Redusert friinntekt i petroleumsskatten

Regjeringen fremmer i Revidert nasjonalbudsjett for 2013 forslag om at satsen i friinntekten settes til 5,5 prosent for investeringer som påløper fra og med i dag. Friinntekt er et ekstrafradrag i særskattegrunnlaget for petroleumsskatten. Med dagens regler beregnes friinntekten som 7,5 prosent av investeringens kostpris i fire år fra og med det året investeringen er foretatt. Den samlede friinntekten reduseres dermed fra 30 til 22 prosent.

Det foreslås en overgangsregel for investeringer som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) mottatt i Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013. Overgangsregelen gjelder også for investeringer som er omfattet av søknad om fritak for eller skriftlig under­retning (søknad) om vesentlig avvik fra PUD eller PAD mottatt i OED før 5. mai 2013. Overgangsregelen gjelder likevel bare kostnader som er pådratt senest i året for produksjonsstart for petroleumsforekomsten eller driftsstart for innretningen/tilleggsinvesteringen. For investeringer omfattet av overgangsordningen skal dagens friinntektssats benyttes i friinntektsperioden (4 år).

Regjeringen vil legge til rette for ilandføring av olje og gass i nord, slik regjeringen gjorde i Snøhvit-saken. Regjeringen vil derfor benytte statsstøtteregelverket til å etablere en tilsvarende ordning som kan utløse ilandføringsprosjekter av olje og gass i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Ordningen vil bli notifisert til ESA.

Endringen i friinntekten fører til at oljeselskapene bærer en større del av kostnadene ved investeringene selv. Mer av risikoen for overskridelser legges på selskapene. Det vil bidra til økt kostnadsbevissthet. Det vil fortsatt være et investeringsvennlig skatteregime på sokkelen.

Regjeringen foreslår at den alminnelige selskapsskattesatsen reduseres fra 28 prosent til 27 prosent fra 2014, og at særskattesatsen i petroleumsskatten økes fra 50 prosent til 51 prosent. Den samlede marginalskatten i petroleumsskatten videreføres dermed på 78 prosent.

Samlet anslås Regjeringens forslag å gi en skatteøkning på i størrelsesorden 70 milliarder kroner målt som nåverdi over perioden 2013-2050. Jevnt fordelt tilsvarer det et årlig beløp på i underkant av 3 mrd. kroner. Virkningene på skatteinntektene vil være moderate de første årene. Petroleums­skatten er en del av kontant­strømmen som overføres til Statens pensjonsfond utland. Skatteendringen påvirker ikke handlings­rommet i 2013-budsjettet.

For en nærmere beskrivelse av petroleumsskattesystemet vises det til vedlegg til denne pressemeldingen.

_________________

Les også:

• Pressemelding fra statsministeren: Vekstpakke for næringslivet
• Pressemelding fra finansministeren: Regjeringen varsler veksttiltak for næringslivet i Fastlands-Norge
• Pressemelding fra finansministeren: Redusert friinntekt i petroleumsskatten
• Lysark fra presentasjonen
• Nett-TV

---

Vedlegg: Gjeldende regler i petroleumsskatten

I grove trekk kan en illustrere petroleumsskattesystemet som vist nedenfor:

Salgsinntekter (råolje verdsettes til normpriser)
- Driftskostnader (inklusiv letekostnader og avgifter)
- Avskrivninger (16 2/3 pst. i 6 år)
- Rentekostnader og netto valutaposter
- Ev. fremført underskudd fra tidligere år
= Ordinært skattegrunnlag (28 pst).
- Friinntekt (7,5 prosent årlig i 4 år )
= Særskattegrunnlag (50) pst.

 

Nærmere om de ulike elementene i petroleumsskattesystemet

• Skattesatser: Av inntekt fra sokkelvirksomhet skal det betales alminnelig selskapsskatt på 28 pst. Beregningen av alminnelig inntekt tar utgangspunkt i skattelovens vanlige regler i den utstrekning ikke annet følger av særreglene i petroleumsskatteloven. I tillegg skal det svares særskatt av virksomheten. Denne er begrunnet i de spesielt gode fortjenestemulighetene ved sokkelvirksomhet (grunnrenten). Satsen fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak, og har vært 50 pst. siden 1992. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 pst.
  Regjeringen varsler at den alminnelige selskapsskattesatsen reduseres fra 28 pst. til 27 pst. fra 2014. Fra samme tidspunkt varsles det at særskattesatsen i petroleumsskatten økes fra 50 pst. til 51 pst. Den samlede marginalskatten i petroleumsskatten videreføres dermed på 78 pst.
  
