Svar på spm. 267 fra stortingsrepresentant Svein Flåtten

Skriftlig spørsmål nr 267 fra Svein Flåtten vedr EUs arbeid med skatteharmonisering i Europa

”EUs arbeid med skatteharmonisering i Europa, det såkalte CCTB rapporteres nå i god gjenge og forslag til EU-lov regnes fremlagt i 2008. Dette arbeidet vil ha stor betydning for norsk næringsliv og særlig for våre store eksportnæringer som skipsfart og energi. Hva er Regjeringens strategier i forhold til en slik lovs konsekvenser for norske interesser og hvordan tenker Regjeringen å påvirke arbeidet i EUs beslutningssystemer i forkant av disse på sikt viktige avgjørelser også for norsk næringsliv?”

Det framgår av Soria Moria-erklæringen og Europameldingen at europapolitikken skal være et av regjeringens satsningsområder i utenrikspolitikken. Regjeringen vil føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk, og vil mer offensivt ivareta norske interesser overfor EU. Dette er utgangspunktet for vår arbeid også på skatteområdet.

Inntektsbeskatningens område er et av de områdene der EU-samarbeidet er minst utbygd. Dette kommer av at harmonisering på skatteområdet krever enstemmige vedtak. Dette har EU bare fått til på begrensete områder som beskatning av grenseoverskridende utbytte-, rente- og royaltybetalinger og omdanninger. Muligheten for å oppnå enighet om harmoniserte regler om inntektsskatt er ikke blitt større etter at EU ble utvidet til å omfatte 25 medlemsstater, som snart blir 27. EØS-avtalen omfatter ikke skatteområdet, og da heller ikke den begrensete harmoniseringen som EU har fått til. Norske skatteregler har likevel i betydelig grad blitt påvirket av EØS-reglene, men det er gjennom de alminnelige reglene om statsstøtte og om fri bevegelse av arbeid, kapital, varer og tjenester.

Helt siden det Europeiske Fellesskap ble opprettet har det vært arbeidet for en harmonisering av selskapsbeskatningen. Kommisjonen har gått inn for mer eller mindre omfattende harmonisering i forslag til direktiver i 1975, 1984, 1985 og i senere meddelelser. Innen EU har arbeidet med et felles selskapsskattegrunnlag (”Common Consolidated Corporate Tax Base”) sin forankring i en slik meddelelse fra 2001. Denne meddelelsen er videre utdypet i meddelelser i 2003, 2005 og sist i april i år. Det var i 2005-meddelelsen at Kommisjonen forpliktet seg til et formål om å presentere lovforslag i 2008. Hvorvidt Kommisjonen får gjennomslag blant medlemsstatene for forslaget, gjenstår å se. Allerede nå synes det klar at enkelte medlemsstater er skeptiske til en slik harmonisering på skatteområdet. Dette er likevel ikke til hinder for at de EU-land som måtte enes om et slikt prosjekt, gjennomfører det seg i mellom. En slik begrenset harmonisering vil også være av interesse for Norge.

Det er på bakgrunn av EUs erfaringer med og muligheter for å skape harmoniserte regler, og på bakgrunn av at EØS-samarbeidet ikke omfatter skatteområdet, at vi må vurdere viktigheten av arbeidet med et felles selskapsskattegrunnlag for Norge, og passe den inn i regjeringens europapolitikk slik den framgår av Soria Moria-erklæringen og Europameldingen. For dette områdets vedkommende er min vurdering at norske interesser ivaretas på en passende måte ved at vi holder oss oppdatert på arbeidet i EU og diskuterer temaet med EU-siden ved passende anledninger på politisk nivå og på embetsnivå, hvilket også blir gjort.

Med hilsen
Kristin Halvorsen