Svar på spm. 486 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Svar på spørsmål nr. 486 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev av 15. februar 2006 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Finansministeren:

Beregningen nedenfor viser at investering i aksjer gjennom holdingselskap klart er mer lønnsomt enn å investere i aksjer gjennom direkte eierskap for en person.

Vil Finansministeren nå avkrefte Finansdepartementets påstand om at det ikke lønner seg å investere gjennom holdingselskap, og for fremtiden sørge for at Finansdepartementet ikke kommer med misvisende utspill som baserer seg på lite relevante forutsetninger i forhold til den aktuelle problemstillingen?”

Begrunnelse:

Finansdepartementet har kommet med en uttalelse om at aksjonærer som en eller annen gang uansett skal ta aksjeutbytte ut til forbruk, med dagens norske skatteregler ikke vil spare skatt ved å la utbytte ligge i sitt personlige aksjeselskap. Uttalelsen er i beste fall misvisende dersom man gjennom holdingselskap investerer i aksjer.

Fritaksmetoden favoriserer en investor som kjøper og selger aksjer gjennom et holdingselskap fremfor en investor som eier aksjene han kjøper og selger direkte. Dette kommer av at investoren som eier direkte stadig må betale utbytteskatt før hver reinvestering. Fordelen er større jo større avkastningen er.

Et eksempel illustrerer dette gitt følgende forutsetninger:
Personen A eier aksjer i selskap B, og hans kostpris på aksjene pr 2005 var 1 mill kroner. Dersom han hadde overført aksjene i B til et E-selskap som aksjeinnskudd, ville hans kostpris på aksjene i E-selskapet vært 1 mill kroner. Vi legger til grunn at skjermingsfradraget etter skatt er 1,7% (jf at pr februar 2006 er renten på 3-måneders statskasseveksler etter skatt 1,7%). I dette eksemplet forutsettes det at avkastningen er 10%.
A eier aksjene i B selv
A mottar et utbytte fra B på 10% x 1 mill = 100 000 kroner
Av dette betaler han en utbytteskatt på 28% x(100 000 – 1.7% x 1 mill) = 23 240 kroner, slik at han etter skatt sitter igjen med 100 000 – 23 240 = 76 760.
Han kjøper aksjer i selskap C for 76 760, og også der er avkastningen 10 %. Avkastningen på aksjene i selskap C er således 10 % x 76 760 = 7 676 kr.
Av dette betaler han en utbytteskatt på 28% x (7 676 – 1,7% x 76 760) = 1 784, slik at han sitter igjen med et utbytte fra C etter skatt på 7 676 – 1 784 = 5 892.
Av dette mottatte utbytte på 100 000 fra selskap B, som han har reinvestert i selskap C, har han nå 76 760 + 5 892 = 82 652

A eier aksjene i B via selskap E
E mottar utbytte fra B på 10% x 1 mill = 100 000 kroner
E kjøper aksjer i selskap C for 100 000 kroner, og også der er avkastningen 10 %.
Avkastningen på aksjene i selskap C er således 100 000 x 10% = 10 000, og E betaler ikke skatt av dette utbytte. A mottar 100 000 + 10 000 = 110 000 i utbytte fra E.
Av dette betaler han en utbytteskatt med to års skjerming på 28% x (110 000 – 1,7% x 1 mill-1.7% x 1 mill) = 21 280
Av dette utbytte på 100 000 kroner fra selskap B som ble utdelt til selskap E og reinvestert i C-aksjer, har A nå mottatt 110 000 – 21 280 = 88 720

Eksempelet viser at det er mer lønnsomt å ha et mellomliggende holdingselskap. Jo høyere avkastningen er, jo mer fordelaktiv er det. Men det må selvfølgelig være av en viss skala før det lønner seg ettersom revisor og regnskapsfører mm. innbærer kostnader. I eksemplet ville personen spart 88 720 – 82 652 = 6 068 kroner på å investere gjennom et holdingselskap.

