Spørsmål angående flytting av tjenestepensjon

Jeg viser til brev 21. november 2005 med fire spørsmål angående flytting av tjenestepensjon.

Spørsmål 1:
” Vil statsråden sørge for klargjøring av reglene om rådgivere og megleres rolle ved vurdering, innkjøp og flytting av tjenestepensjon i kommunesektoren, slik at en sikrer uhildet rådgivning i forhold til flytteprosesser i kommunesektoren?”

Svar:
Forskrift 24. november 1995 om forsikringsmegling (forsikringsmeglingsforskriften) inneholder generelle krav til forsikringsmeglere. I forskriften er det blant annet gitt bestemmelser om god meglerskikk, herunder om meglers uavhengighet i § 23. Forskriften § 23 første ledd lyder:

”Forsikringsmeglerforetaket skal drive virksomheten i henhold til god meglerskikk. Forsikringsmeglerforetaket må ikke opptre på en måte som er egnet til å skape tvil om dets stilling som uavhengig mellomledd.”

I henhold til denne bestemmelsen kan et forsikringsmeglerforetak ikke gjennom avtaler med forsikringsselskap eller på annen måte innrette seg slik at det kan påvirke forsikringsmeglerforetakets uavhengighet som megler. Videre inneholder forskriften bestemmelser om meglerens opplysningsplikt overfor oppdragsgiver. Det er blant annet bestemt at forsikringsmegleren skal opplyse oppdragsgiver om størrelsen på provisjon som megleren mottar fra forsikringsselskapet. Stortinget har nylig vedtatt lovregler om forsikringsformidling, jf. lov 10. juni 2005 nr. 41. Her er reglene om meglers uavhengighet videreført, jf. § 5-2. Reglene vil få et videre anvendelsesområde enn gjeldende regelverk, ved at også forsikringsagenter og – rådgivere vil bli omfattet av loven. Jeg legger opp til å sette disse reglene i kraft etter at nødvendige forskrifter er utarbeidet. Gjeldende uavhengighets- og opplysningskrav videreføres. I tillegg vil det bli vurdert om meglers informasjonsplikt overfor oppdragsgiver bør omfatte opplysninger om eierforhold og eventuelle andre bindinger som megler måtte ha til forsikringsselskaper.

I forhold til flytteprosesser i kommunesektoren vil det kunne reises spørsmål i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Dette regelverket administreres av Moderniseringsdepartementet. Fra Moderniseringsdepartementet har jeg, på bakgrunn av spørsmålet, fått opplyst følgende i tilknytning til regelverket om offentlige anskaffelser:

”Når kommunene skal flytte sine pensjonsytelser, og kjøpe disse i markedet, må reglene om offentlige anskaffelser følges 1Jf. Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser og forskrift om offentlige anskaffelser fastsatt ved kgl.res 15. juni 2001. Kjøp av pensjonsytelser er en prioritert tjeneste, jf § 2-4 (6) som omhandler forsikringstjenester.. Dette innebærer at det som klar hovedregel må kunngjøres konkurranse. I lov om offentlige anskaffelser § 5 stilles det en del grunnleggende krav til alle anskaffelser. Oppdragsgivere skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre høyforretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører. Oppdragsgiver skal også sikre at hensynet til forutberegnlighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom hele anskaffelsesprosessen. Kriteriene som brukes for å velge leverandør og tildele kontrakt, skal være objektive og ikke-diskriminerende.

I forskrift om offentlige anskaffelser er det en bestemmelse om bruk av rådgivere ved utarbeidelse av spesifikasjoner:

§ 3-6.Bruk av rådgivere ved utarbeidelse av spesifikasjoner
Oppdragsgiver skal ikke søke eller motta råd som kan bli benyttet under utarbeidelsen av spesifikasjoner for en bestemt anskaffelse fra noen som kan ha økonomisk interesse i anskaffelsen når dette skjer på en måte som vil kunne utelukke konkurranse.

Bestemmelsen vil kunne være relevant dersom megleren gir råd til kommunene under planleggingen av anskaffelsen, og megleren kan ha interesse i at et bestemt forsikringsselskap velges. For å være i strid med forskriftens § 3-6 forutsettes det at rådgivningen skjer på en måte som vil kunne utelukke konkurransen. Momenter som er relevant for å vurdere om rådgivningen ” vil kunne utelukke konkurranse” kan være hvilket omfang rådgivningen har hatt, om kravspesifikasjonene er blitt skreddersydd rådgivernes (her forsikringsselskapene som betaler provisjon til megleren) egne produkter, og om produktet av rådgivningen stilles til rådighet for alle tilbudsgivere.

Bestemmelsen regulerer alle typer anskaffelser som er omfattet av forskriften om offentlige anskaffelser, og omfatter derfor en rekke ulike markeder. Departementet har i dag ikke opplysninger som tilsier at det er behov for å gjøre endringer i reglene om offentlige anskaffelser som er spesialtilpasset meglers rolle ved flytting av pensjoner.”

På bakgrunn av spørsmålet har jeg også innhentet følgende opplysninger fra Kommunal- og regionaldepartementet om kommunenes innkjøpspraksis:

”Ut fra en alminnelig betraktning kan det knytte seg uheldige sider til at rådgivning ytes av et selskap som har økonomiske interesser i saken utover oppdraget som rådgiver. For kommunene kan det dreie seg om betydelige beløp i meglerprovisjon. Det er derfor viktig at rådgivning ytes av en instans hvor det ikke er grunn til å stille spørsmål ved vedkommendes uavhengighet. Kommunene bør i sin innkjøpspraksis være oppmerksom på denne problemstillingen, og vurdere å innhente rådgivning fra et annet selskap enn det som håndterer oppdraget som megler”.

