Spørsmål nr. 428 fra stortingsrepresentanten Gjermund Hagesæter av 2. februar 2006

Jeg viser til brev av 3. februar 2006 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten Gjermund Hagesæter:

”Synes Finansministeren det er riktig at private offshore og maritime kurssentre i Norge skal ha vesentlig dårligere rammebetingelser enn sine offentlige utenlandske konkurrenter på grunn av at praktiseringen av den norske merverdiavgiftslovgivningen ikke harmoniserer med reglene i konkurrentlandene?

Begrunnelse:
Markedet innenfor offshore og maritim sikkerhetsopplæring er delt mellom norske private kurssentre, offentlige kurssentre og utenlandske kurssentre. Disse konkurrerer om de samme kontraktene med oljeselskapene. Det konkurreres først og fremst på pris.

Norske avgiftsmyndigheter anser de norske private kurssentrenes kursvirksomhet for å være undervisningstjenester som er unntatt for avgiftsplikt. De har således ikke krav på fradrag for inngående avgift, hvilket blir et fordyrende element i driften.

I motsetning til disse private kurssentrene vil fylkeskommunale skoler få merverdiavgiften kompensert, og avgiften vil dermed ikke være noen kostnad for verken de utenlandske aktørene eller de fylkeskommunale kurssentrene.

Praktiseringen fremstår som inkonsekvent og lite helhetlig.”

Svar:
I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til to forhold. Det ene gjelder det at merverdiavgiftslovgivningen i Norge skiller seg fra lovgivningen i konkurrerende land. Det andre gjelder den omstendighet at kun fylkeskommunale skoler får kompensert merverdiavgiften på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i offshore og maritim kursvirksomhet.

Det er riktig at norsk merverdiavgiftslovgivning er forskjellig fra avgiftslovgivningen i EU. Unntaket for undervisningstjenester i den norske merverdiavgiftsloven omfatter både offentlig og privat undervisning, og uten hensyn til formålet med undervisningen, det være seg utdanning, yrke eller hobby. Etter EUs sjette avgiftsdirektiv er det kun undervisning av barn og unge, skole- og universitetsutdanning samt yrkesrettet opplæring eller omskolering som drives av offentligrettslige institusjoner med dette som formål, som er unntatt merverdiavgiften. Undervisning i privat regi er også unntatt dersom den private institusjonen anses å ha samme formål. I Sverige er undervisningsunntaket noe snevrere enn i Norge. Kun yrkesutdanning innenfor rammene av ordinær skoleundervisning omfattes av unntaket, men ikke annen yrkesundervisning. I Danmark omfatter unntaket for undervisning ikke kursvirksomhet som drives på kommersiell basis og som retter seg mot virksomheter og institusjoner mv. EUs sjette merverdiavgiftsdirektiv inngår ikke i EØS avtalen.

At en tjeneste er utenfor merverdiavgiftsloven innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av denne. Motstykket er at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelse av varer og tjenester til bruk i unntatt virksomhet. Ovennevnte forskjell mellom merverdiavgiftslovgivningen i Norge og EU gjør dermed at norske (private eller fylkeskommunale) kurssentre innen offshore og maritim sikkerhetsopplæring ikke har samme rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelse av varer og tjenester til kursvirksomheten som konkurrerende aktører i EU. På den annen side slipper da de norske virksomhetene å legge utgående merverdiavgift på vederlaget for denne tjenesten.

Bakgrunnen for at unntaket for undervisningstjenester i Norge gjelder generelt, er redegjort for i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 om merverdiavgift (Merverdiavgiftsreformen 2001) kapittel 7.2.4.5. Siden det blant annet ville oppstå kompliserte spørsmål om fordeling av utgående og inngående merverdiavgift dersom en mindre del av undervisningstjenestene ble gjort avgiftspliktige, ble det ansett for å være den beste løsningen at unntaket for undervisningstjenester i all hovedsak ble gjort generelt. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 0. nr. 24 (2001-2002) avsnitt 3.2.3.

Når det gjelder det andre forholdet - fylkeskommunale skolers rett til kompensasjon for merverdiavgift - må dette ses på bakgrunn av at mye av virksomheten til kommunesektoren er utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder eksempelvis undervisning, helse og sosial omsorg. Når kommunene blir belastet med merverdiavgift ved kjøp av avgiftspliktige tjenester fra andre, kan merverdiavgiften bidra til at egenproduksjon av tjenester blir mer lønnsomt enn å kjøpe tjenestene eksternt.

Den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren framgår av lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven). Formålet med den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren er å nøytralisere merverdiavgiften ved kommuners kjøp av tjenester. Den generelle kompensasjonsordningen innebærer at kommunene og fylkeskommunene får kompensert merverdiavgiften på anskaffelse av i utgangspunktet alle varer og tjenester. Hensikten var å motvirke konkurransevridningene som en mente merverdiavgiften kunne gi opphav til i valget mellom egenproduksjon og kjøp av tjenester fra andre.

Som formålet tilsier er kompensasjonsordningen ingen støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er finansiert av kommunene selv, ved trekk i de frie overføringene fra staten. Kompensasjonsordningen er dermed provenynøytral for staten.

En generell kompensasjonsordning kan medføre nye konkurransevridninger mellom kommunale og private virksomheter når private virksomheter yter tjenester innen områder som ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten. Den generelle kompensasjonsordningen er derfor innrettet slik at private produsenter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt ansvar for innenfor helse, sosial og undervisning også er omfattet. Dersom den generelle kompensasjonsordningen skulle omfatte alle private og ideelle virksomheter som utfører tilsvarende oppgaver som kommunen, ville den bli meget omfattende. Av forarbeidene til kompensasjonsloven, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer kapittel 20.8.2.2, framgår det at ut fra hensynet til administrasjon og finansiering av ordningen samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene, ble det ansett nødvendig å begrense hvilke private virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 20 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.

Det er derfor riktig, slik som påpekt i spørsmålet, at private kurssentre som tilbyr offshore og maritim sikkerhetsopplæring, ikke er berettiget til kompensasjon for merverdiavgiften på anskaffelser til kursvirksomheten. Dette i motsetning til fylkeskommunale skoler som tilbyr samme form for undervisning. Som det følger av forannevnte er kommunale og fylkeskommunale berettiget til merverdiavgiftskompensasjon også på kommersielle virksomhetsområder.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, henvendte seg i desember 2004 til Finansdepartementet og ba om opplysninger om kompensasjonsordningen. ESAs henvendelse har både en side til statsstøtteregelverket og til spørsmålet om kryssubsidiering av kommersielle aktiviteter i fylkeskommunale skoler. Finansdepartementet har gitt ESA informasjon om ordningen.

Før forholdet mellom merverdiavgiften (herunder kompensasjonsordningen) og de aktuelle sikkerhetssentrene vurderes nærmere, ønsker jeg å avvente eventuelle nye innspill fra ESA. Per i dag er denne saken kun på stadiet for innhenting av informasjon.

Med hilsen

Kristin Halvorsen