Spørsmål nr. 1 og 2, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 8.12.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2006

"Det vises til følgende omtale om prinsipper for driftsøkonomien i de regionale helseforetakene i St.prp. nr. 59 (2001-02)

I utgangspunktet må det stilles krav om at helseforetakene må tilpasse kostnadene til inntektsrammen slik at det oppnås balanse i driften. Eventuelle driftsunderskudd må dekkes over driften i påfølgende år på samme måte som eventuelle overskudd kan overføres til drift senere år.

Sosialkomiteen i Stortinget hadde ikke innvendinger mot dette prinsippet, jfr. Innst. S. nr. 243 (2001-02).

På bakgrunn av dette vil jeg stille følgende spørsmål:

1. Hva er det akkumulerte driftsunderskuddet samlet og per regionale helseforetak fra tidspunktet for opprettelsen av helseforetakene fram til i dag?

2. Hva er helseforetakenes eier sin plan i forhold til inndekning av de akkumulerte driftsunderskuddene i de enkelte regionene, jfr de prinsipper som er fremlagt for og behandlet av Stortinget?"

Spørsmålene har vært forelagt Helse- og omsorgsdepartementet som har gitt følgende svar:

1.

”Akkumulert underskudd 1Med underskudd menes her underskudd i henhold til korrigert årsresultat. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for nærmere forklaring av resultatbegrepene for de regionale helseforetakene. i perioden 2002 - 2005 er 6 099 mill. kroner som fordeler seg som følger:

Mill. kroner

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007, St. prp. nr. 1 (2006-2007) er det angitt følgende prognoser for regnskapsåret 2006. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til tallene og at endelige tall først vil foreligge når de regionale helseforetakene har avlagt sine regnskaper på nyåret.

Mill. kroner

* Korrigert for merkostnader knyttet til pensjon

**Helse Midt-Norge RHF har etter at statsbudsjettet er lagt fram varslet at underskuddet kan bli større enn det som framgår av statsbudsjettforslaget.

2.

I motsetning til statlig forvaltningsvirksomhet som er basert på kontantprinsippet, så er helseforetakene selvstendige juridiske enheter som skal legge regnskapslovens prinsipper til grunn for sin virksomhet. De føringene som ble lagt i St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002), må ses på denne bakgrunn, nemlig at helseforetakene selv må stå til ansvar for de underskudd de pådrar seg og at overskudd beholdes av helseforetakene selv. Regionale helseforetak skal altså ikke kunne pådra seg underskudd kostnadsfritt.

Hovedutfordringen i 2007 for de regionale helseforetakene som har akkumulerte underskudd og fortsatt underskudd på driften med tilhørende rentebelastning fra driftskreditter, er å oppnå et driftsmessig resultat i tråd med de forutsetninger som er lagt i St. prp. nr. 1 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007).

Det er en økonomisk belastning for de regionale helseforetakene som nå har store akkumulerte underskudd at overskuddslikviditeten blir mindre enn den ville vært uten underskuddene og at underskuddene etter hvert også må finansieres med kortsiktige låneopptak i form av driftskreditter. Dette gir redusert økonomisk handlingsrom, reduserte renteinntekter og økte rentekostnader. Det å bringe balanse i driftsøkonomien og deretter gjenvinne økonomisk handlings­rom blant annet ved å nedbetale den kortsiktige gjelden, vil over tid være nødvendige forutsetninger for å kunne yte gode spesialisthelsetjenester. Dette er et ansvar som er pålagt det enkelte regionale helseforetak og er helt i tråd med de føringer som er gitt i St. prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002).

I St.prp. nr. 59 (2001-2002) heter det bl.a.: ”Eventuelle driftsunderskudd må dekkes over driften i påfølgende år på samme måte som eventuelle overskudd kan overføres til senere år” og videre: ”Slike underskudd forutsettes dekket inn over driften i årene etter 2003”. Balansekravet er i ettertid forskjøvet med fire år til 2007. Formuleringene i St.prp. nr. 59 (2001-2002) og Stortingets behandling av denne, tilsier at regionale helseforetak over tid må gjenvinne den egenkapitalen som har gått tapt. Hvordan framtidig inndekning skal håndteres i praksis kan være et tema for kommende budsjettbehandlinger.”