Historisk arkiv

Svar på spm. 969 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Aksje- og fondsgevinster

Stortingets presidentskap
Karl Johans gate 22
0026 Oslo


Deres ref


Vår ref


Dato

06/2964 SØ MaB

9.06.2006

Svar på spørsmål nr. 969 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev av 2. juni 2006 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter:

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Finansministeren:

For de fleste er overskuddsskatten ved realisasjon av aksje og fondsgevinster fra 0% til 28% avhengig av skjermingsgrunnlaget. En minstepensjonist må imidlertid betale opp mot 50% skatt på aksje- og fondsgevinster. Dette medfører at minstepensjonister som f.eks. har spart i fond over mange år blir skattet langt hardere enn alle andre når gevinsten skal realiseres. Synes Finansministeren det er riktig at minstepensjonister må betale opptil 50% skatt på sine kapitalinntekter mens de ”rike” slipper unna med halvparten?”

Svar:

Det er ikke riktig at minstepensjonister som faller under skattebegrensningsregelen skattlegges hardere enn andre. Hensikten med skattebegrensningsregelen er nettopp å redusere inntektsskatten for pensjonister med lave og midlere inntekter og formuer. Regelen innebærer at en enslig pensjonist med nettoformue under 200 000 kroner, kan ha en inntekt på om lag 125 400 kroner uten å betale inntektsskatt. En minstepensjonist uten formue og uten andre inntekter betaler altså ikke inntektsskatt.

Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over den skattefrie inntektsgrensen skattlegges med 55 pst. 1Fordelen avtrappes raskere for dem med høy formue, ved at 2 pst. av nettoformuen over 200 000 kroner blir lagt til inntekten. Pensjonister skattlegges imidlertid etter skattebegrensningsregelen kun dersom dette gir lavere skatt enn å bli skattlagt etter ordinære regler. Samlet skatt vil dermed aldri bli høyere som følge av skattebegrensningsregelen, og en kan derfor ikke si at disse personene blir skattlagt hardere enn andre.

Tabell 1 viser et eksempel på hvordan skattebegrensningsregelen virker for en enslig minstepensjonist med nettoformue under 200 000 kroner og kapitalinntekt på 20 000 kroner utover skjermet beløp. Denne personen vil betale 55 pst. skatt på de siste kronene han tjener, men vil få en reduksjon i samlet inntektsskatt på 12 150 kroner sammenlignet med ordinære regler.

Tabell 1 Inntektsskatt for en enslig minstepensjonist med nettoformue under 200 000 kroner og med kapitalinntekt på 20 000 kroner utover skjermet beløp. Med ordinære regler og med skattebegrensnings­regelen. 2006-regler

SKATT MED ORDINÆRE REGLER

Brutto pensjonsinntekt

111 473

Trygdeavgift (3 pst.)

3 344

-

Minstefradrag (24 pst.)

26 754

-

Personfradrag

35 400

-

Særfradrag for alder og uførhet

19 368

+

Kapitalinntekt utover skjermet beløp

20 000

=

Samlet nettoinntekt

49 951

Skatt på alm. inntekt (28 pst.)

13 986

Inntektsskatt med ordinære regler

17 331

SKATT MED SKATTEBEGRENSNINGSREGELEN

Brutto pensjonsinntekt

111 473

-

Minstefradrag

26 754

+

Kapitalinntekt utover skjermet beløp

20 000

=

Samlet nettoinntekt

104 719

+

Formuestillegg

0

=

Sum nettoinntekt og formuestillegg

104 719

-

Skattefri nettoinntekt

95 300

=

Inntekt over skattefri nettoinntekt

9 419

Inntektskatt med skattebegrensningsregelen (55 pst.)

5 181

Reduksjon i skatt med skattebegrensningsregelen

12 150

Med hilsen

Kristin Halvorsen