Skattefritak for tilskudd til ansatte for miljøformål

Jeg viser til deres brev av 19. desember 2007 om skattemessig behandling av tilskudd til ansatte for reduksjon av deres private miljøbelastning. Først vil jeg understreke at jeg synes det er svært positivt at bedrifter, av eget initiativ, innfører ordninger som gir de ansatte et incentiv til å velge miljøvennlige alternativer.

Finansdepartementet kan imidlertid ikke ta stilling hvordan den skisserte tilskuddsordningen konkret vil bli vurdert skattemessig, da dette hører under skattemyndighetene. Jeg vil likevel, på generelt grunnlag, knytte noen kommentarer til slike ordninger.

Det er et generelt utgangspunkt at alle former for avlønning bør behandles likt. Det gjelder også for naturalytelser der arbeidsgiver er med på å dekke ansattes private kostnader. Skattefritak for visse former for avlønning innebærer en favorisering av ansatte som mottar slike ytelser, og kan i en del sammenhenger ha uheldige fordelingsvirkninger. For det første vil skattebesparelsen ved et avvik fra markedsverdien øke i takt med skattyternes marginalskatt. For det andre har studier vist at de med høye lønninger også mottar flest naturalytelser, jf. de vurderinger som ble gjort av Skauge-utvalget.

Ordninger på budsjettets utgiftsside vil som regel være mer målrettede enn skattefritak for å oppnå spesifikke politiske mål. På den måten kan en også lettere vurdere verdien av ulike gode tiltak opp mot hverandre. Det finnes for eksempel offentlige tilskuddsordninger for privatpersoner som har til formål å bidra til redusert miljøbelastning, jf. Enovas tilskuddsordning til husholdninger.

Ved å innføre lempninger i skattesystemet for å nå konkrete mål, blir det som nevnt vanskeligere å se de reelle kostnadene ved tiltakene.   Samtidig vil det kreve at skattene øker på andre områder. Eventuelle unntak fra hovedregelen om at alle ytelser en arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver skattlegges som lønn, krever derfor særskilt begrunnelse. Generelt kan det derfor legges til grunn at arbeidsgivers tilskudd til dekning av ansattes privatutgifter vil bli ansett som en skattepliktig (lønns)ytelse, uavhengig av eventuelle positive miljøvirkninger av slike investeringer. Jeg antar derfor at et skattefritak for slike tilskudd forutsetter en lovendring, også der tilskuddene gis av miljøhensyn.

Dersom det skulle etableres et skattefritak for ordninger som den beskrevne, ville det måtte gjøres gjeldende generelt, og ikke bare for Det Norske Veritas og dets ansatte. Et grunnleggende kriterium for skattefrihet ville måtte bli at investeringen gir en sikker miljøgevinst. Det ville stille skattemyndighetene overfor kompliserte vurderinger, som de i utgangspunktet ikke kan forventes å ha kompetanse til å gjennomføre.  Dette gjelder ikke minst fordi vurderingen av om en investering faktisk fører til en miljøgevinst, ofte vil avhenge av de konkrete omstendigheter hos den enkelte ansatte.

Som jeg nevnte innledningsvis, er det gledelig at arbeidsgivere etablerer tiltak som er med på å fremme de ansattes miljøbevissthet, og som samtidig gir de ansatte et økonomisk grunnlag for å velge miljøvennlige alternativer. Når det er sagt, kan imidlertid slik stimulering gjennomføres uten å bruke lempninger i lønnsbeskatningen som ekstra stimulans for tiltaket.

Med hilsen
Kristin Halvorsen

Kopi: Miljøverndepartementet