Svar på spørsmål nr. 250 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen

Spørsmål:

”Hva vil Regjeringen gjøre for at norske private kurssentre får samme rett til fradrag for merverdiavgift som utenlandske og fylkeskommunale kurssentre, og hva vil Regjeringen gjøre for å forhindre at fylkeskommunale kommersielle kurs finansieres over fylkeskommunale budsjetter?

Begrunnelse:

Markedet innenfor offshore og maritime sikkerhetsopplæring i Norge er delt mellom norske private-, offentlige- og utenlandske kurssentre. Det er 3 private norske selskaper/stiftelser, Nutec AS, ResQ As og stiftelsen NOSEFO, som tilbyr denne type kurs, og disse har en markedsandel på ca 50-55 %. Fylkeskommunale videregående og maritime skoler i Norge har en markedsandel på ca 40-45 %, mens utenlandske kurssentre har en markedsandel på ca 5-10 %.

Det er direkte konkurranse mellom de norske private-, offentlige og utenlandske kursarrangørene, dvs. det blir konkurrert om de samme kontraktene med oljeselskapene mv. For kjøperne er det først og fremst pris som er avgjørende for valg av kursarrangør. De norske private bedrifter som tilbyr sikkerhetskurs mv, opplever konkurransevridning fra utenlandske og offentlige kurssentre på følgende 3 måter:

1. Lov om kompensasjon av mva skaper konkurransevridning

Alle kurssentre etablert i Norge er i utgangspunktet omfattet av det samme avgiftsregime. Avgiftsmyndighetene anser kurssentrene hovedsaklig for å drive undervisningsvirksomhet som faller utenfor merverdiavgiftsloven, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b nr. 3. Kurssentrene vil ikke ha fradrag for merverdiavgift på anskaffelser som gjelder undervisningsvirksomheten. Merverdiavgiften vil således være en endelig kostnad for kurssentrene. Etter lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner av 12. desember 2003 nr 108, vil imidlertid fylkeskommunale skoler ha krav på full kompensasjon av merverdiavgift ved anskaffelser av varer og tjenester. Dette gjelder selv om anskaffelsene gjelder den kommersielle virksomheten til de fylkeskommunale skolene.

Dette gir fylkekommunale skoler en fordel i forhold til private kurssentre. Siden merverdiavgift på anskaffelse av varer og tjenester ikke er en kostnad for fylkeskommunale skoler, kan disse operere med lavere priser. At kompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner er finansiert gjennom reduksjon i statlige overføringer til fylkeskommunene, endrer ikke dette bildet.

2. Norsk merverdiavgiftslov er forskjellig fra avgiftslovgivningen i EU

Norske private kurssentre opplever konkurranse fra kurssentre i UK, Holland og Danmark. Kurssentre etablert i disse landene har fradrag for merverdiavgift de pådrar seg i hjemlandet. Merverdiavgiften vil således medføre at norske kurssentre har høyere kostnader enn tilsvarende utenlandske virksomheter. Siden norske og utenlandske virksomheter konkurrerer på det samme markedet, gir dette norske virksomheter dårligere rammebetingelser.

3. Fylkeskommunale kurssentre sin aktivitet blir delvis finansiert over fylkekommunale budsjetter.

Fylkeskommunale kurssentre benytter skolens fasiliteter, infrastruktur mv når kommersielle kurs holdes. Investeringer og drift av fylkeskommunale skolers fasiliteter, infrastruktur mv blir dekket over skolens budsjetter. De kommersielle kursene må ikke dekke en andel av disse kostnadene. Fylkeskommunale kurssentre har således lavere produksjonskostnader og dermed også lavere kurspriser enn private aktører. De fylkeskommunale kurssentrene bruker lavere priser aktivt i markedsføringen av skolene.”

Svar:

I spørsmålet er det nevnt tre grunnlag for at norske bedrifter som tilbyr opplæring i offshore og maritim sikkerhet, kan oppleve konkurransevridning fra utenlandske og offentlige kurssentre.

Før jeg kommenterer det første grunnlaget vil jeg først gå litt inn på bakgrunnen for og formålet med den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren, jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven).

Som representanten Hansen viser til er undervisning utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av undervisningstjenester. Motstykket er at virksomheter som driver undervisning ikke har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i undervisningsvirksomheten. Mye av virksomheten til kommunesektoren er utenfor merverdiavgiftsområdet. Når kommunene dermed blir belastet med merverdiavgift ved kjøp av avgiftspliktige tjenester fra andre, kan merverdiavgiften bidra til at egenproduksjon av tjenester blir mer lønnsomt enn å kjøpe tjenestene eksternt.

Formålet med den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren, som ble innført 1. januar 2004, er å nøytralisere merverdiavgiften ved kommuners kjøp av tjenester. Den generelle kompensasjonsordningen innebærer at kommunene og fylkeskommunene får kompensert merverdiavgiften på anskaffelse av i utgangspunktet alle varer og tjenester. På denne måten motvirkes konkurransevridningene som merverdiavgiften ellers gir opphav til i valget mellom egenproduksjon og kjøp fra andre.

Som formålet tilsier er kompensasjonsordningen ingen støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er finansiert av kommunene selv, ved trekk i de frie overføringene fra staten. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.

