Svar på spm. 902 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Svar på spørsmål 902 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev datert 19. mai 2006 med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

"Ifølge forsiktige anslag fra Finansdepartementet vil oljefondet (Statens pensjonsfond – Utland) i 2030 utgjøre 9000 mrd. kroner. Ifølge handlingsregelen vil man da kunne bruke 360 mrd. kroner pr. år over Statsbudsjettet. Samtidig blir det hevdet at dette ikke er nok til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser. Kan Finansministeren gi et anslag på hva Statens årlige alderspensjonsforpliktelser, etter at årlige innbetalinger fra arbeidsgiveravgift og trygdeavgift er trukket fra, beløper seg til i år 2030?”

Svar:
I figur 3.3 i Revidert nasjonalbudsjett 2006 er det gjengitt framskrivinger av statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden. Målt i faste 2005-kroner, anslås alders­pensjonsforpliktelsene ved inngangen av 2030 til 9500 mrd. kroner. Dersom det legges til grunn en gjennom­snittlig årlig konsumprisvekst på 2,5 pst. på lang sikt, kan alders­pensjons­forpliktelsene ved utgangen av 2030 anslås til 17 400 mrd. kroner, målt i løpende priser. Alders­pensjons­forpliktelsene er anslått som nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden. De anslåtte forpliktelsene vil dermed være lavere enn nåverdien av forventede framtidige utbetalinger av alders­pensjoner, siden beregningen kun inkluderer de rettighetene som på ethvert tidspunkt kan betraktes som opptjente. Anslagene ovenfor er basert på dagens pensjonssystem og middel­­alternativet i Statistisk sentralbyrås befolknings­framskriving fra 2002. Statistisk sentral­byrå publiserte i desember 2005 nye befolknings­­framskrivinger. Det har også blitt foretatt enkelte endringer i regelverket i folketrygden som vil ha betydning for de beregnede alderspensjonsforpliktelsene. Disse endringene vil bli innarbeidet når beregningene oppdateres i Nasjonalbudsjettet 2007.

I framskrivingene gjengitt i figur 3.3 i Revidert nasjonalbudsjett 2006 anslås kapitalen i Statens pensjonsfond på svært usikkert grunnlag til om lag 5600 mrd. 2005-kroner ved utgangen av 2030. Med en årlig konsum­prisvekst på 2,5 pst. på lang sikt kan fonds­kapitalen ved utgangen av 2030 anslås til i overkant av 10 200 mrd. kroner, målt i løpende priser. Kapitalen i Statens pensjonsfond anslås dermed å være langt mindre enn statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden.

Det norske pensjonssystemet er et utlikningssystem der utgiftene til pensjoner finansieres løpende over statsbudsjettet etter hvert som de kommer til utbetaling. Blant annet som følge av økt levealder ventes utgiftene til pensjoner, helse og omsorg å øke sterkt i årene framover. I Perspektivmeldingen fra Regjeringen Bondevik II (St.meld. nr. 8 (2004-2005)) ble det anslått at staten står overfor et udekket finansieringsbehov stigende til om lag 5½ pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2050 og om lag 8 pst. i 2060. Disse beregningene tok utgangspunkt i en videreføring av dagens pensjonssystem og forutsatte uendret dekningsgrad og ressursinnsats pr. bruker innenfor bl.a. helse, pleie og omsorg. Beregningene forutsatte at en relativt raskt vendte tilbake til 4 pst. banen for bruk av oljeinntekter og tok hensyn til alle offentlige ­inntekter og utgifter, inklusive statens inntekter fra arbeids­giveravgift og trygdeavgift. Beregningene er nærmere omtalt i Revidert nasjonal­budsjett 2006.

Med hilsen

Kristin Halvorsen