Spørsmål vedrørende Ot.prp. nr.10 (2005-2006)

Jeg viser til brev fra Fremskrittspartiets finansfraksjon ved stortingsrepresentant Jørund Rytman 23. november 2005 med fire spørsmål.

Spørsmål 1:
"Hva vil provenyet være om alle bedrifter fritas for arbeidsgiveravgift på alle kostnader knyttet til obligatorisk tjenestepensjon?"

Svar:
De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget til obligatorisk tjenestepensjon er omtalt i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) kapittel 13. Det fremgår i proposisjonen at det i beregningene foretatt i forbindelse med NOU 2005: 15 om Obligatorisk tjenestepensjon anslås at samlede lønnskostnadene (ekskl. arbeidsgiveravgift) vil øke med om lag 3,3 mrd. kroner som følge av forslaget om obligatorisk tjenestepensjon.

Når det gjelder skattemessige konsekvenser heter det i proposisjonens avsnitt 13.2 blant annet at: ”Innføring av obligatorisk tjenestepensjon anslås på usikkert grunnlag å endre skatteutgiften for tjenestepensjoner med om lag 0,8-1,2 mrd. kroner”. Videre heter det at: ”Departementet anslår på usikkert grunnlag at skatteinntektene i innføringsperioden vil reduseres med om lag 0,8 mrd. kroner årlig, med full effekt fra og med 2007. Effekten i 2006 anslås til om lag 0,4 mrd. kroner (halvårseffekt).” I proposisjonen vises det også til de skattemessige beregninger som ble gjort i forbindelse med NOU 2005: 15, jf. utredningens vedlegg 2 punkt 2. Det fremgår der at det er ”(…) rent beregningsmessig lagt til grunn at halvparten av økningen i bedriftens pensjonskostnader overveltes på arbeidstakernes lønnsnivå i innføringsåret gjennom lavere lønnsvekst.”

Fritak for arbeidsgiveravgift på premieinnbetalinger og andre kostnader knyttet til obligatorisk tjenestepensjon ville i prinsippet innebære at en andel av avlønningen til arbeidstakerne ville bli unntatt fra denne avgiften. På usikkert grunnlag anslås det at fritak for arbeidsgiveravgift ville redusere skatteprovenyet i innføringsperioden med om lag 300 mill. kroner årlig i forhold til forslaget i proposisjonen, med full effekt fra 2007. Det er da rent beregningsmessig, på samme vis som i proposisjonen, lagt til grunn at halvparten av de økte pensjonskostnadene overveltes på lønnsnivået til arbeidstakerne i innføringsåret. Av dette utgjør reduksjonen i skatt på bedrifter (overskuddsskatt og arbeidsgiveravgift) om lag 380 mill. kroner, mens skatteøkningen på lønnen for arbeidstakerne utgjør om lag 80 mill. kroner. I 2006 anslås det samlede provenytapet i forhold til forslaget å bli om lag 150 mill. kroner (halvårseffekt).

Spørsmål 2:
”I følge en engelsk undersøkelse, sa hver femte bedriftseier at de måtte kutte i antall arbeidsplasser pga innføringen av en tvungen pensjon for sine ansatte. Kan departementet beregne hvor mange tapte arbeidsplasser regjeringens forslag vil medføre?”

Svar:
De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget til obligatorisk tjenestepensjon er omtalt i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) kapittel 13. I proposisjonen ble det pekt på at anslagene på hvor mange som vil omfattes av forslaget (som i dag ikke har pensjonsordning), er usikre. Det ble i proposisjonen blant annet vist til at Banklovkommisjonen i NOU 2005: 15 har anslått at om lag 600.000 sysselsatte i privat sektor ikke har pensjonsordning.

Med en utberedelse av det nye minstekravet som forutsatt overfor, kan de umiddelbare effektene på samlede lønnskostnader i privat sektor anslås til 0,6 pst. For enkeltnæringer vil virkningene for lønnskostnadene av å innføre minstekrav kunne variere, avhengig av utbredelsen av supplerende pensjonsordninger i ulike næringer. Krav til lønnsomhetsutviklingen i foretakene vil imidlertid kunne bidra til å reversere den initiale økningen i lønnskostnadene gjennom en avdemping av lønnsveksten.