En generell kompensasjonsordning kan medføre nye konkurransevridninger mellom kommunale og private virksomheter når private virksomheter yter tjenester innen områder som ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten. Den generelle kompensasjonsordningen er derfor innrettet slik at private produsenter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt ansvar for innenfor helse, sosial og undervisning også er omfattet.

En generell kompensasjonsordning som omfatter alle private og ideelle virksomheter som utfører tilsvarende oppgaver som kommunen, ville bli meget omfattende. Av forarbeidene til kompensasjonsloven, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 – lovendringer kapittel 20. 8.2.2, framgår det at ut fra hensynet til administrasjon og finansiering av ordningen samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene, ble det ansett nødvendig å begrense hvilke private virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 20 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2004 – lovendringer. At bare private produsenter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt ansvar for innenfor helse, sosial og undervisning omfattes, medfører blant annet at private virksomheter innen kultur og idrett - slik som annen virksomhet som ikke er lovpålagt for kommunen å utføre - ikke er kompensasjonsberettiget.

På denne bakgrunn er det derfor riktig, slik representanten Hansen påpeker, at private kurssentre som tilbyr offshore og maritim sikkerhetsopplæring, ikke er berettiget til kompensasjon for merverdiavgiften på anskaffelser til kursvirksomheten. Dette i motsetning til fylkeskommunale skoler som tilbyr samme form for undervisning. Som det følger av forannevnte er kommunale og fylkeskommunale berettiget til merverdiavgiftskompensasjon også på kommersielle virksomhetsområder.

Jeg kan for øvrig opplyse at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i desember 2004 henvendte seg til Finansdepartementet og ba om opplysninger om kompensasjonsordningen. ESAs henvendelse har både en side til statsstøtteregelverket og til spørsmålet om kryssubsidiering av kommersielle aktiviteter i fylkeskommunale skoler. Finansdepartementet har gitt ESA informasjon om ordningen og holder nå på å forberede svar på tilleggsspørsmål fra ESA i anledning denne saken.

Det må etter mitt syn tas i betraktning at det ved utformingen av den generelle kompensasjonsordningen ble lagt stor vekt på å ikke skape nye konkurransevridninger. Kompensasjonsloven avskjærer derfor blant annet retten til kompensasjon der kommunen leier ut eller omsetter fast eiendom. På samme måte foreligger det ingen rett til kompensasjon på områder der kommunen har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Ved utformingen av kompensasjonsordningen ble det imidlertid lagt til grunn at omfanget av kommersiell aktivitet i fylkeskommunale institusjoner var meget beskjeden. At enkelte fylkeskommunale skoler tilbyr sikkerhetsopplæring på kommersielle vilkår i konkurranse med private kurssentre, er derfor noe som ikke ble vurdert særskilt.

Før forholdet mellom kompensasjonsordningen og de aktuelle sikkerhetssentrene vurderes nærmere ønsker jeg å avvente eventuelle nye innspill fra ESA. Per i dag er denne saken kun på stadiet for innhenting av informasjon.

Når det gjelder representantens anførsel om at norsk merverdiavgiftslovgivning er forskjellig fra avgiftslovgivningen i EU, er dette til dels riktig.

Unntaket for undervisningstjenester i den norske merverdiavgiftsloven omfatter både offentlig og privat undervisning, og uten hensyn til formålet med undervisningen, det være seg utdanning, yrke eller hobby. Etter EUs sjette avgiftsdirektiv er det imidlertid kun undervisning av barn og unge, skole- og universitetsutdanning samt yrkesrettet opplæring eller omskolering som drives av offentligrettslige institusjoner med dette som formål, som er unntatt merverdiavgiften. Undervisning i privat regi er likevel også unntatt dersom den private institusjonen anses å ha samme formål. I Sverige er undervisningsunntaket også noe snevrere enn i Norge. Kun yrkesutdanning innenfor rammene av ordinær skoleundervisning omfattes av unntaket, men ikke annen yrkesundervisning. I Danmark omfatter unntaket for undervisning ikke kursvirksomhet som drives på kommersiell basis og som retter seg mot virksomheter og institusjoner mv.

Årsaken til at unntaket for undervisningstjenester i Norge gjelder generelt er redegjort for i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 om merverdiavgift (Merverdiavgiftsreformen 2001) kapittel 7.2.4.5. Siden det blant annet ville oppstå kompliserte spørsmål om fordeling av utgående og inngående merverdiavgift dersom en mindre del av undervisningstjenestene ble gjort avgiftspliktige, ble det ansett for å være den beste løsningen at unntaket for undervisningstjenester i all hovedsak ble gjort generelt. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 24 (2001-2002) avsnitt 3.2.3.

Jeg ser betydningen av rammevilkårene for norske leverandører av sikkerhetsopplæring i forhold til utenlandske aktører. Det foreligger per i dag likevel ingen planer om å utvide merverdiavgiftsunntaket for undervisningstjenester.

Problemstillingen knyttet til at fylkeskommunale kurssentre sin aktivitet delvis blir finansiert over fylkeskommunale budsjetter, tar jeg foreløpig til etterretning. Dette vil jeg se på om det er grunnlag for å også se nærmere på i forbindelse med de spørsmål ESA har stilt i forbindelse med kommunekompensasjonsordningen. Som nevnt vil departementet imidlertid avvente eventuelle nye innspill fra ESA før kompensasjonsordningen og konkurranseforholdene mellom fylkeskommunale og private kurssentre nærmere vurderes.

Med hilsen
Kristin Halvorsen