Svar:

Spørsmålet tar utgangspunkt i en artikkel i Aftenposten 9. februar, der en embetsmann i Finansdepartementet ifølge avisen bl.a. uttaler at: ”Aksjonærer som en eller annen gang uansett skal ta aksjeutbytte ut til forbruk, vil med dagens norske skatteregler ikke spare skatt ved å la utbyttet ligge i sitt personlige aksjeselskap.”

Jeg vil innledningsvis understreke at uttalelsen dreier seg om hvorvidt det foreligger en ren skattemessig begrunnelse for å benytte holdingselskap under de forutsetningene artikkelen bygger på, ikke om investeringer gjennom holdingselskap av andre grunner kan gi høyere avkastning enn alternative investeringer.

Uttalelsen fra Finansdepartementet, slik den er gjengitt, omhandler først og fremst det tilfellet at utbytte som utdeles fra et aksjeselskap enten samles opp i et holdingselskap og forrentes der (plasseres i bank) inntil all avkastning tas ut til den personlige eieren, eller utbyttet løpende tas ut til den personlige eieren og forrentes hos ham. Aftenpostens eksempel gjelder da også dette tilfellet. Som det framgår av artikkelen vil en skattemessig komme likt ut i tilfellene med og uten bruk av holdingselskap.

I begrunnelsen for spørsmålet er det forutsatt at løpende utbytter ikke plasseres i bank, men i aksjer. Disse gir (langt) høyere avkastning enn skjermingsrenten. Dette fører bl.a. til en utbytteskatt også på avkastningen av investeringene som gjøres på personens hånd.

I regnestykket i begrunnelse for spørsmålet gir investering gjennom holdingselskap høyere avkastning etter skatt enn investering som privatperson. Dette regnestykket gir imidlertid ikke grunnlag for å bedømme i hvilken grad det foreligger en skattemessig besparelse ved å investere gjennom holdingselskap, bl.a. fordi avkastningen før skatt er forskjellig i de to tilfellene. Skal en kunne isolere skatteeffekten, må en sikre at investeringsprosjektet, og dermed avkastningen før skatt, er det samme i de to alternativene. Dette kan gjøres ved å la privatpersonen investere hele utbyttet før skatt i aksjer, og finansiere utbytteskatten midlertidig ved å trekke på andre midler (for eksempel egne bankinnskudd eller låneopptak).

Dessuten er eksemplet utformet slik at skjermingsfradrag for to år er benyttet av investor med holdingselskap, mens skjermingsfradrag for bare ett år er benyttet av investoren uten holdingselskap. Da vil investoren med holdingselskap ved slutten av år 2 i eksemplet ha et høyere skjermingsgrunnlag enn investoren uten holdingselskap. Dette har en verdi som tilsvarer skatteforskjellen. Et mer korrekt regneeksempel blir som følger:

I begge alternativer mottar investoren 100 000 kroner i utbytte fra selskap B, med 1 000 000 kroner i skjermingsgrunnlag, i år 1. Uansett utbytteskatt investeres 100 000 kroner i selskap C i år 1. I år 2 mottar investoren 10 000 kroner i utbytte fra selskap C. Investoren med holdingselskap utsetter utbyttet og dermed utbytteskatt til år 2. I regnestykket er det lagt til grunn en skjermingsrente (etter skatt) på 1,7 pst.

For investoren som eier aksjene direkte, påløper en skatt på 23 240 kroner i år 1 (0,28 * (100 000 kroner – 1 000 000 kroner* 0,017)). For at investeringsprosjektet skal være sammenlignbart i de to alternativene, må det legges til grunn at investoren som eier aksjene hhv. direkte og gjennom et holdingselskap, investerer like mye i selskap C (100 000 kroner). Det legges derfor til grunn at investoren som eier aksjene direkte, tar opp et lån på 23 240 kroner, tilsvarende utbytteskatten i år 1, for å finansiere investeringen på 100 000 kroner i selskap C. I år 2 mottar investoren 10 000 kroner i utbytte på den nye investeringen. Følgelig påløper utbytteskatt på 2 324 kroner (0,28 * (10 000 kroner – 100 000 kroner * 0,017)). Dessuten mottas ikke utbytte fra selskap B, hvilket betyr at skjermingsgrunnlaget i selskap B vokser til 1 017 000 kroner.

