Svar på spm. 789 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Svar på spørsmål 789 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev datert 20. april 2006 med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

"Norge vil i år bruke i overkant av 60 mrd. såkalte oljepenger. FrP ”brukte” i sitt alternative Statsbudsjett 2006 ca. 17 mrd. mer enn dette. Dette merforbruket er av flere sentrale politikere fra regjeringspartiene blitt karakterisert som uforsvarlig. Tall fra Finansdepartementet viser at oljefondet i 2030 vil være 9000 mrd. kroner. Dersom en legger handlingsregelen til grunn vil dette bety en oljepengebruk på 360 mrd. pr. år. Hvordan vurdere Finansministeren forsvarligheten av å bruke 300 mrd. mer om 25 år?”

Svar:
Anslag for utviklingen i kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens pensjonsfond) er beheftet med stor usikkerhet. Denne usikkerheten er bl.a. knyttet til det framtidige forløpet for produksjonen av olje og gass og til utviklingen i olje- og gasspriser. Siden tidlig på 1970-tallet har det vært flere markerte endringer i oljeprisen. Både det store oljeprisfallet i 1986 og nedgangen i 1998 kom uventet på de aller fleste. Tilsvarende var det en rekke aktører i oljemarkedet som antok at det lave prisnivået i 1998 ville holde seg i lang tid framover. Også i finansmarkedene er den framtidige utviklingen usikker.

I figur 3.5 i Nasjonalbudsjettet 2006 anslås forventet realavkastning av kapitalen i Statens Pensjonsfond – Utland på usikkert grunnlag til 8,8 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2030. Samtidig ble bruken av oljeinntekter i 2006, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, beregnet til 4,6 pst. av fastlands-BNP. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås dermed bruken av oljeinntekter å øke med 4,2 prosentpoeng fram mot 2030, tilsvarende noe i underkant av 0,2 prosentpoeng som årlig gjennomsnitt. I forhold til økonomiens størrelse antyder disse beregningene en gjennomsnittlig opptrapping i bruken av oljeinntekter over de neste 25 årene om lag på linje med den faktiske opptrappingen i løpet av de siste 30 årene, men noe langsommere enn gjennom de siste fem årene. Siden både den økonomiske aktiviteten og prisnivået øker over tid, blir det misvisende å sammenlikne 360 mrd. 2030-kroner med 60 mrd. 2006-kroner når en skal vurdere de økonomiske virkningene av økt bruk av oljeinntekter.

Handlingsregelen innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, anslått til 4 pst. Bruken av oljepenger vil dermed øke så lenge fondet vokser. Handlingsregelen sikter mot en jevn og forutsigbar innfasingen av petroleums­inntekter i norsk økonomi til et opprettholdbart nivå. Dermed legger den til rette for stabile forventninger i bl.a. valutamarkedet, og for at brå og unødig store omstillinger kan unngås.

Med hilsen

Kristin Halvorsen