Svar på spørsmål nr. 369

Det vises til spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jørund Rytman til Finansministeren, spørsmål nr. 369, oversendt Finansdepartementet 20. januar 2006.

Spørsmål:

”Jeg viser til Finansministerens svar av 06.01.06 på mitt skriftlige spørsmål av 20.12.05 om hvorvidt foretakspensjonslovens begrep "overskudd" skal forstås som bruttooverskudd eller nettooverskudd hvilket fortsatt ikke synes avklart. Jeg reiser derfor problemstillingen på nytt men utdyper i begrunnelsen med et eksempel. Hvilken av de to metodene illustrert nedenfor ved eksempler er korrekt ut fra lovgivningen?

Begrunnelse:
Problemstillingen jeg stilte spørsmål om i brev av 20.12.05 synes fortsatt ikke avklart. Jeg anser det derfor nødvendig med et eksempel på overskuddsfordeling i praksis, slik det praktiseres i livselskaper og pensjonskasser:

Premiereserven for pensjonistene utgjør 200 mill, og for de aktive 500 mill. Brutto overskudd utgjør et år kr. 100 mill. Dette er oppstått som resultat av overskudd på pensjonistreserven og premiereserven for de aktive. Fra dette overskuddet bestemmer selskapets/pensjonskassens styre at det skal fratrekkes maksimal avsetning til egenkapital etc. på 35 % = kr. 35 mill. Videre besluttes det at det skal avsettes kr. 50 mill. til Tilleggsavsetninger. Det gjenstår da et nettooverskudd på kr. 15 mill, som fordeles prorata på de aktive og på pensjonistene utfra den %-andel disse to grupper har av samlet premiereserve. Det beløp som går til pensjonistenes overskuddsfond blir da 15x200/700 = kr. 4,3 mill. Dette skal brukes til oppskrivning av de løpende pensjoner. Resten kr. 10,7 mill går til premiefondet.

En alternativ metode vil være at man bruker proratafordelingen på bruttooverskuddet på 100 mill. Da blir det beløp som tilfaller pensjonistenes overskuddsfond = 100x200/700 = kr. 28,6 mill, Det er nettopp dette beløpet som er definert som ”pensjonistreservens andel av overskuddet”. Restoverskuddet er da kr, 71,4 mill, og herfra kan trekkes beløp som går til egenkapital, tilleggsavsetninger og premiefond.”

Svar:
Finansdepartementet ba 20. januar 2006 Kredittilsynet utarbeide utkast til svar på ditt spørsmål. Kredittilsynet oversendte utkast til svar til Finansdepartementet 24. januar 2006 (vedlagt). Kredittilsynet skriver i brevet blant annet:

”(…) Rytman tar utgangspunkt i et stilisert eksempel på en pensjonsordning, hvor premiereserven for ordningens aktive medlemmer utgjør kr 500 mill. og for pensjonistene kr 200 mill. Brutto overskudd utgjør et år kr 100 mill. Videre besluttes det at det skal avsettes kr 50 mill. til tilleggsavsetninger.

Avsetninger til tilleggsavsetninger er i regnskapsmessig forstand pliktige avsetninger og ikke overskuddsdisponering. Av de kr 100 mill. i "brutto overskudd" går således de ovennevnte kr 50 mill. til fradrag før de regler om overskuddsdeling som er hjemlet i forsikringsvirksomhetsloven (se finansministerens svar til Rytman av 6. januar 2006) kommer til anvendelse. Det pensjonsinnretningens styre kan beslutte, er dermed at (maksimalt) 35 prosent av de gjenstående kr 50 mill., dvs. kr 17,5 mill., kan avsettes til egenkapital og skatt. De gjenstående kr 32,5 mill. skal tilføres premiefondet og pensjonistenes overskuddsfond.

Når det så gjelder den innbyrdes fordeling mellom premiefondet og pensjonistenes overskuddsfond, tar denne utgangspunkt i de gjenstående kr 32,5 mill. som ikke tilfaller egenkapitalformål. Normalt vil det være grunnlag for å fordele dette beløpet pro rata etter de aktive medlemmers og pensjonistenes respektive andeler av premiereserven, slik Rytman også legger til grunn. Da tilfaller kr 9,3 mill. pensjonistenes overskuddsfond og kr 23,2 mill. premiefondet.

Ingen av de beregningsmetoder som anvises av representanten Rytman gir dermed riktig resultat i forhold til forutsetningens i eksemplet.”

Jeg håper dette eksemplet gir svar på ditt spørsmål.

Med hilsen

Kristin Halvorsen

Vedlegg: Brev fra Kredittilsynet av 24. januar 2006