For investoren som eier aksjene gjennom et holdingselskap, påløper ingen skatt før periode 2. For at eksemplene skal være sammenlignbare, antas det foreløpig at investoren ikke benytter skjermingsfradraget fra år 1, slik at skjermingsgrunnlaget i likhet med alternativ 1 er 1 017 000 kroner etter periode 2. I dette tilfellet påløper en utbytteskatt på 25 959 kroner. (0,28 * (110 000 kroner - 1 017 000 kroner * 0,017)).

I det første tilfellet sitter investoren igjen med 84 436 kroner, mens han i det andre tilfellet sitter igjen med 84 041 kroner. I det første tilfellet må investoren også betale renter på lånet sitt. Med en rente på 1,7 pst. etter skatt blir dette 395 kroner (23 240 kroner *0,017), og investorene kommer likt ut. Med en høyere rente vil investoren uten holdingselskap komme noe dårligere ut. Dersom investoren uten holdingselskap står overfor en lånerente på for eksempel 5 pst. før skatt (3,6 pst. etter skatt), vil han sitte igjen med 442 kroner mindre.

Anta nå at investoren med holdingselskap bruker skjermingsfradraget for både år 1 og år 2, slik at skatten i år 2 blir redusert med 4 760 kroner, sammenlignet med tallene over. Da må man imidlertid også ta hensyn til at investoren uten holdingselskap i slutten av år 2 har et ubenyttet skjermingsfradrag fra selskap B på 17 000 kroner. Den skattemessige verdien av dette er 4 760 kroner. På samme måte som investoren med holdingselskap kunne benytte det ubenyttede skjermingsfradraget fra år 1 og spare skatt, kan investoren uten holdingselskap benytte sitt ubenyttede skjermingsfradrag fra år 2 til å spare skatt på et senere tidspunkt. Det ubenyttede skjermingsfradraget blir lagt til skjermingsgrunnlaget slik at det inngår ved beregningen av neste års skjermingsbeløp. Det tilsvarer en fremføring med rente (lik skjermingsrenten). Det er dermed ikke noe tap forbundet med å ikke benytte skjermingsfradrag.

I beregningen over er det lagt til grunn at investoren som eier aksjene direkte tar opp et lån tilsvarende utbytteskatten, men også dersom investoren bruker oppsparte midler som alternativt ville gi en avkastning lik skjermingsrenten, vil avkastningen etter skatt bli den samme enten investeringen skjer gjennom et holdingselskap eller direkte. Regnet i dagens penger (nåverdi) blir følgelig samlet skatt den samme i de to alternativene.

Sagt på en annen måte: Utsettelsen av skatten (skattekreditten) som oppstår i holdingselskapet, har en kostnad (rente) som tilsvarer skjermingsrenten. Om dette er en billig låneform eller ikke, avhenger av hvilke låne- og innskuddsbetingelser personen for øvrig står overfor. Uansett er det snakk om små forskjeller. Hovedpoenget er derfor at utbyttebeskatningen og skjermingsmetoden spiller liten rolle mht. hvordan det lønner seg å finansiere og organisere næringsvirksomhet.

På denne bakgrunn anser jeg den uttalelsen som ble gitt til Aftenposten 9. februar for å være korrekt og dekkende både i relasjon til de forutsetninger artikkelen bygger på, og i relasjon til det mer generelle tilfellet at løpende utbytte investeres i aksjer eller andre aktiva. Jeg vil selvsagt bidra til at også de uttalelser og svar Finansdepartementet gir i framtiden blir så korrekte og opplysende som mulig.

Med hilsen

Kristin Halvorsen