Svar på spm. 765 fra stortingsrepr. Peter Skovholt Gitmark

Skriftlig spørsmål nr. 765 fra Peter Skovholt Gitmark vedrørende søkekriteriene i folkeregisteret, spesielt for private helsetjenesteleverandører

Jeg viser til brev 10. april 2006 fra Stortingets President vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark:

”Skattedirektoratet har endret søkekriteriene i folkeregisteret. Denne endringen gir mange praktiske problemer spesielt for private helsetjenesteleverandører. Tidligere kunne man søke på pasientens fødselsdato, samt deler av for og etternavn. De nye reglene gjør at man må bruke 11 siffer i personnummer, samt hele for, mellom og etternavn for å søke opp pasienten. Vil statsråden gjøre om søkekriteriene slik at offentlige og private helseleverandører underlegges de samme krav personvern?”

Begrunnelse:

Problemene som følge av omleggingen er omfattende. Mange eldre kjenner ikke hele personnummeret sitt, enkelte av våre nye landsmenn har lange navn og uvant stavemåte. Uten korrekt stavemåte på alle navn vil man ikke finne en match i folkeregisteret. Servicen og effektiviteten blir på denne måten dårligere. Det brukes mye lengre tid på å sette opp timer pr telefon og kvalitetssikring av konsistente pasientopplysninger blir også dårligere. For poliklinikker ved offentlige sykehus er ikke søkekriteriene endret.”

Svar:

Jeg vil først redegjøre for gjeldende ordning for utlevering av opplysninger fra folkeregisteret og bakgrunnen for denne, og deretter kort beskrive et nylig igangsatt arbeid om utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet.

Etter gjeldende regler om utlevering av opplysninger fra folkeregisteret er det noe videre adgang til å utlevere opplysninger til offentlige myndigheter enn til private aktører. Bakgrunnen for dette er at folkeregisteret ble opprettet som et felles register for ulike offentlige myndigheter, slik at disse slipper å føre egne separate personregistre. Folkeregisterets formål er således først og fremst å tjene offentlige interesser.

Folkeregisteret er avhengig av å motta opplysninger fra den enkelte borger for at det til enhver tid skal inneholde korrekte opplysninger. I Ot.prp. nr. 43 (1992-1993) pkt. 3.3 er det lagt til grunn at dersom opplysningene kunne videreformidles fritt fra folkeregisteret til enkeltpersoner og private institusjoner, ville det sannsynligvis bli vanskeligere å få den enkelte borger til å melde fra om nye eller endrede opplysninger. Registerets behov for korrekte opplysninger er således avhengig av at befolkningen har tillit til at opplysningene i det vesentlige benyttes i tråd med registerets hovedformål.

Personer og private institusjoner kan etter folkeregisterloven få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret dersom opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter og plikter. I forskriften til loven er det fastsatt at opplysninger om noen få ”navngitte identifiserbare” personer kan utleveres med mindre opplysningene kan røpe et personlig forhold.

Kravet om at personen både må være navngitt og identifiserbar skyldes at en person ikke har blitt regnet som tilstrekkelig identifisert bare ved fødselsnummer. Dette har sammenheng med at fødselsnumre kan forveksles mellom personer, eksempelvis ved at andre personers fødselsnummer oppgis i kontrollsituasjoner eller at man ved feiltasting av et siffer kan få opp en annen persons identitet. Personvernhensyn tilsier således at man foretar kontroll mot flere kriterier enn bare fødselsnummer.

Av hensyn til personvernet og faren for forveksling av opplysninger, besluttet Sentralkontoret for folkeregistrering i 2003 å innskrenke søkekriteriene slik at fullt navn og fødselsdato eller fullt navn og fødselsnummer måtte være kjent.

Fra og med 15. mars 2006 er det imidlertid også mulig å gjøre oppslag på etternavn i kombinasjon med følgende elementer:

• fornavn
• adresse
• poststed eller kommune

Av personvernhensyn vil opplysninger ikke bli utlevert dersom søkekriteriene gir treff på registrerte personopplysninger til mer enn én person. I et slikt tilfelle må søket spesifiseres ytterligere for å sikre entydig treff, eller man kan rette en henvendelse til Særregisteret (Sør-Hedmark likningskontor) for manuell behandling.

Finansdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har nylig satt ned en arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av folkeregisterets rolle som det sentrale registeret på personinformasjonsområdet. Viktige oppgaver for arbeidsgruppen er å vurdere hva som skal være folkeregisterets formål og prinsippene for utlevering av folkeregisteropplysninger. Arbeidsgruppen skal avgi sin sluttrapport innen 1. april 2007. Jeg ser det som hensiktsmessig å avvente arbeidsgruppens vurderinger, og det foreligger derfor på det nåværende tidspunkt ikke planer om å foreslå endringer av reglene om utlevering av folkeregisteropplysninger.

Finansdepartementet har mottatt en klage fra enkelte private leverandører av helsetjenester vedrørende adgangen til å gjøre oppslag i Det sentrale folkeregister. Saken er under behandling i Skattedirektoratet og jeg kan derfor ikke gå nærmere inn i den konkrete saken nå.

Med hilsen
Kristin Halvorsen