Historisk arkiv

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2013

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringen reduserer gebyrene for tinglysing i fast eiendom betydelig. Gebyret på tollkredittdeklarasjoner blir redusert til kostnadsriktig nivå. Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet sett med om lag 565 millioner kroner påløpt i 2013. I perioden 2007 til 2013 er samlet reduksjon av gebyrer 1,2 milliarder kroner.

Overprisede gebyrer

Regjeringen reduserer gebyrene for tinglysing i fast eiendom betydelig. Gebyret på tollkredittdeklarasjoner blir redusert til kostnadsriktig nivå. Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet sett med om lag 565 millioner kroner påløpt i 2013. I perioden 2007 til 2013 er samlet reduksjon av gebyrer 1,2 milliarder kroner.

Se pressemelding 34/2012 og Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 13.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 40 til 50 prosent av anslått markedsverdi. Den skattemessige favoriseringen av investeringer i eiendom framfor sparing i bedrift og bank reduseres. Det vil dempe insentivene til å plassere penger i flere boliger for å spare skatt, og dermed gi et bidrag til å redusere prispresset på bolig.

Utvidelsen av skattegrunnlaget finansierer en økning av bunnfradraget i formuesskatten fra 750 000 kroner til 870 000 kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 1 740 000 kroner. Andelen skattytere som vil betale formuesskatt i 2013, anslås til 16 prosent. Det er en nedgang fra 33 prosent i 2005. Forslaget styrker omfordelingen gjennom skattesystemet.

Se pressemelding 36/2012 og Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 3.1.

Skatt på arbeid og aksjeinntekt

Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter opprettholdes. Etter skattereformen i 2006 er det små forskjeller i høyeste marginalskatt på aksjeinntekt og arbeidsinntekt.

Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen opprettholdes ved at personfradraget, maksimale minstefradrag i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten økes med forventet lønnsvekst (4 prosent). Samtidig prioriterer Regjeringen skattelettelser til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 38 til 40 prosent.

Se Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 3.2.

Skatteregler for ny uførepensjon fra 2015

Stortinget har vedtatt at uførepensjonen i folketrygden skal legges om til ny uføretrygd fra 2015. De nye reglene forutsetter at den nye uføretrygden skattlegges som lønn. Regjeringen foreslår nå nødvendige endringer i folketrygdloven og skatteloven for å følge opp dette.

Regjeringen foreslår også at uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden skattlegges som lønn. Det vil sikre skattemessig likebehandling og et enklere og mer ensartet skattesystem for uføre med tilleggsytelser fra andre ordninger.

De fleste uføre vil komme bedre ut av omleggingen. Enkelte grupper, i hovedsak med relativt høy inntekt, kan få en skatteøkning. I tillegg vil en liten gruppe som kun mottar ytelser fra andre ordninger enn folketrygden, få økt skatt. Det er hovedsakelig personer med lav uføregrad. Departementet vil komme tilbake med regler som letter overgangen for denne gruppen.

Se faktaark og Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 4.

Omgjøre skatteklasse 2 for enslige forsørgere til et særfradrag

Regjeringen foreslår å avvikle dagens ordning med skatteklasse 2 for enslige forsørgere og videreføre fordelen ved klasse 2 i et eget særfradrag. Det nye fradraget skal gis til enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd. Omleggingen bidrar til likere behandling av samboere og ektepar. Det nye særfradraget kan graderes etter antall måneder som enslig forsørger, og lettere tilpasses tilfeller hvor foreldrene har avtalt delt bosted for barn etter separasjon og skilsmisse.

Se faktaark og Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 3.3.

Næringsbeskatning

Regjeringen foreslår to endringer i næringsbeskatningen som samlet vil øke statens inntekter med anslagsvis 800 millioner kroner på årsbasis.

For det første skal fritaksmetoden ikke lenger gjelde for avkastning på midler som livsforsikringsselskapene og pensjonsforetakene forvalter på vegne av kundene. Forslaget fjerner en utilsiktet fordel for disse selskapene.

Se Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 5.

For det andre foreslår Regjeringen at inntekt fra petroleumsutvinning i utlandet unntas fra skatteplikt. De berørte selskapene kan i dag fradragsføre kostnader ved sin utenlandsaktivitet i det norske landskattegrunnlaget uten at Norge kan regne med å få skatteinntekter fra denne virksomheten. Ved fravær av skatteplikt opphører også retten til å fradragsføre disse kostnadene i Norge.

Se Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 6.

