomi er ikke skjermet for utviklingen ute. Dersom uroen i finansmarkedene igjen skulle blusse opp og utviklingen internasjonalt forverres, vil lønnsomheten i norske eksportbedrifter med høyt kostnadsnivå komme under ytterligere press. Høy gjeldsbelastning gjør norske husholdninger sårbare for uforutsett inntektsbortfall eller økte lånerenter.

Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før

1) Beregnet i faste 2009-priser der ikke annet er angitt
2) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser
3) Utenom lagerendring
4) Regnskapstallet for 2011 er et foreløpig anslag fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)
5) Løpende priser
6) Basert på prisingen i terminmarkedet

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

__________________

Revidert nasjonalbudsjett 2012

• Pressemelding 14/2012: God utvikling i norsk økonomi
• Pressemelding 15/2012: Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
• Pressemelding 16/2012: Skatte- og avgiftsendringar
• Pressemelding 17/2012: Enklare for næringslivet med EDAG
• Pressemelding 18/2012: Elektroniske skattekort
• Pressemelding 19/2012: Norge vil inngå avtale med IMF om lån
• Utskriftsvennlig versjon: Pressehefte
  
  
• Meld. St. 2 (2011–2012) Revidert nasjonalbudsjett 2012
• Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012
• Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga
• Prop. 114 S (2011–2012) Samtykke til at Norges Bank inngår en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om å stille nye lånemidler til disposisjon for IMFs generelle låneordninger
• Prop. 110 S (2011-2012) Kommuneproposisjonen 2013
  
  
• Nett-TV: Finansministerens pressekonferanse
• Lysark

Tallene bak figurene i Revidert nasjonalbudsjett 2012

• Kap 2
• Kap 3
• Kap 4