Svar på spm. 736 fra stortingsrepre. Jørund Rytman

Skriftlig spørsmål nr. 736 fra Jørund Rytman vedrørende fradrag for inngående merverdiavgift for bobil til bruk i næringsvirksomhet

Jeg viser til brev 6. april 2006 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jørund Rytman:

”Hvilke vilkår setter finansministeren for at bobil i næring med tilhørende driftskostnader skal gi fradrag for inngående merverdiavgift, og kan finansministeren begrunne vilkårene som er fastsatt for at fradrag eventuelt ikke innrømmes i næring?

Begrunnelse:

I flere tilfeller benyttes bobil i næring for di dette gir en hensiktsmessig fleksibilitet og mobilitet i forhold til varierende arbeidsted. Dersom bobilen er anskaffet i næring vil det derfor være naturlig at den næringsdrivende innrømmes fradrag for inngående mva på både anskaffelsen av bobilen og driftskostnader i tilknytning til denne, herunder bensin.”

Svar:

Det følger av merverdiavgiftsloven(mval.) § 21 at en registrert næringsdrivende kan trekke inngående avgift på varer og tjenester til bruk i virksomhet med omsetning som nevnt i kap. IV fra den utgående avgift når ikke annet følger av bestemmelsene i kapittel VI. Etter mval. § 22 første ledd nr. 3 jf. § 14 tredje ledd, avskjæres som hovedregel fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelse og drift mv. av personkjøretøy. Det er gjort unntak for personkjøretøy til bruk som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet, som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet (typisk drosjer), eller til bruk i virksomhet med videresalg av personkjøretøy.

Bakgrunnen for at ikke alle næringsdrivende som tar i bruk personkjøretøy i sin virksomhet kan trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelse og drift mv. av

kjøretøyet, er særlig knyttet til kontrollproblemene dette vil medføre. En fradragsrett vil åpne for store muligheter til uberettiget fradrag for privat forbruk, som vanskelig lar seg kontrollere i praksis. I motsetning til for eksempel lastebiler og lignende er det ikke uvanlig å benytte personkjøretøy privat.

”Personkjøretøy” er nærmere definert i forskrift 25. oktober 1971 om avgrensning av uttrykket ”personkjøretøyer” (forskrift nr. 49). Det følger av § 1 nr. 7 at campingbiler omfattes av definisjonen. På samme måte som vanlige personbiler, er det ikke uvanlig at camping-/bobiler brukes privat, for eksempel i forbindelse med ferier. Et skille mellom privat bruk og bruk i avgiftspliktig nærings­virksomhet vil derfor medføre betydelige kontrollproblemer også når det gjelder slike kjøretøy.

Jeg anser det på nåværende tidspunkt ikke som aktuelt å vurdere en endring av definisjonen av personkjøretøy i denne sammenheng.

Med hilsen
Kristin Halvorsen