Etter min mening innebærer de nylig vedtatte lovreglene for forsikringsformidlere, som i forhold til meglere er en videreføring av gjeldende rett, en tilstrekkelig generell regulering av forsikringsmegleres virksomhet. Det vil etter mitt syn neppe være hensiktsmessig å forby meglere å gi råd om forsikringsdekning. Dette utelukker imidlertid ikke at de som ønsker det kan innhente råd fra ett foretak, men kjøpe forsikring gjennom et annet foretak.

Verken regelverket om offentlige anskaffelser eller kommunenes innkjøpspraksis ligger under Finansdepartementets ansvarsområde. Det er derfor opp til henholdsvis moderniseringsministeren og kommunal- og regionalministeren å vurdere det nærmere behovet for klargjøring av regelverket. Jeg vil imidlertid ta initiativ til at problemstillingene som berøres i spørsmålet blir vurdert nærmere av de aktuelle departementene.

Spørsmål 2:
” Vil statsråden vurdere å skille mellom rådgivning ved vurdering av leverandør, og meglerrollen ved flytting av pensjon, slik at samme firma ikke kan ha begge roller i de enkelte tilfeller?”

Svar:
Jeg viser til svar på spørsmål 1.

Spørsmål 3:
” Vil statsråden presisere reglene om rådgivning og forsikringsmegling med sikte på klarere regelverk for innkjøp av tjenestepensjon generelt, og i kommunesektoren spesielt?”

Svar:
Jeg viser til svar på spørsmål 1.

Spørsmål 4:
” Vil statsråden vurdere en lovendring slik at det også for livs- og pensjonsforsikring er kunden som må betale meglerhonoraret og ikke det valgte forsikringsselskap?”

Svar:
Regelverket om forsikringsmeglere inneholder ikke nærmere regler om hvordan honorar til forsikringsmeglere skal dekkes. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) utarbeidet imidlertid i 2002 en bransjenorm for godtgjørelse av forsikringsmeglere innenfor skadeforsikring. Bransjenormen er en anbefaling fra FNH, og det enkelte skadeforsikringsselskap melder selv fra om det ønsker å benytte normen. Det er ikke utarbeidet en tilsvarende bransjenorm for livsforsikringsselskapene.

Stortinget har vedtatt nye virksomhetsregler for livsforsikring, inntatt som kapittel 9 i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven). Loven er ennå ikke satt i kraft. Lovens regler om livsforsikringsvirksomhet ble vedtatt etter et forslag fra Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 74 (2003-2004). Finansdepartementets forslag bygget igjen på Banklovkommisjonens syvende utredning (NOU 2001: 24). Banklovkommisjonen foreslo i denne utredningen nærmere regler om livsforsikringsselskapenes pristariffer. I tilknytning til dette foreslo kommisjonen at eventuell meglerprovisjon dekket av livsforsikringsselskapet skulle inngå som et særskilt tillegg til premien for den kontrakten provisjonen gjelder for. Dette innebærer at provisjonen skulle fremgå av pristariffen, samt et krav om at kunden må betale for slik meglerprovisjon. Finansdepartementet fulgte opp hovedprinsippene i Banklovkommisjonens forslag til et nytt regelverk for premier og pristariffer, men la opp til at de mer detaljerte reglene om pristariffer kunne fastsettes i forskrift med hjemmel i § 9-3 sjette ledd. I proposisjonens avsnitt 4.2.3 er forholdet til slike nærmere regler omtalt nærmere:

”Etter departementets vurdering er det imidlertid ikke nødvendig at samtlige krav til utformingen av pristariffene fremgår av selve loven. Departementet foreslår etter dette at hovedprinsippene om pristariffene fremgår av loven, mens de mer detaljerte bestemmelsene om utformingen kan gis i forskrift.”

I forbindelse med utarbeidelse av nærmere forskrifter om pristariffer som departementet skal fastsette, vil det bli vurdert å innføre krav om at meglerprovisjon skal dekkes av kunden.

I en rapport utarbeidet på oppdrag fra Konkurransetilsynet har ECON pekt på at det kan være uheldig at forsikringsselskapene selv - gjennom FNH - utformer kjøreregler i forhold til oppgjørssystemet. ECON anbefaler at konkurransemyndighetene vurderer offentlig regulering dersom bransjesamarbeidet i for stor grad bidrar til å fremme forsikringsselskapenes interesser på bekostning av samfunnets eller forsikringstakernes interesser.

Som et utgangspunkt mener jeg det kan være hensiktsmessig at bransjen selv utarbeider normer for godtgjørelse av meglere, slik det er gjort innen skadeforsikring. Etter min mening vil det være ønskelig at bransjen tar initiativ til å utarbeide en tilsvarende bransjenorm for livsforsikringsselskapene, og jeg vil på hensiktsmessig måte ta et initiativ overfor bransjen om dette. Jeg legger til grunn at det blir gjort en rask avklaring. Dersom en slik bransjeregulering uteblir, eller ikke virker etter intensjonen, vil jeg vurdere nærmere om det bør innføres regler om at meglerprovisjon skal dekkes av kunden.

Med hilsen

Kristin Halvorsen

Kopi:
Stortingets kommunal- og forvaltningskomité
Kommunal- og regionaldepartementet
Moderniseringsdepartementet