Svar på spm. 596 fra stortingsrepr. Jørund Rytman av 13.3

Spørsmål nr. 596 fra stortingsrepresentant Jørund Rytman til skriftlig besvarelse

Jeg viser til brev 13. mars 2006 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jørund Rytman:

"Skattegrunnlaget for eiendomsskatten er ligningstakst ved utgangen av året før skatteåret. Ligningsverdien er 30 pst av eiendommens markedsverdi. I enkelte tilfeller settes imidlertid ligningsverdien fast ved et fast beløp per kvadratmeter, uavhengig av boligens standard. Således vil et nedslitt hus på 100 kvm få samme ligningstakst som et nyere hus på 100 kvm. Mener Finansministeren ligningsmyndighetene har adgang til å benytte en slik forenklet sjablonmetode som til de grader forskjellsbehandler skattytere?"

Svar:

Eigedomsskattelova § 8 bestemmer at eiendomsskatten skal regnes ut fra den verdien som de eiendomsskattepliktige eiendommene blir fastsatt til ved ligningen (ligningsverdien). Denne bestemmelsen er imidlertid kun trådt i kraft for anlegg for produksjon av elektrisk kraft. For annen eiendom fastsetter eigedomsskattelova § 33 annet ledd at taksering skal skje etter reglene i byskatteloven av 18. august 1911.

Etter byskatteloven § 4 skal kommuner fastsette enhver eiendoms eiendomsskatteverdi ved taksering. I byskatteloven § 5 første ledd fremgår det at eiendommens takstverdi skal settes til ".. det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg.” Dette innebærer at det er eiendommens objektive omsetningsverdi som skal legges til grunn.

Taksering skal normalt skje hvert tiende år, og skjer ved at kommunen oppnevner særskilte takstmenn, eventuelt en sakkyndig nemnd som fastsetter verdien etter forslag fra besiktigelsesmenn.

Av praksis følger det at taksten ikke må tilsvare den fulle omsetningsverdien, men at den kan settes til en viss andel av denne, jf. departementets uttalelse i brev 9. november 1995:

”Departementet er kjent med at en rekke kommuner fastsetter eiendomsskattetakstene til en bestemt brøkdel av eiendommenes reelle omsetningsverdi. Departementet har ingen innvendinger mot en slik praksis.”

Når det gjelder spørsmålet om kommuners bruk av sjabloner ved takseringen, viser jeg til departementets standpunkt i brev 24. oktober 2005:

”I mange kommuner anvendes det ved takseringen for eiendomsskatteformål ulike typer sjabloner til bruk ved fastsettelsen av takstene. Departementet har tidligere uttalt at en ikke har innvendinger til dette, så lenge takstene er et hjelpemiddel som kommer i tillegg til befaring av eiendommene.”

Etter min mening er det gode grunner til å bruke sjabloner som et hjelpemiddel ved fastsettelsen av eiendomsskattetakstene.

Ligningsverdien for fast eiendom benyttes for formuesskatteformål, og jeg vil for oversiktens skyld si følgende om fastsettingen av slike verdier:

Utgangspunktet i skatteloven er at formue, herunder fast eiendom, skal verdsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret. Verdien av bolig- og fritidseiendommer kan etter skatteloven settes lavere enn omsetningsverdien, og etter gjeldende regler skal ligningsverdien for bolig- og fritidseiendommer ikke settes høyere enn 30 prosent av markedsverdien. Ligningsverdien fastsettes i utgangspunktet i forbindelse med nybygg (med evt. generell prosentvis justering etterfølgende år), og endres ikke i forbindelse med omsetning.

Med hilsen
Kristin Halvorsen