Vurdering av Nibor og andre referanserenter i det norske finansmarkedet

Departementet har blant annet bedt om en vurdering av om konstruksjonen og fastsettelsen av referanserenten Nibor bør endres, av mulige alternativer til Nibor, og av behovet for nye regler for å styrke tilsyn og kontroll med fastsettelsen og bruken av referanserenter i de norske finansmarkedene. Finansdepartementet har også sluttet seg til forslag fra Finanstilsynet om forbedret selvregulering av og forsterket tilsyn med det eksisterende systemet for fastsettelse av Nibor.

Vurdering av referanserenter i det norske finansmarkedet
Departementet har i dag bedt Finanstilsynet om å samarbeide med Norges Bank om å utarbeide:

• en beskrivelse av hvordan fastsettelsen og bruken av referanserenter fungerer i det norske finansmarkedet i dag
  
  
• en vurdering av om nivået på Nibor-rentene gir et korrekt uttrykk for prisen på usikrede lån mellom bankene, og om Nibor-fastsettelsen er tilstrekkelig robust
  
  
• en vurdering av om konstruksjonen og fastsettelsen av Nibor bør endres
  
  
• en vurdering av mulige alternativer til Nibor, og da spesielt alternativer basert på faktiske handler i finansmarkedet, og eventuelt utkast til ett eller flere alternative systemer
  
  
• en vurdering av behovet for – og eventuelt utkast til – nye offentligrettslige regler for å styrke tilsyn og kontroll med fastsettelsen og bruken av referanserenter i det norske finansmarkedet.

Vurderingene skal foreligge innen utgangen av mars 2013.

Konstruksjonen og fastsettelsen av referanserenter diskuteres nå i flere land og i EU, og det vurderes alternativer til dagens modeller. I Danmark har myndighetene nylig varslet at det legges opp til omfattende endringer på dette området, herunder at fastsettelsen av referanserenter (som Cibor) skal underlegges nye regler og tilsyn, og at det skal etableres en alternativ referanserente basert på faktiske handler i finansmarkedene. I Storbritannia vurderer myndighetene et forslag om omfattende reform av rammene for Libor-fastsettelsen. I Sverige er det prosesser på gang for å forbedre rammene for Stibor-fastsettelsen. Norges Bank har ved flere anledninger pekt på svakheter ved dagens Nibor-konstruksjon.

Styrking av eksisterende system for Nibor-fastsettelse
Nibor er i hovedsak regulert av bransjefastsatt selvregulering og overvåket av en styringsgruppe nedsatt av bankene. Det er behov for å styrke dagens Nibor-regler, bransjens oppfølging av Nibor-fastsettelsen, og det offentlige tilsynet med Nibor. Departementet har i dagens brev gitt sin tilslutning til tidligere vurderinger fra Finanstilsynet om behov for forbedret selvregulering og forsterket tilsynsaktivitet. Finanstilsynet legger blant annet opp til å gjennomføre tilsyn med særlig oppmerksomhet på håndteringen av informasjon og interessekonflikter i bankene som deltar i Nibor –fastsettelsen. Tilsynet vil følge opp enkeltbanker også i tilfeller der styringsgruppen for Nibor har behandlet henvendelser og mener det er holdepunkter for mistanke om manipulasjon.

Departementets brev til Finanstilsynet kan leses her

 

Kort om Nibor

Nibor står for «Norwegian Interbank Offered Rate», og er en samlebetegnelse på norske pengemarkedsrenter med ulike løpetider. Nibor skal gjenspeile rentenivået som bankene krever for usikrede lån i norske kroner seg imellom. Nibor-rentene beregnes av en kalkuleringsagent på oppdrag fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), ut fra et gjennomsnitt av renteanslag for ulike løpetider et utvalg banker melder inn hver dag (høyeste og laveste renteanslag strykes før gjennomsnittet beregnes for de ulike løpetidene). Rentene er, i likhet med de fleste andre referanserenter, indikative i den forstand at bankene ikke er forpliktet til å handle på rentene de melder inn.