Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4655

Spørsmål nr. 122, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 06.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Når folk har skattegjeld til kemneren trekkes de i lønn, slik at de bare har akkurat til å klare seg. Dette gjør at mange aldri greier å komme seg på fote igjen. En mulig løsning kunne vært at kemneren kun trakk av lønnen for jobb én, men ikke for jobb 2, forutsatt at jobb én var en 100 pst. stilling. Dette ville også hindret at arbeidskraft ble vridd over i det svarte markedet. Hvilke lov- og forskriftsendringer må til for å gjøre en slik endring av regelverket? Hva ville povenyet av en slik ordning vært"

Svar:
Hvilke ytelser skatteoppkreveren (kemner/kommunekasserer) kan gjennomføre trekk i for skyldig skatt er regulert i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) § 33. Trekk kan etter denne bestemmelsen foretas i lønn eller andre lignende ytelser som omhandlet i dekningsloven § 2-7. I praksis gjennomføres det ikke et forholdsmessig trekk i de enkelte ytelser skyldneren har. Trekket gjennomføres som hovedregel i en av inntektene, normalt hovedinntekten. Eventuelle andre inntekter som er omfattet av dekningsloven § 2-7, herunder lønn fra biarbeidsgiver, medtas i vurderingen av hvor høyt trekket i hovedinntekten kan settes.

Et unntak som skissert antas å kunne gjennomføres ved følgende endringer i skattebetalingsloven:

Ӥ 33 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
Har skyldneren lønn fra biarbeidsgiver skal slik inntekt ikke medtas i vurderingen av hva som trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand, når skyldneren har full stilling hos hovedarbeidsgiver.

Nåværende § 33 nr. 1 annet og tredje punktum blir tredje og fjerde punktum”

Jeg gjør oppmerksom på at en endring som kun omfatter trekk nedlagt av skatteoppkreveren vil ha begrenset effekt. Andre namsmenn (alminnelig namsmann eller særnamsmenn) vil kunne nedlegge trekk i tillegg til skatteoppkreveren. Dersom ordningen skal gjøres generell må endringen gjennomføres i dekningsloven § 2-7. En ensidig innskrenking i skatteoppkreverens adgang til å nedlegge trekk vil innebære et dekningsprivilegium for andre offentlige og private krav i forhold til skattekravene som jeg finner uheldig.

Jeg nevner at det også vil bli ulike regler for hvor mye to skyldnere med lik inntekt skal sitte igjen med til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand, avhengig av om skyldneren har en inntekt eller to inntekter. Jeg synes dette er en lite rimelig løsning.

Skattedirektoratet opplyser at det i 2004 ble nedlagt trekk for skatterestanser pålydende 375 mill. kroner. De har imidlertid ikke opplysninger om hvor stor andel av dette som ble nedbetalt ved trekk. De har dermed ikke heller oversikt over provenyeffekten av forslaget.