Rettferdig skatteprofil

Regjeringens skatteforslag for 2007 innebærer at om lag 2/3-deler av skatteyterne får skattelettelser eller uendret skatt. Folk med de laveste inntektene får lettelser opp mot en tusenlapp, de med 450 000 kroner i årsinntekt må betale en femtilapp mer i måneden, mens de som tjener 1 million og mer i snitt må betale 6 800 kroner mer i 2007. På grunn av at vi foreslår å øke skatten på aksjeformue vil de rikeste få en betydelig høyere skatteskjerpelse enn dette gjennomsnittsbeløpet.

De siste dagene har skatteprofessor Ole Gjems Onstad stått frem i diverse medier og hevdet at Regjeringen er ”de rikes beste venn” og VGs kommentator Elisabeth Skarsbø Moen fulgte opp med en kommentarar i VG lørdag 7. oktober hvor det hevdes at summen av Regjeringens skattepolitikk for 2006 og 2007 vil bli lettelser på 37 000 kroner for de rikeste.

Påstandene er feilaktige og urimelige.

De rikeste i Norge har først og fremst inntekter fra kapital, i stor grad aksjer, og de eier mye formue. Derfor var en av de klareste kursendringene i skattepolitikken etter regjeringsskiftet at vår Regjering valgte å opprettholde formuesskatten og forsterke denne skattens sosiale profil. De forrige regjeringspartiene ønsket å gradvis avvikle formuesskatten.

I forbindelse med 2006-budsjettet fikk Regjeringen kritikk fordi det ble gitt skattelettelser til mange med høye lønninger (arbeidsinntekt). Grunnen til at dette skjedde var gjennomføringen av skattereformen som innebar utjevning av skattesatsene for arbeid og kapital. Skattesatsene på lønn ble satt ned, mens skattesatsene på kapital ble satt opp. Tanken var at likt inntektsnivå bør skattes noenlunde likt. Men i tillegg var det viktig å unngå at de med høyest lønn klarte å omgå de høye skattesatsene på arbeidsinntekt ved å omdanne lønn til kapitalinntekt og dermed slippe unna med mye lavere skatt.

En viktig del av skattereformen var innføringen av utbytteskatt som gjorde at høyeste skattesats for kapitalinntekter økte fra 28 til over 48 prosent. Tatt i betraktning at de rikeste i stor grad lever av kapitalinntekter, og har store formuer, er det derfor ikke bagateller i fordelingspolitikken at vi innførte utbytteskatten og forsterket formuesskattens fordelingsprofil.

Ut fra statistikk som viser sammensetning av inntekt og formue på ulike inntektsnivå kan vi anslå at en person med 5 millioner i inntekt i 2006 får en skattelettelse på lønnsdelen av inntekten på 21 000 kroner. Men på kapitaldelen av inntekten får han en skatteskjerpelse (i snitt) på hele 260 000 kroner! Og når vi også tar hensyn til at en typisk 5-millioners skatteyter har formue, vil formuesskatten øke med 12 900 kroner slik at vedkommende kommer ut med netto 251 900 kroner i skatteskjerpelse (jf. s. 75, tabell 2.12 i Tilleggsproposisjonen for 2006-budsjettet).

I kommentaren fra lørdagens VG som Elisabeth Skarsbø Moen skrev, skapes det et inntrykk av at Regjeringen skjermet de rike og lot middelklassen svi. Dette synes å være delvis basert på et regnestykke hvor årets skatteskjerpelse for de med 1 million i inntekt og høyere, som er på 6 800 kroner, ble lagt sammen med det hun hevdet var fjorårets skattelettelse på 43 600 kroner til samme gruppe. 6 800 minus 43 600 gir riktignok en lettelse på 37 000 kroner. Men regnestykket er feil fordi VG ikke har sett forskjell på pluss og minus! Tallet på 43 600 kroner er riktignok hentet fra Regjeringens egen tabell over skatteendringer i 2006, men der fremgår det tydelig at vi snakker om en skatteskjerpelse – ikke lettelse – for den aktuelle inntektsgruppen. Sannheten er altså at Regjeringen i 2006 og 2007 til sammen har økt skatten med over 50 000 kroner for folk med 1 million kroner i inntekt og høyere. VG er gjort oppmerksom på sin feil og vil skrive en rettelse i avisen. Jeg frykter likevel at det feilaktige regnestykket, og inntrykket, får feste seg hos noen.

Hvis en skulle studere en snevrere gruppe, for eksempel de såkalte ”superrike” som professor Ole Gjems Onstad viser til, kan vi ta de hundre rikeste i Norge. En gjennomsnittlig person fra denne gruppen fikk om lag 30 000 kroner i lettelse på lønnsbeskatningen av denne Regjeringen i 2006. Men på grunn av endringene i formuesskatten fikk han samtidig en skatteskjerpelse på 1 million kroner. Bondevik-Regjeringens siste budsjett ville gitt denne personen nær 1 million kroner i skattelettelse!

Endringene som gjøres i formuesskatten i 2007-budsjettet vil gi ytterligere høyere skatt for denne gruppen ”superrike”.

Mange vil likevel fortsatt kunne hevde at 50 000 i skatteøkning for folk med 1 million i inntekt bør være håndterlig. Og 1 million i skatteøkning er ikke nødvendigvis dramatisk for de rikeste i landet. Det er riktig. Regjeringen har ikke som mål å ”flå de rikeste”, men vi vil at de i større grad skal yte etter evne til fellesskapet. Og derfor vil vi fortsette der vi har begynt – med å forbedre den sosiale profilen i skattesystemet. Det er åpenbart fortsatt svakheter, og vi vil arbeide med å tette hull og hindre at det oppstår nye. Men det er helt urimelig og urettferdig å beskylde oss for å ikke stå for en slik klar profil i skattepolitikken.

Kilde: Finansdepartementet, Regjeringens tilleggsproposisjon for 2006-budsjettet ( s. 73, tabell 2.10) og Statsbudsjettet for 2007 ( side 92, tabell 4.1).