Fordi det er lagt opp til at minstekravene innføres med virkning fra 1. juli 2006, vil førsterundeeffekten på lønnskostnadene i 2006 tilsvare halvparten av den anslåtte årseffekten. I Nasjonalbudsjettet 2006 ble på denne bakgrunn veksten i de samlede lønnskostnadene anslått til 3¾ pst. fra 2005 til 2006, mens lønnsveksten ble anslått til 3½ pst. Et makroøkonomisk ”sjokk” av den størrelsesorden innføringen av obligatorisk tjeneste­pensjon innebærer, må betraktes som svært beskjedent, og vil etter Finansdepartementets vurdering ikke ha nevneverdig effekt på den samlede sysselsettingen.

Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene. Særlig er anslagene for hvor mange arbeidstakere som vil bli berørt av det nye minstekravet, og anslagene for deres gjennomsnittslønn, usikre.

Jeg vil minne om at lovforslaget bygger på en enstemmig utredning fra Banklovkommisjonen, hvor både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden var representert. I Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) i avsnitt 13.3 (s. 66-67) står det bl.a. følgende:

"Departementet har, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, foreslått at lov om obligatorisk tjenestepensjon skal gjelde med økonomisk virkning fra senest 1. juli 2006. Man vil således ved lønnsoppgjøret i 2006 kunne ta hensyn til de økte lønnskostnadene tjenestepensjonsordninger vil innebære for foretakene."

Spørsmål 3:
"Kan departementet angi årlig økonomisk virkning av regjeringens forslag for en bedrift? Hva betyr forslaget for hhv en gullsmedforretning med fire ansatte, et revisjonsselskap med 250 ansatte, et bilverksted, eller evt. andre fornuftige eksempler? Både regnskapsmessig virkning og likviditetsvirkning ønskes angitt."

Svar:
Over noe tid er det grunn til å anta at økte kostnader knyttet til tjenestepensjon for de ansatte kan ha betydning for utviklingen i lønnsnivået til de ansatte. Forslaget antas i tilfelle å ha liten grad av økonomisk virkning for bedriftene isolert sett. Yrkesaktive antas å få lavere løpende inntekt enn de ville fått uten obligatorisk pensjonssparing, noe som kan ha virkninger på økonomien samlet sett, og dermed indirekte ha økonomiske virkninger for bedriftene. Tjenestepensjon vil imidlertid, for de som omfattes, innebære økt nettoinntekt som pensjonist. Beregninger gjort i forbindelse med utredningen om lov om obligatorisk tjenestepensjon indikerer at de makroøkonomiske virkningene av den foreslåtte ordningen vil være beskjedne, jf. NOU 2005: 15 vedlegg 2.

Departementet har ikke grunnlag for å beregne virkningen på spesifikke typer bedrifter, som for eksempel en gullsmedforretning, revisjonsselskap, bilverksted mv, jf. spørsmålet. Det er imidlertid mulig å lage typeeksempler som kan illustrere virkningen på ulike lønnsnivå.

I tabellen nedenfor er det gitt noen typeeksempler. I tabellen er det antatt at 50 pst. av premiebetalingen overveltes i lønnsnivået, og at de administrative kostnader ikke overveltes i lønnsnivået til de ansatte. Beregningene er gjort pr. person med hhv. lav lønn, om lag gjennomsnittlig lønn og høy lønn.

I beregningen er det antatt:

• Bedriften er i skatteposisjon
• Minimumskravene i forslaget ligger til grunn, dvs.:
• • 2 pst. av brutto lønnsutgifter utover 1 G (ekskl. arbeidsgiveravgift) betales av arbeidsgiver i pensjonspremie.
  • Kostnaden av premiefritak ved uførhet dekkes utenfor premien (settes sjablonmessig til 0,2 pst. av lønnsutgiftene utover 1 G).
  • Administrative kostnader dekkes utenfor premien (settes sjablonmessig til 0,4 pst. av lønnsutgiftene utover 1 G).
• Standard skatteregler og anslått gjennomsnittlig G for 2006 legges til grunn.

