Spørsmål fra Finanskomiteen ved Fremskrittspartiets stortingsgruppe til Meld. St. 30 (2011-2012) Fordelingsmeldingen nr 9-15

Jeg viser til brev av 26. januar 2012 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon vedlagt spørsmål til Meld. St. 30 (2011-2012) Fordelingsmeldingen. Svaret er utarbeidet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Spørsmål 9:
”I hvilken grad påvirker den stadig voksende helsekøen i det offentlige helsevesenet levekårene i Norge?”

Svar:
Antall ventende på behandling i spesialisthelsetjenesten er et lite relevant mål på tilgjengelighet til helsetjenesten. For pasientene er det ventetiden til vurdering, utredning og behandling som er avgjørende. Derfor har denne Regjeringen stilt krav om at ventetidene til behandling skal reduseres og at det ikke skal forekomme fristbrudd for rettighetspasienter. Videre er det etablert veiledende forløpstider for kreftbehandling, med et krav om at 80 pst. av pasientene skal ha startet behandling innen 20 virkedager. Siste oppdaterte statistikk viser en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for alle fagområder med 2 dager fra 2. tertial 2010 til 2. tertial 2011.

Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kommer inn til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgnopphold er øyeblikkelig hjelp. De pasienter som trenger det mest får behandling først og dermed en kortere ventetid. Noen pasienter kan vente lenger uten at det er medisinsk uforsvarlig, og disse pasientene må påregne noe lengre ventetid. Når sykehusene mottar henvisninger av pasienter foretas det en individuell vurdering av hver pasient og noen pasienter får prioritert helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen av hvem som får dette foretas blant annet ut fra hvor alvorlig tilstanden er og hvilke muligheter som finnes til å forbedre den med helsehjelp. Helsedirektoratet har sammen med blant andre sykehusene laget konkrete veiledere som skal gjøre det enklere å prioritere (prioriteringsveiledere). Hovedhensikten med å lage denne type veiledere er at pasienten skal få nødvendig behandling i spesialisthelsetjenesten.

Det foreligger ingen kunnskap om eventuell sammenheng mellom ventetid for behandling og levekår. Stadig flere pasienter får behandling i helsetjenesten. Isolert sett innebærer det at levekårene blir bedre. Samtidig er det endringer i levevaner, samt flere eldre, som kan gi økt behov for helsetjenester. Dette innebærer at dersom vi ikke klarer å bedre folkehelsen og få til mer effektiv helsetjeneste i framtiden, så kan det medføre økt press på helsetjenesten som på sikt også kan få betydning for levekårene. Samhandlingsreformen må sees i sammenheng med disse utfordringene.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen