Svar til spørsmål nr. 1282 (2006-2007) fra Stortingsrepresentant Per Kristian Foss

Spørsmål til skriftlig besvarelse - Spørsmål nr. 1282 (2006-2007)
Jeg viser til ditt skriftlig spørsmål av 20. juni 2007 om foreldrebetaling i barnehagen:

"Finansministeren hevdet i sin orientering om den politiske situasjonen på SVs landsstyremøte lørdag 16. juni at 7 000 barnehagebarn vil bli skjøvet ut av barnehagene ved en økning i foreldrebetalingen på 300 kroner per måned. Kan statsråden redegjøre for hvordan dette antallet fremkommer og kan statsråden dokumentere at det for mødrene til 7 000 barn ikke vil lønne seg å gå ut i inntekstgivende arbeid ved en slik prisøkning?

Begrunnelse:
Statsråden hevder at finansdepartementets fagfolk har beregnet seg frem til at 7 000 barn ikke lenger kan gå i barnehage ved et prispåslag på 300 kroner per måned.
Gitt at vi idag har mangel på arbeidskraft, at det fremdeles er barnehagekøer i flere kommuner og at de som det her snakkes om forutsettes å ønske å jobbe mens barna går i barnehage, finner vi grunnlag for å be om dokumentasjon for at en økt foreldrebetaling gjør det ulønnsomt å gå ut i arbeid ved en økning på 300 kroner per måned i egenbetaling. Vi ber også om en nyansering av beregningen gitt det faktum at en rekke kommuner gir behovsprøvd foreldrebetaling til de familier som har særlig dårlig råd."

Finansdepartementets svar:
På SVs landsstyremøte den 16. juni 2007 sa jeg at 7 000 barn skyves ut av barnehagen dersom maksimalprisen på foreldrebetalingen for en barnehageplass øker med 300 kroner per måned. Med dette mente jeg at dersom prisen for foreldrebetaling øker med 300 kroner per måned vil etterspørselen etter barnehageplasser reduseres med 7 000 barn i alderen ett til fem år.
Anslaget for etterspørselseffekten er basert på en undersøkelse gjennomført av ECON på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2007. ECON anslår at en reduksjon i maksimalprisen med 500 kroner per måned innen 2008 øker etterspørselen etter barnehageplasser for barn i alderen ett til fem år med fire prosentpoeng, noe som utgjør om lag 11 500 barn i 2008. ECON har ikke i sin undersøkelse gjort en vurdering av hvordan etterspørselen vil påvirkes av økte priser. Dersom man imidlertid forutsetter en parallellitet i reduksjon og økning i foreldrebetalingen, kan det på usikkert grunnlag anslås at en økning i maksimalprisen på 300 kroner per måned kan medføre at etterspørselen etter barnehageplassser reduseres med 7 000 barn i alderen ett til fem år.

Kommunene er for øvrig i dag pålagt å ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. I henhold til forskrift om foreldrebetaling i barnehager skal kommunene sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30 pst. søskenmoderasjon i foreldrebetaling for andre barn, og minimum 50 pst. for tredje barn eller flere barn. Foreldre som har friplasser vil ikke berøres av en prisøkning på barnehageplass, mens de med lav inntekt eller søskenmoderasjon vil få noe økt foreldrebetaling. Økningen vil dermed reelt være noe mindre enn 300 kroner per måned.

En økning i foreldrebetalingen for barnehageplass vil innebære en økning i kostnaden ved å arbeide for personer som er avhengig av barnehageplass for å delta i yrkeslivet. For husholdninger med lav inntekt kan det å ta barna ut av barnehage være det beste alternativet. Økt pris på barnehageplass gjør også andre former for barnepass, for eksempel å passe barna selv, relativt billigere.

For de aller fleste foreldre vil en full barnehageplass også være det beste alternativet selv etter en prisøkning. For noen husholdninger vil prisøkningen imidlertid være nok til at man vil vurdere andre alternativ. For husholdninger med lav inntekt og flere barn kan en økt foreldrebetaling føre til at kostnaden for å delta i arbeidslivet blir for høy, og at det er bedre å gå ut av arbeid og passe barna selv. Dette har sammenheng med at ulike trygde- og stønadsordninger kan være et alternativ som innebærer relativ liten nedgang i inntekt, særlig for husholdninger med flere barn.

Med hilsen

Kristin Halvorsen