Historisk arkiv

Svar på spm. 485 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Sammenheng mellom reduserte bilavgifter og sparte kostnader pga færre skadde i trafikken?

Stortingets kontor
Ekspedisjonskontoret
Karl Johans gate 22
0026 OSLO


Deres ref


Vår ref


Dato

06/1023 SØ

2.03.2006

Spørsmål nr. 485 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Finansministeren:

Ser Finansministeren sammenhengen mellom reduserte bilavgifter og sparte kostnader pga færre skadde i trafikken?

Begrunnelse:

Nyere bilpark fører til færre trafikkskadede og drepte. I følge SINTEF kan hele 250 liv reddes de neste 15 årene dersom bilparken fornyes hyppigere.

Lavere bilavgifter er et direkte insentiv til å bytte bil oftere. 250 liv spart betyr, i tillegg til all den lidelse og sorg mennesker kan skånes for, også sparte kostnader for samfunnet med om lag 5,2 mrd. de neste 15 årene. Dette er basert på tall fra NAF på kostnader forbundet med en dødsulykke 21 mill. kr. I tillegg kommer kostnaden i forbindelse med trafikkskader.”

Svar:

Spørsmålet berører både mitt og Samferdselsministerens ansvarsområde. Vi har derfor utarbeidet svaret i samarbeid.

Det er i dag seks ulike særavgifter på bil og bilbruk i Norge. Engangsavgiften, årsavgiften, vektårsavgiften og omregistreringsavgiften er avgifter som ikke er avhengig av bruken, og som først og fremst er ment å gi inntekter til staten (fiskale avgifter). Særavgiftene på bensin og autodiesel er bruksavhengige avgifter, og nivået på disse bør derfor i prinsippet tilsvare de eksterne kostnadene knyttet til bruk av bil. Dette er hovedsakelig veibruks-, kø-, ulykkes- og miljøkostnader. I tillegg betales en CO 2-avgift på bensin og autodiesel. Til sammen er det anslått at disse avgiftene vil gi en inntekt til staten på i overkant av 44 mrd. kroner i 2006, hvorav inntektene fra engangsavgiften vil utgjøre om lag 17 mrd. kroner.

Nivået på disse avgiftene og hvordan de er innrettet vil på ulike måter påvirke sammensetningen av bilparken. Arbeidsgruppen som vurderte bilavgiftene i 2003 viste også til andre forhold som kan påvirke bilparkens sammensetning, bl.a. firmabilbeskatningen, bruksfradragene, vrakpantordningen og ordningen med periodisk kjøretøykontroll (EØS-kontroll). Siden det i spørsmålet vises til at ”lavere bilavgifter er et direkte insentiv til å skifte bil oftere”, antar jeg at det er sammenhengen mellom lavere engangsavgift og sparte kostnader som etterlyses.

Forskningsorganisasjonen SINTEF har anslått at 250 menneskeliv ville vært spart i løpet av 15 år dersom utskiftingen av bilparken ble forsert med fem år, jf. artikkel i bladet Samferdsel (Nr. 1, Februar 2006). Anslaget baseres på en endring i den såkalte passive sikkerheten, det vil si det reduserte skadeomfanget ved gitte kollisjoner. Beregningen tar ikke hensyn til at trafikantene kan endre kjøreatferd som følge av at bilen er sikrere. Dersom sikrere biler fører til mer uforsiktig kjøring, vil gevinsten reduseres.

I samme artikkel peker SINTEF også på en rekke tiltak som i framtiden kan påvirke kjøreatferden. Dette kan være ulike mekanismer som griper inn når føreren kjører for fort, for nær bilen foran osv. Slike mekanismer vil hindre at økt passiv sikkerhet tas ut i mer usikker kjøreatferd.

Arbeidsgruppen som vurderte bilavgiftene i 2003 hadde følgende vurdering av sammenhengen mellom bilens alder og trafikksikkerhet:

”Ved kollisjoner er nyere biler gjennomgående sikrere for de som sitter i bilen. Samtidig kan det argumenteres for at bilføreren helt eller delvis kompenserer for at han sitter i en sikrere bil ved å justere kjøreatferden etter kjøretøyets sikkerhetsegenskaper. Totalvirkningen på sikkerheten av en nyere bilpark er dermed usikker.”

Hvis engangsavgiften reduseres betydelig vil dette sannsynligvis føre til økt salg av nye biler. Dersom de nye bilene kommer til erstatning for eldre biler, vil dette føre til at gjennomsnittsalderen på bilparken går ned. Det er imidlertid grunn til å tro at ikke hele økningen i salget av nye biler vil motsvares av en tilsvarende økning i antall vrakede biler. Det samlede antall biler vil altså kunne øke. De negative effektene av dette når det gjelder bl.a. kø-, ulykkes- og miljøkostnader må også tas med i vurderingen av effekten av en eventuell reduksjon i engangsavgiften.

Jeg ser at den relativt sett høye engangsavgiften i Norge kan bidra til at mange beholder bilene lenge. Imidlertid er gjennomsnittsalderen på bilparken i Norge ikke vesentlig høyere enn i Sverige (10,2 år i Norge og 9,6 år i Sverige). Sverige har som kjent ingen engangsavgift ved kjøp av bil, og bilene er derfor vesentlig billigere enn i Norge. Dette tyder på at også andre forhold enn engangsavgiften er viktige for alderen på bilparken.

Som nevnt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) tar Regjeringen sikte på å legge fram forslag til omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i budsjettet for 2007.

Med hilsen

Kristin Halvorsen