Taksering av bolig for eiendomsskatteformål

Regjeringen åpner for å la kommunene bruke formuesgrunnlagene ved taksering av bolig for eiendomsskatteformål fra eiendomsskatteåret 2014. Det kan redusere kommunenes takseringskostnader.

Forslaget innebærer at kommunene kan hente ut nødvendig boligdata og formuesgrunnlag fra en portal som utvikles av Skattedirektoratet. Det fastsatte formuesgrunnlaget for bolig, redusert med en obligatorisk reduksjonsfaktor, utgjør grunnlaget for eiendomsskatteutskrivingen. I tillegg kan grunnlaget bli redusert med en eventuell lokal reduksjonsfaktor som også må gjelde for annen eiendom i kommunen.

Se Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll kapittel 8.

Miljø- og bilavgifter

Omregistreringsavgiften har uheldige virkninger, særlig for omsetning av brukte kjøretøy til næringsvirksomhet. Regjeringen foreslår at avgiften blir redusert med 40 prosent reelt for typiske næringskjøretøy og med 12 prosent for øvrige kjøretøy. Dette gir en lettelse på 400 millioner kroner. Til sammen blir omregistreringsavgiften redusert med nesten 600 millioner kroner fra 2011 til 2013.

Miljøprofilen i avgiftene styrkes ytterligere. I tråd med Klimameldingen blir CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten økt med 200 kroner per tonn. Fiske og fangst i nære farvann får en effektiv CO2-avgift på om lag 50 kroner per tonn. Samtidig blir kontrollavgiften for fiskeflåten fjernet.

Regjeringen foreslår å klargjøre avgiftsplikten på mineralolje og bensin ved å knytte den til produktenes kokepunkt. Dagens fritak for spillolje vil bli videreført inntil videre.

Omleggingen av engangsavgiften på kjøretøy i miljøvennlig retning videreføres ved at det legges større vekt på CO2- og NOX-utslipp og mindre vekt på motoreffekt. Vrakpanten økes fra 2 000 kroner til 2 500 kroner.

Se pressemelding 35/2012 og Prop. 1 LS (2012-2013) kapittel 11 og 21.

Toll

Regjeringen foreslår å redusere de høyeste tollsatsene på tekstiler, samt å utjevne tollsatsene på flere typer klær. Dagens kronetollsatser blir erstattet med prosenttoll ved import av biffer og fileter av storfekjøtt, hele eller halve skrotter av lam, samt faste og halvfaste oster. For at utviklingslandene ikke skal komme dårligere ut som følge av endringen blir det etablert en ny kvote for storfekjøtt på 500 tonn som er forbeholdt utviklingsland. Regjeringen foreslår også andre forbedringer i tollpreferansene for utviklingsland, blant annet ved at flere mellominntektsland får økte tollfordeler på en del landbruksvarer og tollfrihet på klær og tekstiler.

Se faktaark og Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 12.
 

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår å avvikle gjeldende merverdiavgiftsfritak for omsetning av tjenester til offentlig vei og bane fra 1. januar 2013. Fritakene, som har eksistert siden 1970-årene, er utdaterte og medfører administrative byrder. Avviklingen er en teknisk forenkling og følges av økte kompensasjoner innenfor en provenynøytral ramme.

Se Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 10.

 

Andre forslag til endringer

  • Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 750 kroner til 3 850 kroner.

  • De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Det sikrer at godtgjørelsen blir skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene.

  • Fra eiendomsskatteåret 2013 innføres det obligatorisk fritak for eiendomsskatt og fritak for å taksere lavproduktive utmarkseiendommer i direkte og indirekte statlig eie og nasjonalparker og naturreservat uansett eier.

  • Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer økes til samme nivå som særavgiften på lettøl.

  • Enkelte beløpsgrenser mv. holdes nominelt uendret fra 2012 til 2013. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget, nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid, innslagspunktene i arveavgiften samt maksimal sparing i BSU.

Det vises til nærmere omtale av forslagene i Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll 2013.

Skatteløftet

Skatteløftet videreføres med Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg. Lettelsen på 681 millioner kroner påløpt i provenytabellen under må ses i sammenheng med at skjerpelsene i næringsbeskatningen (se ovenfor) på til sammen 800 millioner kroner påløper i 2012 og derfor ikke framgår av tabellen for 2013. Disse skjerpelsene er like fullt med ved beregning av skatteløftet. Avviket fra skatteløftet etter framleggelsen av 2013-budsjettet er -20 millioner kroner.

Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2013. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til et referansesystem for 2013. Mill. kroner

 

Påløpt

Bokført

Inntektsskattegrunnlaget for personer

230

150

Øke satsen i minstefradraget i lønnsinntekt til 40 pst

-265

-210

Lønnsjustere øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt

-55

-44

Lønnsjustere personfradraget

-51

-41

Erstatte skatteklasse 2 for enslige forsørgere med nytt særfradrag

425

340

Øke maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. til 3 850 kroner

-8

-6

Øke skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil

-60

-48

Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv

244

159

     

Formuesskatten

-20

-16

Øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom til 50 pst. av anslått markedsverdi og øke bunnfradraget til 870 000 kroner

-20

-16

     

Næringsbeskatningen

0

800

Begrense fritaksmetoden for aksjer mv. i livsforsikringsselskap og pensjonsforetak

0

300

Motvirke uthuling av norsk skattegrunnlag ved investeringer i petroleumsvirksomhet i utlandet

0

500

     

Miljø-, energi- og bilavgifter

-370

-370

Justere engangsavgiften

0

0

Øke vrakpanten med 500 kroner og vrakpantavgiften med 300 kroner

0

0

Redusere omregistreringsavgiften

-400

-400

Redusere refusjonen av CO2-avgift for fiske og fangst tilsvarende om lag 50 kroner per tonn CO2

30

30

Øke CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten1

-

-

     

Andre skatte- og avgiftsendringer

45

-354

Avvikle merverdiavgiftsfritakene for leveranser til offentlig vei og bane (netto)2

0

-400

Øke avgiften for alkoholfrie drikkevarer med 16 øre per liter

90

85

Redusere tollsatsene for klær og tekstiler

-35

-30

Forbedre tollpreferanser for utviklingsland

-10

-9

     

Sektoravgifter og overprisede gebyrer

-566

-543

Redusere gebyret for tollkredittdeklarasjoner

-155

-142

Redusere tinglysingsgebyrene

-400

-385

Fjerne kystavgiften

-33

-33

Fjerne kontrollavgiften for fiskeflåten

-33

-27

Øke kontroll- og tilsynsavgiften for havbruksnæringen

10

10

Øke sektoravgiften for delvis finansiering av Petroleumstilsynets aktivitet3

45

34

Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 20134

-681

-333

1) Inntekter fra petroleumssektoren er ikke inkludert i tabellen fordi de inngår i Statens pensjonsfond utland. Økningen av CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten øker overføringen til fondet med 370 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2013.
2) Endringen er provenynøytral ved at bevilgninger på utgiftssiden økes tilsvarende økningen i merverdiavgiftsinntektene som følge av avviklingen. Det bokførte provenytapet i 2013 skyldes ulik periodisering av inntekter og utgifter, men påvirker ikke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet og dermed heller ikke handlingsrommet i budsjettet. 
3) Nettovirkningen er vesentlig lavere når man tar hensyn til SDØE og høy skattesats i petroleumsvirksomhet.
4) Skatte- og avgiftsendringer som inngår i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, utgjør 67 mill. kroner. Dette tilsvarer samlet bokført virkning av skatte- og avgiftsopplegget (-333 mill. kroner) fratrukket virkningen av å avvikle merverdiavgiftsfritakene for leveranser til offentlig vei og bane (-400 mill. kroner), jf. fotnote 2 i denne tabellen.
Kilde: Finansdepartementet.

 

Dokumenter:
Nasjonalbudsjettet 2013
Statsbudsjettet 2013
Skatter og avgifter 2013

Finansdepartementets fagproposisjon (budsjett for Finansdepartementet og etater under departementet)

Finanstale
Pressehefte

Pressemeldinger:
Pressemelding 32/2012: Regjeringen investerer i velferd og arbeid
Pressemelding 33/2012: Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2013
Pressemelding 34/2012: Overprisede gebyrer reduseres
Pressemelding 35/2012: Omregistreringsavgiften reduseres kraftig og miljøprofilen styrkes
Pressemelding 36/2012: Forbedringer i formuesskatten
Pressemelding 37/2012: Tiltak mot skatteunndragelser i drosjenæringen

Faktaark:
Faktaark: Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen
Faktaark: Nøkkeltall i budsjettet for 2013
Faktaark: Statens inntekter og utgifter
Faktaark: Endringer av tollsatser og tollpreferanser
Faktaark: Enslige forsørgere får nytt særfradrag
Faktaark: Skattleggingen av uførepensjon legges om fra 2015