Historisk arkiv

Videreutvikling av investeringsstrategien for SPU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringen legger i dag fram meldingen til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011. – I tråd med det vi varslet i fjor justerer vi investeringsstrategien for Statens pensjonsfond Utland (SPU) på flere viktige områder slik at investeringene spres ytterligere, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Regjeringen legger i dag fram meldingen til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011. – I tråd med det vi varslet i fjor justerer vi investeringsstrategien for Statens pensjonsfond Utland (SPU) på flere viktige områder slik at investeringene spres ytterligere, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Bredere geografisk spredning av investeringene
Over halvparten av midlene i fondet har til nå vært investert i Europa. Denne konsentrasjonen av investeringene har hatt som mål å redusere valutarisiko. En ny vurdering i fjorårets melding om fondet, Meld. St. 15 (2010-2011), viste at valutarisikoen i fondet er mindre enn tidligere antatt. Derfor ble det varslet at andelen investert i Europa burde reduseres over tid, slik at den geografiske spredningen av fondet blir enda bredere. Denne endringen er påbegynt.

I meldingen legges det fram en plan om å redusere andelen i Europa til nærmere 40 prosent. Fondet vil fortsatt ha store investeringer i Europa, og en større andel enn mange andre internasjonale investorer.

– Andelen investert i Europa skal reduseres gradvis over tid. Samtidig vokser fondet, slik at investeringene målt i kroner likevel vil øke på sikt. Fondet skal fortsatt være en betydelig investor i Europa, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Går mot globale markedsvekter for aksjeinvesteringene
Den geografiske fordelingen av fondets aksjeinvesteringer skal ta utgangspunkt i såkalte globale markedsvekter. Det betyr at fordelingen heretter i stor grad bestemmes av størrelsen på de ulike aksjemarkedene verden over.

Markedsvekter vil innebære at en større andel av fondskapitalen blir investert i de framvoksende aksjemarkedene enn i dag. Verdens økonomiske og finansielle tyngdepunkt endres, og det vil gjenspeiles i fondets investeringer.

– En fullstendig overgang til globale markedsvekter ville gitt en kraftig reduksjon av investeringene i Europa og samtidig en høy andel i USA. Vi mener det er fornuftig med en jevnere fordeling mellom disse to markedene enn i dag, og vi vil derfor ikke gå helt til markedsvekting, sier finansministeren.

Klargjøring av obligasjonsinvesteringenes rolle – ny referanseindeks
– I tråd med det vi varslet i fjor er vi i ferd med å endre referanseindeksen som obligasjonsinvesteringene baserer seg på. Vi har lagt særlig vekt på å spre risikoen bredere og på å forenkle indeksen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Den nye referanseindeksen er delt i en statsdel og en selskapsdel. Statsdelen av indeksen skal utgjøre 70 prosent. Formålet med denne delen av obligasjonsporteføljen er å dempe svingningene i fondets samlede avkastning. Investeringene i statsobligasjoner vil fordeles i tråd med landenes økonomiske størrelse, målt ved brutto nasjonalprodukt (BNP-vekting). Landenes økonomiske størrelse gir et bedre uttrykk for deres betalingsevne enn markedsvekter (størrelsen på låneopptak). Norges Bank vil i tillegg ta hensyn til forskjeller i statsfinansiell styrke mellom land i den operative forvaltningen av fondet.

Obligasjoner utstedt av foretak skal utgjøre 30 prosent av den nye indeksen. Slike obligasjoner gir normalt en litt høyere avkastning enn statsobligasjoner. Indeksen forenkles ved at flere delmarkeder tas ut. For denne delen av obligasjonsporteføljen brukes markedsvekter.

I tillegg legges det opp til å inkludere statsobligasjoner med høy kredittvurdering (høyere enn BBB- eller såkalt ”investment grade”) fra framvoksende markeder i indeksen. Det vil spre investeringene enda bredere på tvers av land og valutaer. Det vil bedre bytteforholdet mellom forventet avkastning og risiko i obligasjonsporteføljen.

Fortsatt rebalansering av SPUs aksjeandel
I meldingen legges det fram planer om endringer i reglene for såkalt rebalansering av investeringene. Referanseindeksen for SPU har en aksjeandel på 60 prosent. Aksjeandelen er fastsatt ut fra en avveiing mellom forventet avkastning og risiko på lang sikt. Ulik kursutvikling mellom aksjer og obligasjoner gjør at andelen aksjer i den faktiske porteføljen endres over tid. Det betyr at fondet kan få en høyere eller lavere aksjeandel enn den vekten departementet har fastsatt. Reglene for rebalansering styrer blant annet hvordan aksjeandelen kommer tilbake til 60 prosent.

– Erfaringene med rebalansering er gode, det har bidratt til å øke fondets avkastning. Rebalansering er en viktig del av strategien for fondet, sier finansministeren.

– Norges Bank har gitt råd om utformingen av reglene for rebalansering. De anbefaler at reglene forenkles, samt at båndene for rebalansering settes til +/- 3 prosent. De foreslår også større åpenhet om reglene. Departementet går nå gjennom dette og vil i løpet av våren fastsette nye regler, sier finansministeren.

 

______________________________

Se også:

Utdypende rapporter til meldingen finnes på samlesiden over publikasjoner til Statens pensjonsfond. Se rapportene her.