Skattefradrag for tjenester i hjemmet

Jeg viser til brev 6. februar 2009 der Industri Energi ber om at det innføres skattefradrag for bruk av håndverkere til oppussing av boliger.

I enkelte europeiske land er det innført ordninger med fradragsrett for husholdningsutgifter. Ordningene varierer fra land til land, både med hensyn til hvilke tjenester som omfattes, og størrelsen på fradraget. Både Frankrike og Finland har i lengre tid hatt ordninger med skattefradrag for husholdningsutgifter. I Sverige har de hatt midlertidige ordninger flere ganger de siste 20 årene, og en permanent ordning fra 1. juli 2007. Erfaringene fra disse landene gir en indikasjon på hvilke samfunnsmessige effekter en slik ordning vil ha, og kan således gi momenter til en vurdering av om det bør innføres en lignende ordning i det norske skattesystemet.

Erfaringene tyder på at en ordning med fradragsrett for husholdningsutgifter vil føre til økt etterspørsel etter de tjenester som omfattes av ordningen. Dette kan tilsi at en slik ordning vil kunne bidra til å opprettholde sysselsettingen i de sektorene som omfattes. Det er imidlertid svært vanskelig å vurdere omfanget av en slik antatt etterspørselsvekst, og i hvilken grad den vil begrense svikten i sysselsettingen.

Videre viser erfaringene at en ordning med fradragsrett for husholdningsutgifter er et mindre målrettet virkemiddel i kampen mot svart arbeid enn det man på forhånd hadde antatt. Erfaringer fra Frankrike viser blant annet at det er mange ulike forhold, og ikke prisen alene, som avgjør husholdningenes valg mellom å kjøpe denne typen tjenester svart eller legalt. Etter min vurdering er det ikke holdepunkter for å anta at en slik ordning vil være mer effektiv i kampen mot svart arbeid her enn det erfaringene fra tilsvarende ordninger i andre land skulle tilsi. Spørsmålet om et slikt fradrag er blant annet vurdert av Skatteunndragelsesutvalget, som nylig overleverte sin utredning NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser til finansministeren. Et stort flertall i utvalget gikk imot å innføre en slik ordning..

En fradragsordning på linje med den som gjelder i Finland, og en varslet utvidelse i Sverige, der det blant annet gis skattefradrag for utgifter til vedlikeholds- og ombyggingskostnader i hjemmet, må dessuten vurderes i lys av at gjeldende skattlegging av investering i bolig allerede er svært gunstig. En slik ordning vil ytterligere favorisere investering i bolig fremfor investering i annen finanskapital.

Jeg vil også peke på prinsippet om nøytralitet og likebehandling i skattlegging av ulike næringer, investeringer og spareformer, som innebærer at det ikke bør være særskilte regler som skattefavoriserer enkelte bransjer eller investeringer fremfor andre. Ved å unngå slik favorisering vil den enkelte skattyter få motiv til å investere der kapitalen gir størst mulig avkastning, i stedet for der den gir minst skattebelastning. Dette vil igjen bidra til at ressursene investeres der de er mest lønnsomme og gir høyest verdiskaping for samfunnet.

I tillegg vil jeg understreke at det kun er de som har råd til å kjøpe tjenester til hjemmet som vil nyte godt av en ordning med skattefradrag for slike utgifter. I mange husholdninger vil det uansett ikke være økonomisk rom for kjøp av slike tjenester, selv med en skatterabatt på 28 prosent på deler av utgiftene. En slik ordning vil med andre ord ha dårlige fordelingsvirkninger.

Provenytapet av en slik ordning må antas å bli betydelig, også når en tar i betraktning antatt reduksjon av svart arbeid og en begrensning av svikten i sysselsettingen. Svenskene har i forbindelse med forslaget om å utvide gjeldende ordning til også å omfatte oppussing mv., anslått provenytapet av utvidelsen til 3,5 mrd. svenske kroner.

Avslutningsvis vil jeg peke på at slike ordninger kan medføre økt behov for kontrollressurser. Dette fordi det ofte vil være vanskelig å skille mellom tjenester som omfattes av fradragsrett og ikke-fradragsberettigede tjenester. Dette gjelder uavhengig av om fradragsretten gjelder oppussing, vedlikehold eller andre tjenester, eller en kombinasjon av disse. Det er i tillegg en risiko for misbruk av slike ordninger, som i seg selv medfører behov for økt kontrollinnsats.

Som det fremgår ovenfor vil en ordning med fradragsrett for utgifter til tjenester i hjemmet ha samfunnsmessige effekter som jeg mener vil være svært uheldige. Dette gjelder særlig med hensyn til fordelingsvirkninger, kontrollutfordringer og konkurransevridning. I tillegg må det antas å medføre et betydelig provenytap. Men også de mange uklare avgrensningsspørsmålene og misbruksfaren, med tilhørende behov for kontrollressurser er uheldig. Den mulige økningen i etterspørsel etter slike tjenester er derfor for usikker til å kunne fastslå at en slik ordning, sett i et videre perspektiv, er et treffsikkert og effektivt virkemiddel mot økt arbeidsledighet.

Samlet sett stiller jeg meg derfor svært skeptisk til å innføre en ordning med skattefradrag for håndverkstjenester i hjemmet. Regjeringen mener det er riktigere å stimulere til økt aktivitet i bygg- og anleggsnæringen gjennom å øke offentlige utgifter, noe som også er reflektert i den tiltakspakken som ble lagt frem 26. januar i år.

Med hilsen
Kristin Halvorsen