Svar på spm. 224 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Svar på spørsmål nr. 224 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev av 22. november 2006 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Ifølge Soria Moria erklæringen skal Regjeringen ”videreføre det samlede skatte- og avgiftstrykket som gjaldt for 2004.” Finansministeren har også bekreftet at skattenivået kun skal økes til 2004 nivå og at dette utgjorde en skatteskjerpelse for 2007 på om lag 2 mrd. kroner. Når også skatteskjerpelsen i form av økt arbeidsgiveravgift som følger av St. Prp. nr. 1, Tillegg nr. 4 tas med er imidlertid den totale skatteskjerpelsen ca. 2,9 mrd kroner, altså ca 0,9 mrd kroner høyere enn 2004 nivå. Vil Finansministeren bekrefte dette?

Begrunnelse:

Økningen i arbeidsgiveravgift på 4 prosent for arbeidstakere over 62 år utgjør, ifølge St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4, kroner 932 millioner. Av en eller annen grunn synes det som om Finansministeren ikke har definert denne økningen som en skatteskjerpelse. Derimot har Finansministeren i sin presentasjon definert det som en skattelettelse når overprisede gebyrer blir redusert med 270 mill. Dersom reduksjonen av overprisede gebyrer skal tas ut av regnestykket over skatter- og avgifter vil den totale netto skatte- og avgiftsskjerpelse bli 270 millioner høyere. På bakgrunn av dette ber jeg Finansministeren om en klargjøring hva som gjelder i forhold til løftet om å videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået som gjaldt for 2004.” ”

Svar:

Som påpekt av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter varslet regjeringspartiene i felleserklæringen fra Soria Moria at den ville videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået som var i 2004. En netto skatte- og avgiftsøkning fra 2006 til 2007 på om lag 2 mrd. kroner påløpt vil bringe skattenivået tilbake på 2004-nivå. Regjeringen vil, som varslet i St. prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, holde samlede skatter og avgifter uendret framover.

Departementet har lagt vekt på å benytte en mest mulig konsistent metode i vurderingen av hvordan skatte- og avgiftsendringer bør regnes med når det gjelder målet om å bringe skattenivået tilbake til 2004-nivå. Bare regelendringer i skatte- og avgiftssystemet har vært inkludert, og kun de endringene som har hatt direkte provenyvirkninger. Andre endringer som kan påvirke skattenivået, har ikke vært regnet med. For skatte- og avgiftsendringer som utløser en direkte kompenserende endring på utgiftssiden, har det vært regnet netto provenyvirkning. For andre skatte- og avgiftsendringer har brutto provenyvirkning vært lagt til grunn.

Den foreslåtte økningen i arbeidsgiveravgiftssatsen på 1 prosentpoeng for arbeidstakere eldre enn 62 år, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og den ytterligere økningen på 3 prosentpoeng som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), har en motpost i form av en tilsvarende økning i statens utgifter. Både reduksjonen i arbeidsgiveravgiftsatsen i 2002 og den foreslåtte økningen fra 2007 er en del av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som er inngått mellom staten og partene i arbeidslivet. I tilleggsavtale mellom partene og staten av 6. november 2006 ble en enige om å oppheve den reduserte arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år, og å omdisponere midlene til andre tiltak som antas å ha bedre effekt på sykefraværet. Endringene innebærer at arbeidsgivere må betale noe mer arbeidsgiveravgift, men samtidig nyter godt av de foreslåtte endringene i IA-avtalen ved bl.a. et lavere sykefravær. Disse endringene har derfor vært regnet med en netto provenyvirkning lik null når det gjelder målet om å bringe skattenivået tilbake til 2004-nivået.

Jeg vil videre peke på at også enkelte andre skatte- og avgiftsforslag i 2007-budsjettet følges av en direkte kompenserende endring på utgiftssiden, og provenyet er derfor regnet netto. Det gjelder blant annet NOx-avgiften, der kompensasjoner til berørte næringer over budsjettets utgiftsside er trukket fra bruttoprovenyet fra avgiften. Det gjelder også fritaket for el-avgift for skinnegående transport, der det er tatt hensyn til avvikling av NSBs kompensasjon gjennom statlig kjøp av persontransporttjenester og reduksjon i rammetilskudd til kommuner som får besparelser som følge av fritaket.

Som påpekt i spørsmålet inngår provenyet fra reduksjon i overprisende gebyrer i provenytabellen i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2007. Finansdepartementet fastsatte i juni 2006 nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart for nye ordninger, mens det tas sikte på gradvis tilpasning av eksisterende ordninger. Innføringen av de nye retningslinjene innebærer også et tydeligere budsjettmessig skille mellom gebyrer og sektoravgifter. Regjeringen har derfor, i motsetning til tidligere, lagt til grunn at endringer som foreslås i gebyrer som er satt høyere enn de faktiske kostnadene ved å produsere tjenestene, heretter skal inngå i skatte- og avgiftsopplegget. I budsjettforslaget for 2007 utgjør reduksjon i overprisede gebyrer en lettelse på 270 mill. kroner påløpt.

Med hilsen

Kristin Halvorsen