Svar på spm. 375 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Spørsmål 375 fra Gjermund Hagesæter 19. desember 2006

Jeg viser til brev 19. desember 2006 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra Gjermund Hagesæter:

Skattebegrensningsregelen skal sikre at pensjonister med lav inntekt ikke skattes så hardt at de ikke klarer seg økonomisk. Regelen gjelder også for trygdede. Føler Finansministeren seg trygg på at de med lave inntekter som kvalifiserer til skattebegrensning virkelig blir lignet etter skattebegrensningsregelen, og hvis ikke, hvilke tiltak vil i så fall finansministeren iverksette for å gjøre folk oppmerksom på mulighetene til skattebegrensning?

Svar:

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt for pensjonister og trygdede gis etter skatteloven § 17-1. Skattedirektoratet mottar lister fra NAV over skattytere som mottar alderspensjon og uførepensjon. Når vilkårene for skattebegrensning etter § 17-1 er oppfylt, gis derfor skattebegrensning automatisk ved ligningen. En uførepensjonist som har så lav alminnelig inntekt at vedkommende har krav på skattebegrensning, trenger følgelig ikke å fremsette noe krav om dette. Skattebegrensningen fremgår av rettledningen til selvangivelsen og av den foreløpige skatteberegningen som sendes ut sammen med selvangivelsen.

For alle skattytere fra fylte 70 år tas skattebegrensning automatisk i betraktning allerede ved utskriving av skattekortet.

Skattytere under 70 år bør vanligvis kreve endring av skattekortet i forbindelse med at pensjon tilstås. Slik endring er ønskelig ikke bare på grunn av skattebegrensningsregelen, men også fordi pensjonsytelsen har betydning for retten til særfradrag for alder eller uførhet, trygdeavgiftens størrelse og beregningen av minstefradrag. I forbindelse med utsendelsen av skattekortet i desember oppfordres derfor skattyter til å kreve nytt skattekort ved eventuelle endringer i inntekt eller formue.

Når skattekortet er endret, blir de nye opplysningene om skattebegrensning automatisk videreført og lagt til grunn også ved senere fastsetting av forskuddstrekk. Har skattyter fått skattebegrensning etter § 17-1 ved siste kjente ligning, blir dermed skattebegrensning automatisk lagt til grunn når nytt skattekort skrives ut.

Andre skattytere enn pensjonister kan få skattebegrensing etter skatteloven § 17-4. Hvorvidt skattebegrensning gis etter denne bestemmelsen, avhenger av en skjønnsmessig vurdering hvor mange forhold spiller inn. Etter denne vurderingen må skattyters alminnelige inntekt før særfradrag være så lav at den sammen med andre fordeler ikke er tilstrekkelig til et nøkternt underhold for ham selv og de personer han har plikt til å forsørge. Skattebegrensning innrømmes bare når skattyters økonomiske stilling etter en totalvurdering er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattebegrensning. Normalt skal det ikke gis skattebegrensning når skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn, når skattyter har rett til lån fra Statens lånekasse for utdanning for en større del av året, når inntektsnedgangen er forbigående eller når den lave inntekten skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket o.l. Ved beregningen skal det også tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og andre husstandsmedlemmer.

Siden skattebegrensing etter skatteloven § 17-4 avhenger av en slik totalvurdering av skattyters skatteevne, kan den ikke gis automatisk ved ligningen. Skattyter må selv søke om skattebegrensning i forbindelse med selvangivelsen. Orientering om ordningen er gitt i skatteetatens ”Rettledning til selvangivelsen” og i ”Rettledning til postene i selvangivelsen”.

De forhold som totalvurderingen etter § 17-4 bygger på kan endre seg betydelig fra år til år. Eksempelvis kan det ha stor betydning for denne vurderingen om husstandsmedlemmer flytter inn eller ut. Den skjønnsmessige vurderingen av om vilkårene for skattebegrensning etter § 17-4 er til stede, kan først foretas ved ligningsbehandlingen for det enkelte år, når alle de relevante faktorene er kjent. Dersom skattekortet skulle ta hensyn til en antatt fremtidig skattebegrensning, ville en uventet restskatt lett bli resultatet når det ved ligningen ble klart at vilkårene for skattebegrensning likevel ikke var tilstede.

Det er altså flere ulike grupper som skal nyte godt av skattebegrensning, alt fra alderspensjonister som skal ha skattebegrensning hvert år, til personer som midlertidig har lav skatteevne og som etter behovsprøving får skattebegrensning for ett enkelt år. Dette medfører at det ikke er mulig å operere med samme grad av automatikk i den skattemessige behandlingen av disse gruppene. For pensjonister er det hensiktsmessig at skattebegrensningen legges inn i forskuddsberegningen, mens dette ikke kan være ordningen for skattytere som er i en midlertidig vanskelig økonomisk situasjon.

Etter min vurdering informerer imidlertid skatteetaten på en god måte om de ulike formene for skattebegrensning og om hva den enkelte skattyter eventuelt selv må gjøre for å oppnå dette. Jeg ser ikke behov for å iverksette ytterligere tiltak.

Med hilsen
Kristin Halvorsen