Som påpekt i proposisjonen (helt til slutt i kap. 13.1 side 63) er virkning av plikt til å ha tjenestepensjonsordning for foretak uten skatteplikt ikke utredet.

Sammenlignet med et foretak med skatteplikt, som får fradrag for tilskudd til sin pensjonsordning, vil en pensjonsordning for et ikke skattepliktig foretak kunne innebære en noe høyere økonomisk belastning.

Spørsmål 4:
”I sitt høringsbrev av 18.11.05 problematiserer NARF enkeltpersonforetaks muligheter til pensjon. Kan departementet gi lovteknisk bistand til å utforme en lovendring?”

Svar:
I forbindelse med forslaget til lov om obligatorisk tjenestepensjon, er det foreslått en endring i lov om innskuddspensjon § 2-3 nytt annet ledd. Endringen medfører at ”foretak som ikke omfattes av første ledd, hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke gå utover minstekravene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4”, jf. forslag til lov om innskuddspensjon § 2-3 nytt annet ledd.

Foretak som ikke omfattes av første ledd, vil typisk være foretak der eier eller innehaver arbeider for seg selv uten ansatte (heretter selvstendig næringsdrivende). Forslaget innebærer at selvstendig næringsdrivende kan opprette innskuddspensjonsordning, men at innskuddet er oppad begrenset til minstekravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Begrunnelsen for denne begrensningen fremkommer i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) avsnitt 11.5:

”Stortinget har i forbindelse med foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven trukket klare grenser mellom adgangen til å ha kollektive skatteskattefavoriserte pensjonsordninger, og adgangen til å ha individuelle ordninger for selvstendig næringsdrivende. Dette har blant annet vært begrunnet med at det vil være vanskelig å skille mellom personlig sparing og opparbeiding av kapital i næringsvirksomheten. På bakgrunn av Stortingets vedtak 26. mai 2005, og den brede støtten til utvidet adgang for selvstendig næringsdrivende til å etablere skattefavorisert tjenestepensjonsordning, vil departementet likevel nå foreslå regler i tråd med Banklovkommisjonens forslag. De tidligere vurderingene av dette tilsier etter departementets syn at en ikke nå bør gå lengre enn Banklovkommisjonens forslag med hensyn til å åpne for selvstendig næringsdrivendes adgang til kollektiv skattefavorisert pensjonssparing.”

Jeg vil imidlertid understreke at det, for selvstendig næringsdrivende, er vanskelig å skille mellom personlig økonomi og næringsvirksomhetens økonomi. Det er derfor også vanskelig å sammenligne en innskuddspensjonsordning en selvstendig næringsdrivende oppretter for seg selv med en innskuddspensjonsordning en arbeidsgiver oppretter for sine ansatte. Lønnsmottaker og andre privatpersoner har adgang til å opprette individuelle pensjonsordninger. Etter det såkalte IPA-regelverket gis det fradrag i alminnelig inntekt. Disse reglene gjelder også for selvstendig næringsdrivende.

Jeg vil derfor fraråde en utvidelse av adgangen til skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende utover det som er foreslått i proposisjonen.

Hvis Stortinget likevel skulle ønske at selvstendig næringsdrivende skal ha muligheten til å opprette innskuddsordning med tilsvarende innskuddsgrenser som foretak som får plikt til å opprette tjenestepensjonsordning for sine ansatte, kan dette gjøres ved å sløyfe siste setning i den foreslått endringen i lov om innskuddspensjon § 2-3 nytt annet ledd, jf. forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 10 nr. 5. Innskuddspensjonsloven § 2-3 nytt annet ledd skal i så fall lyde:

”(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven.”

Med hilsen

Kristin Halvorsen