  
• Normpriser: Selskapene selger ofte utvunnet petroleum til beslektede selskaper. Normprisen fastsettes av Petroleumsprisrådet, og skal tilsvare den prisen petroleum kunne vært omsatt til mellom uavhengige parter. Hittil har det bare vært fastsatt normpriser for råolje. Bruk av normpris fører til at faktisk salgsinntekt blir skattefri i den utstrekning den overstiger normprisen, mens en lavere salgsinntekt vil innebære at selskapet beskattes for en inntekt det ikke har hatt.
  
  
• Avskrivninger: De viktigste driftsmidlene i sokkelvirksomheten, nemlig rørledninger og produksjonsinnretninger, kan avskrives lineært over 6 år, men andre ord med inntil 16 2/3 pst. årlig. Starttidspunktet for avskrivning er gunstigere for disse driftsmidlene enn for andre, idet avskrivning kan påbegynnes etter hvert som utgiftene blir pådratt. Ved tilvirkning av for eksempel en plattform kan det altså foretas avskrivninger i byggeperioden. De særlige avskrivningsreglene gjelder hovedsakelig for faste anlegg på sokkelen og tilknyttede rørsystemer på land. Andre driftsmidler avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven.
  
  
• Friinntekt: Friinntekten er et særlig inntektsfradrag i grunnlaget for beregningen av særskatten. Friinntekten beregnes på grunnlag som investeringene. Den kan derfor anses som et ekstra avskrivningsfradrag i særskattegrunnlaget. Friinntekten utgjør i dag 7,5 prosent i 4 år, dvs. til sammen 30 prosent regnet nominelt.
  I revidert budsjett for 2013 foreslår regjeringen at friinntektssatsen reduseres fra 7,5 prosent til 5,5 prosent med virkning fra 5. mai 2013. Friinntekten vil da samlet utgjøre 22 prosent regnet nominelt over 4 år.
  
  
• Gjeldsrenter: Petroleumsskatteloven har regler som begrenser retten til skattemessig fradrag for finansposter i særskattepliktig inntekt. Etter reglene gis det fradrag for renteutgifter og valutaposter som tilhører rentebærende gjeld, men begrenset til en gjeld som tilsvarer 50 prosent av skattemessige verdier i sokkelvirksomheten.
  
  
• Overdragelser: Dersom overdragelser på sokkelen skulle vært behandlet etter vanlige regler, kunne de skattemessige effektene blitt betydelige – til selskapenes fordel eller ulempe. For å unngå at skattereglene skal virke som insentiv eller disinsentiv til omstruktureringer, er det gitt regler om at overdragelser ikke kan skje uten at Finansdepartementet har samtykket i de skattemessige virkningene. I såkalte § 10-vedtak fastsetter departementet skattemessige vilkår for den enkelte overdragelsen for å sikre provenynøytralitet.
  
  
• Underskudd, leterefusjon og utbetalingsordning: Underskudd i sokkelvirksomhet fremføres med tillegg av rente som legges til det akkumulerte underskuddet ved utgangen av hvert inntektsår. Ved realisasjon av virksomheten, eller ved sammenslutning av selskapet med et annet, kan underskuddet overføres til det overtakende selskapet. I den grad et sokkelunderskudd skyldes utgifter til leting etter petroleums­forekomster, kan selskapet som et alternativ til underskuddsfremføring årlig kreve utbetalt fra staten skatteverdien av direkte og indirekte leteutgifter. Ved opphør av sokkelvirksomhet kan selskapet kreve utbetaling av skatteverdien av udekket underskudd. Reglene tar sikte på å senke inngangsbarrierene for nye selskaper på sokkelen og gir selskapene sikkerhet for verdien av skattefradragene.