Svar på spm. 283 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Svar på spørsmål 283 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev av 19. desember 2005 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Finansministeren:

Tv2 melder at metanoltragediene har fått de profesjonelle spritsmuglerne til å skifte beite, og at smugling av øl og vin følgelig eksploderer. Beslagene ved svenskegrensen i Hedemark er syvdoblet på tre år. Er Finansministeren enig i at de særnorske høye avgiftene fører til økt smugling, og vil Finansministeren sette ned avgiftene for å på den måten begrense smuglingen av alkoholholdige varer?”

Svar:

I tillegg til den registrerte omsetningen av brennevin, vin og øl, dvs. salg gjennom Vinmonopolet og serveringssteder, foregår det uregistrert omsetning av alkohol. Den uregistrerte omsetningen foregår i form av taxfree-handel, grensehandel, hjemmeproduksjon og smugling. Det nøyaktig omfanget av uregistrert omsetning av alkohol er ukjent, og anslagene varierer avhengig av målemetode.

Tollvesenets beslagsstatistikk kan være en indikator på omfanget av smugling. Det er imidlertid viktig å understreke at slik statistikk gir svært usikre anslag, både på nivået og utviklingen i smuglingen. Det er for eksempel slik at tollvesenets bemanning på de enkelte grenseovergangene naturlig nok vil påvirke beslaglagt mengde.

Tollvesenets egne tall over beslagsutvikling fra 2000 til 2004 1Se www.toll.no/statistikk/kontrollstatistikk viser en nedgang i antall liter beslaglagt brennevin fra 2003 til 2004. Antall liter beslaglagt vin har økt fra 2001 til 2004. Antall liter beslaglagt øl økte betraktelig fra 2001 til 2003, mens endringen til 2004 var svært liten.

Omfanget av smugling kan også forsøkes dokumentert gjennom spørreundersøkelser om folks alkoholforbruk. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) foretar hvert femte år omfattende undersøkelser av den norske befolkningens drikkevaner. Siste undersøkelse fra 2004 viser at det uregistrerte forbruket har økt siden forrige undersøkelse i 1999 og at økningen i hovedsak skyldes en økning i avgiftsfritt salg og grensehandel, mens hjemmeproduksjon og smugling har gått tilbake. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til denne typen anslag, bl.a. fordi mange ikke gir korrekte svar på det de blir spurt om.

De norske alkoholavgiftene skal balansere ulike hensyn. For å bidra til et moderat alkoholforbruk og sikre inntekter til staten, må avgiftene ligge på et visst nivå. På den annen side må nivået ikke bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger som illegalt forbruk og grensehandel blir for store. Avgiftsnivået må derfor vurderes opp mot nivået i våre naboland. Det er imidlertid viktig å understreke at flere andre faktorer, som valutakursutviklingen og forskjeller i matvarepriser, har stor betydning for omsetningen av uregistrert alkohol.

Vi følger med på avgiftsutviklingen i våre naboland, og jeg vil vurdere nivået på alkoholavgiftene i arbeidet med 2007-budsjettet.

Med hilsen

Kristin Halvorsen